Ungdom på vestkanten drikker og ruser seg mest. De går for lett under radaren.

Vi trenger oppsøkende ungdomsarbeid på Oslo vest.

Nylig ble Ung i Oslo 2023 lansert. Ungdom fra byens mest velstående områder – Vestre Aker, Frogner og Ullern – drikker fortsatt mest.

Mest bekymring knytter det seg til økingen i bruk av kokain. Her ligger sentrum vest med St. Hanshaugen og Frogner høyt.

Grorud, Alna og Stovner på Oslo øst ligger fortsatt lavest når det gjelder bruk av både alkohol, cannabis og kokain.

Hva med resten av Oslo?

Oslo viste tidlig vei for det oppsøkende ungdomsarbeidet i Norge. Uteseksjonen ble opprettet i 1969, og de utviklet en særegen metodikk for å møte ungdom i risikosonen.

Jeg har fått følge dem når de har patruljert i sentrum øst og opplevd hva et godt trenet blikk kan se: et par søkende «nye» fjortenårige jenter i krysset mellom Storgata og Brugata, en «ny» gutt med minoritetsetnisk bakgrunn som selger cannabis på Vaterland.

Så den varsomme tilnærmingen, tilbudet om en samtale dagen etter. Tilbake til hovedkontoret og en oppsummerende «diagnose»: Hvor alvorlig var bildet med de to jentene? De bør nok kontaktes. Hvem patruljerer i morgen?

Uteseksjonen har sentrum øst som ansvarsfelt. Et større område rundt Oslo S har over tiår tiltrukket seg sårbar ungdom fra andre deler av Oslo, fra andre deler av landet.

Hva med resten av Oslo? Hvem har ansvaret? Det er lagt til den enkelte bydel.

Mitt inntrykk er at bydelene øst i byen har tatt mye mer ansvar for dette arbeidet enn de som ligger vest i byen. Antagelig skyldes det at vi ikke tenker på ungdom fra velstående Oslo vest som «sårbare». Men det kan de være.

Akutte skader

De alvorligste skadene knyttet til alkohol i disse aldersklassene er de akutte: festvoldtektene, slagsmål og vold, fall fra en balkong i fylla, hodeskader fordi sykkelen veltet.

Jo mer fyll, desto flere skader.

Nytt av året er det at vi har fått dokumentert hvordan hard festing også drar med seg kokain.

Blant de guttene som har drukket seg beruset flere enn ti ganger siste år, har 35 prosent også prøvd kokain. Det er liten tvil om at festkulturene på Oslo vest, ofte forsterket av dyre russebusser, er en sone for intensiv fyll, men også for utprøving av et svært farlig rusmiddel.

Hvordan får ungdom fra vestkanten tak i illegale rusmidler?

Som del av den store Promenta-satsingen på Universitetet i Oslo har ph.d.-stipendiat Eirik Jerven Berger studert dealing på Oslo vest.

Mange har tenkt at det neppe kan være bydelens egne ungdommer som står for salget. Men de dealerne han snakket med, hadde vokst opp på Oslo vest, ofte i familier høyt på den sosiale rangstigen.

Mange hadde hatt en lett vei til gode inntekter i omgivelser med mye penger og lite politinærvær.

Vi vet at prognosen til de som begynner å deale, kan være dårlig.

Ny byråd, ny politimester

Den ondartede kombinasjonen av mye alkohol og illegale stoffer finner du altså særlig i sentrum vest. Dette bør undersøkes skikkelig.

Min gjetning er at området rundt Majorstuen, ned Bogstadveien, rundt Bislett samt en bred sone rundt Solli Plass kan komme til å bli vurdert som et område med høy risiko for ungdom.

Uteseksjonen har allerede satt i gang et arbeid i Slottsparken, hvor det nå er et miljø av cannabis-utprøvende ungdommer. De speiler ironisk nok starten på det hele – hippiene som samlet seg for å røyke hasj «i parken» sommeren 1967.

Det særpregede ved kokain er den tette koblingen til mye alkohol og den fuktige utelivsscenen. I hele indre Oslo vest er det tett av barer og puber.

Det tradisjonelle oppsøkende arbeidet mot ungdom på gaten bør derfor suppleres med forebyggende innsats direkte mot utestedene. Det har ikke Uteseksjonen erfaring med. Derimot hadde Oslopolitiet lenge en egen avdeling kalt Etteretning Uteliv.

Jeg fikk anledning til å følge dem noen kvelder. Det var slående hvordan de også hadde et særegent blikk for voldelige konflikter under oppseiling, brudd på regelverket og manglende alderskontroll. De jobbet på en «myk måte», fikk ansatte i utelivet i tale.

Avdelingen er lagt inn under en ny seksjon i politiet, men kompetansen finnes fortsatt.

Hva kan gjøres med russebussene?

Usman Mushtaq (Ap) har i fire måneder vært byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo. Rusfeltet hører inn under ham. Ida Melbo Øystese har like lenge vært politimester i Oslo. Hva om de snakker sammen og tar felles ansvar for et bedre ungdomsmiljø i Oslo vest?

I så fall bør de også snakke om russebussene: De har over tiår vært en frisone for utagerende og intensiv fyll. Antagelig trekker de nå med seg kokain.

Jeg mener man bør utvikle forebyggende arbeid direkte mot vestkantskolene med flest russebusser.

Når rullingen starter neste vår, bør det drives oppsøkende arbeid inne i russebussene. Man vil møte ungdom som er mer selvbevisste enn de sårbare ungdommene man er trent i å snakke med i indre Oslo øst.

Man vil trenge ny kompetanse og vil måtte justere og finslipe virkemidlene Uteseksjonen allerede har.

Hva kan politiet gjøre? Spaltist Marianne Marthinsen presenterte her i avisen en fiffig metode for å kvitte seg med de håpløse russebussene: Man kan justere kjøretøyforskriftens paragrafer knyttet til lyd og setebelter. Med strengere regulering mister nok bussene mye av appellen. Da nærmer vi oss politiets virkefelt. De har sikkert kompetanse som kan brukes.

Bruken av alkohol og illegale rusmidler er altså høy blant ressurssterk ungdom vest i byen. Skadene i rusens kjølvann er oftest større hos dem med dårligere levekår øst i byen. Vi bør derfor ikke redusere innsatsen i Oslo øst. Likevel kan vi ikke lenger overse åpenbare rusrelaterte problemer hos ungdom fra et samfunnssjikt vi vanligvis ikke bekymrer oss så mye for.