Naturtap som følge av Norges forbruk er ukjent
Vegar Johansen og Sintef skyver fagmiljøet vårt på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) foran seg når de forsvarer seg mot Øystein Sjølies kritikk av en Sintef-rapport. Rapporten, bestilt av Naturvernforbundet, viser angivelig at press på global biomangfold som skyldes Norges forbruk, er tredoblet siden 1995.
Det er riktig at mye av Sintef-rapporten oppsummerer forskningsartikler i internasjonale fagtidsskrifter, herunder artikler fra industriell økologi ved NTNU. Sjølie kritiserer imidlertid en analyse av Norges bidrag til naturtap som ikke er belyst i de underliggende rapportene.
Artiklene det refereres til, undersøker globale forhold, hvor Norge er en liten brikke i verdensøkonomien. Det brukes en database som beskriver verdens økonomi og ressursbruk med mange millioner datapunkter.
Vår forskningsgruppe har sammenstilt dataene av ulike kilder. Vi kan ikke ta ansvar for kvaliteten av enkelte datapunkter. Data om landbruk, som FNs matvareorganisasjon FAO har innsamlet fra medlemsland, har enkelte hull og inntastingsfeil. Dataene bør derfor brukes med omhu.
Sjølie sier at det må være feil at Norges bidrag til naturtap har økt mens EUs har minsket. Dette er imidlertid ikke en rimelig sammenligning: Norge importerer halvparten av matvarene, mens EU stort sett er selvforsynt.
Landbrukets naturpåvirkning varierer avhengig av lokasjon. Opprinnelsesland kan skifte fra år til år og gi store variasjoner i naturtap. Derfor er det fullt mulig at både naturtap og dets utvikling er forskjellig fra EU.
I startåret for databasen, 1995, er det større hull i FNs landbruksdata enn senere. Det er ikke riktig å sammenligne 1995 med 2000 eller senere. Konklusjonen som Naturvernforbundet poster, har mangelfull vitenskapelig støtte.
Jeg mener at Sjølies kritikk er på sin plass, selv om han tar feil i enkelte punkter. Han har rett i at Sintef fremstiller beregningsresultater som konklusjoner uten at de gir nødvendig faglig vurdering. Forskning som brukes i offentlig debatt, må tåle den type kritisk gjennomgang.
Edgar Hertwich, professor i industriell økologi, NTNU
