Nå er prognosen klar. Blir det skikkelig vinter i år?

Nå er det minusgrader over store deler av landet. Det betyr ikke at vi kan forvente en hvit jul. Her er ekspertenes prognose.

Sannsynligheten for at desember 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016): 61 prosent.

Snø, sludd og regn. Og ulykker. Det var mandagen for Sør-Norge. Mye er usikkert i dagens verden, men at sesongens første kuldeperiode fører med seg kaos, det består også i år.

Etter en litt hustrig morgen er det kanskje flere som har hørt: Vinteren er her, er den ikke?

Og det naturlige oppfølgingsspørsmålet når desember banker på døren: Blir det hvit jul i år?

Heldigvis finnes det noen som gjør sitt beste for å gi gode svar på de værspørsmålene. Climate Futures er et senter for langtidsvarsling av vær og klimarisiko i Norge. De har nå kommet med sin værprognose for desember og januar.

Detaljene kommer vi tilbake til, men det «viktigste» spørsmålet først: Blir det hvit jul i år?

Hvit jul?

Erik Kolstad er klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret og leder ved Climate Futures. De bruker tilstanden i havet og atmosfæren frem til 1. november til å anslå hvordan desember været kan bli. Med understrekning på kan.

For dette er lange prognoser, og det er ikke sikkert det blir slik. Men for dem som liker litt informasjon bedre enn ingen informasjon, her kommer prognosen for snø i desember:

– Prognosene antyder at desember blir ganske mild i forhold til årstiden. Så det betyr jo at det er mindre sannsynlig med hvit jul enn når vi varsler en kald desember, sier Kolstad.

Så da blir det ikke hvit jul, da?

– Det betyr ikke det. Det kan bli hvit jul, sier Kolstad, og bruker november som eksempel:

November startet veldig mildt, med mange plussgrader i fjellet flere steder. Men nå har det vært kaldt i flere dager.

– Så det kan bli en mild desember, men så kan vi være heldige og kuldeperioden kan treffe julen. Da kan det bli hvit jul, sier han.

Og strømprisene?

For Norge sett under ett er det mest sannsynlig at det blir varmere enn normalt. For Nord-Norge kan det også bli våtere enn det som er vanlig.

– Men signalene er relativt svake, understreker Kolstad.

I Europa tyder prognosene på at det blir kaldt i deler av Tyskland, Frankrike og Polen. Og det skal blåse mindre.

– Hvis det skulle bli tørt i Sør-Norge, kaldt i deler av Europa og lite vind der hvor vindparkene ligger, kan det ligge til rette for økte strømpriser, sier Kolstad.

– Usikkerheten er selvfølgelig veldig stor, men hvis varselet slår til, er ikke det gode nyheter med tanke på strømprisen. Vi får håpe den delen ikke stemmer.

Sannsynligheten for at desember 2022 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).

Tre norske byer

Til sammen bygger prognosene fra Climate Futures på totalt 213 scenarioer fra flere modeller.

De har presentert funn fra tre byer for desember:

Bergen: Det mest sannsynlige er at det blir en varm og våt desember. Sannsynligheten for dette er større enn vanlig.

Tromsø: Her viser prognosen at det blir våtere enn normalt. Og mest sannsynlig også varmere.

Oslo: Her blir det mest sannsynlig mildere. Men det er usikkert om det blir vått eller tørt. Sannsynligheten for at det blir både vått og kaldt, altså en snørik desember, er bare 12 prosent.

Prognose for akkumulert nedbør (y-akse, i millimeter) og gjennomsnittlig temperatur (x-aksen, i grader) i desember 2022 i Oslo. De blå prikkene viser hver av de 213 modellprognosene. De svarte sirklene viser målt temperatur og nedbør i desember hvert år siden 1990-tallet. De svarte linjene viser gjennomsnittlig temperatur for perioden 1993–2016, som er modellenes referanseperiode. De blå linjene viser gjennomsnittet av modellprognosene. De gule linjene viser forventet nedbør og temperatur i desember 2022 i henhold til en lineær trend de siste tiårene. Teksten i de fire boksene sier hvor stor andel av prognosene som finnes i hver kvadrant i forhold til referanseperioden, og tallene i parentes angir hvor stor andel som vanligvis finnes i hver kvadrant.

Og hva med resten av vinteren? Blir det ikke ski og skøyteføre i år?

– Blir det en mild vinter, så må man et stykke opp i fjellet før det kommer snø. Men ofte når det er mildt, er det også nedbør. Så de milde vinterne med lite snø i lavlandet kan bety veldig mye snø i høyfjellet, forklarer Kolstad.

– En trend

Det er én ting Climate Futures påpeker hver gang de publiserer et nytt varsel:

Det har vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet.

  • Det blir gradvis mer sannsynlig med høye temperaturer
  • Trenden med «våt og varm» fortsetter også i 2022

Verden har akkurat lagt bak seg et klimatoppmøte. Få klimaforskere tror at man klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Jo mindre vi reduserer utslipp av drivhusgasser, desto mildere og mer regnfulle vil vintrene bli, sier Kolstad.

Sannsynligheten for at januar 2023 blir varmere enn normalt (der normalen er gjennomsnittet i referanseperioden 1993–2016).

Hans-Olav Hygen er klimaforsker. Til Aftenposten har han tidligere sagt at vi må venne oss til at vinteren på Østlandet er «av og på».

– For noen år siden varierte temperaturen om vinteren mellom minus 4 og minus 10. En del år fremover blir det normalt med variasjon mellom noen plussgrader og minus 8.

Da Hygen ble utfordret til å se for seg Oslo-vinteren i 2052, sa han følgende:

Ski blir eksotisk.