Kirsten Falch skrev i en kronikk i Fædrelandsvennenat hennes hjem aldri ville egne seg i en boligreportasje, fordi hun lever blant hauger av sko i gangen og gamle minner fra mange generasjoner.

Men slike hverdagshjem er jo nettopp det som er et hjem.

— Ha-ha, vil dere komme hit? Ja, bare kom! Men ikke før halv fire, for jeg må rekke hjem fra jobb.

Kirsten Falch (52) bor i en leilighet i en firemannsbolig i Vågsbygd i Kristiansand sammen med de to sønnene sine på 12 og 14 år. Til hverdags beskytter de salongbordet som er arvet av tante Ebba, med voksduk, men ellers er det ikke så mange regler om «kan ikke» og «må ikke».

INTERIØRSKAMMEN: I en kronikk i Fædrelandsvennen tok Kirsten Falch et oppgjør med de uoppnåelige hjemmene i boligreportasjene. - Jeg tror nok noen kjenner på interiørskammen, sier hun.

Børre Eskedahl

Får villafølelse uten villa:

Og det er lov å spise ketchup i sofaen fra samme tante Ebba, den som hun og onkel Bjørn kjøpte under krigen.

— Sofaen er vond å sitte i, men den har liksom alltid fulgt familien. Jeg hadde tenkt å kjøpe ny i vår, men jeg endte i stedet opp med ei ny harpe, ler tobarnsmoren.

Kan kjenne på interiørskammen

Leiligheten til Kirsten er verken spesielt moderne eller fancy, det er rett og slett bare en helt vanlig leilighet med hverdagsrot og gamle møbler og kjære minner.

Og nettopp derfor blir hun litt provosert når hun ser reportasjer av store, lekre hjem, fordi hun mener det forvrenger virkeligheten litt.

HELT VANLIG LEILIGHET: Bak denne døren skjuler det seg en helt vanlig families helt vanlige leilighet. Og det er mer enn godt nok.

Børre Eskedahl

GODT NOK: - Hvis mitt hverdagshjem kan være med på å få andre til å tenke at de har et hjem som er godt nok, blir jeg glad, sier Kirsten.

Børre Eskedahl

— Når en ser alle disse striglede og pene hjemmene, hvor det nesten ikke ser ut som det bor folk, tror jeg mange kan kjenne på interiørskammen. Den følelsen av at jeg ikke har det fint nok, og at jeg nesten ikke tør invitere gjester fordi jeg ikke har sitteplasser til alle. Vet du hva? Det er så trist, derfor vil jeg prøve å bryte ned noen tabuer, fastslår tobarnsmoren og setter seg bestemt ned i sofaen fra tante Ebba.