Den står i like skarp kontrast til de sobre murbyggene i myke pastellfarger, som til den føderale etterretningstjenestens strenge og harde arkitektur.

Arkitekten kaller det en gjenspeiling av en berliners natur.

– En safir er røff, den er tøff, den er bestandig og modig. Det er også karakteristikken av Berlin og berlinere, sier Daniel Libeskind.

«Safiren» er det første leilighetskomplekset arkitektkontoret med samme navn, Daniel Libeskind, har tegnet i Berlin.

Ved siden av å være et syv etasjers tredimensjonalt bygg med 73 leiligheter og penthouseleiligheter med glasstak på toppen, er det én annen ting som gjør «Safiren» i Chausseestrase ekstraordinær: Fasaden renser seg selv og byluften.

Renser seg selv og byluften

Når solen skinner på «Safiren» foregår et forvirrende fargespill, der flisene i det ene øyeblikket er sølvfarget, og i det andre gullfarget. Men under fasaden pågår det en usynlig, og langt mer interessant prosess.

Fordi steinflisene er dekket med et lag titandioksid er bygget i stand til å rense seg selv og luften.

I kontakt med UV-lys gjør nemlig oksidet helsefarlige stoffer fra biltrafikk, som NOx og SOx, om til oksygen.

Titandioksid har mange bruksområder, blant annet i solkrem. Der er dens funksjon å absorbere UV-strålene og omdanne dem til varme. Innenfor byggeindustrien er titandioksid et relativt nytt tilskudd.

I tillegg til å rense luften, vasker bygget også seg selv. Når UV-strålene treffer bygget, brytes skitten ned. Ved neste regnskur vaskes støvet bort.

Fyller tomme tomter etter krigen

– Ideen var å utvikle en stein, og ikke en konservativ bygning, forklarer arkitekt Jochen Klein.

Han har ledet prosjektet sammen med arkitekt Daniel Liebskind. Liebskind er et kjent navn for berlinere, og er mest kjent og ikke minst anerkjent for å ha tegnet det jødiske museet som sto klart i 2001.

– Berlinere elsker ham. Daniel var viktig for berlinere etter hans bidrag med det jødiske museet.

ANERKJENT: Daniel Liebskind er et kjent navn for berlinere. Det var han som tegnet Det jødiske museet.
MARKUS SCHREIBER / TT / NTB scanpix

Berlinere er fornøyd med Liebskinds siste tilskudd til byen.

– Folk føler de får utbytte av den. De har supermarked i første etasje, samtidig som det renser luften, sier Klein.

«Safiren» har også fylt en annen viktig funksjon i Berlins byrom. Selv over 70 år etter andre verdenskrig står mange tomter i byen tomme, som åpne sår etter bombingene.

– Det er begynnelsen på et nytt nabolag og dette bygget skaper liv i området fordi det skiller seg ut fra den andre arkitekturen, sier Klein.

Kan fjerne utslipp tilsvarende 70 biler

Forskningsleder ved SINTEF, Christian Simon jobber med å optimalisere titandioksid til bruk i bygningsmaterialer. Ifølge ham finnes det foreløpig ingen målinger som kan slå fast effektiviteten til titiandioksid som luftrenser.

– I et lukket system vet vi at det fungerer bra, men der har du ikke parametere som regn og vindforhold som vil være med og påvirke effektiviteten, sier han.

Simon forteller at beregninger fra produsenter viser at 1000 m² fasade dekket med titandioksid kan bidra til å fjerne NOx som er produsert av 70 biler pr. dag.

Men titandioksid er på samme måte som et solcellepanel, avhengig av hjelp fra solen.

– Solen ligger lavere i horisonten i Norge, og det blir mindre effektivt når du har mindre sol.

– Solcellepanel er vel utviklet til å være effektive under dårligere lysforhold, kan man gjøre det samme med titandioksid?

– Vi jobber med utvikling av andre materialer som kan være effektive med mindre sol, sier Simon.

Andre stoffer kan være titandioksid blandet med for eksempel sinkoksid.

– Har titandioksid andre attraktive egenskaper som bygningsmateriale?

– Fargen og utseendet er viktig, og det er veldig mye brukt som pigment, fordi det reflekterer alt lys.

– Vil vi se økt bruk av titandioksid i byggeindustrien i fremtiden?

– Det er mye diskusjon om effekten på disse byggene, man har ikke klart å måle hvor effektivt det er. Bilene i dag slipper dessuten ut mindre nox og det jobbes på flere fronter for å bedre byluften. Men det vil ta tid før dieselbiler forsvinner helt, og frem til da kan titandioksid i bygg være et godt tiltak, sier Simon.

REFLEKSJON: Med sine skarpe kanter og glatte flater blir lysrefleksjonen enda mer effektiv.
Thomas Kolbein Bjørk Olsen
OVER 3000 FLISER: Tilsammen 3600 fliser gikk med til å dekke de 2600 m² som utgjør Safiren.
Thomas Kolbein Bjørk Olsen
KANTETE: Bygget har fått navnet på grunn av formen, kantete som en kuttet safirsten.
Thomas Kolbein Bjørk Olsen
HJEM OG KJØPESENTER: Safiren huser 73 leiligheter, i tillegg til kjøpesenteret i første etasje.
Thomas Kolbein Bjørk Olsen