Bolig

De fikk ikke bygge stort nok. Løsning? Et påbygg som kan trekkes ut fra 54 til 72 kvadratmeter.

Huset ligner et eventyrdyr. Det trekker hodet inn i skallet når temperaturen synker.

Når bygningen er trukket ut, bor man over vannet i bekken. – Det gir en spesiell følelse av å være ett med naturen, sier arkitekten.
  • Lena Eidem

Dypt inne i den Värmlandske urskogen dukker det opp noe som ved første øyekast ser ut som et gigantisk neshorn. Under hodet til skapningen fosser en bekk muntert frem, og bak trærne glitrer den lille innsjøen Øvre Gla.

Bygningen går under navnet Dragspelshuset. Det betyr trekkspill på norsk. Det ble tegnet som sommerhus til familien av de nederlandske arkitektene Boris Zeisser og Maartje Lammers i 2002. Og det kan forlenges fra 45 til 72 m² på et blunk.

Men hva i all verden fikk et nederlandsk arkitektpar til å bygge noe som dette? Og akkurat her?

Bygningen ble oppført av et arbeidslag bestående av familie og venner.
«Snuten» på huset kan skyves inn ved hjelp av et system på skinner og hjul, som et trekkspill. Derfor kalles huset for Dragspelshuset.

Arkitektens våte drøm

– Helt siden jeg var en liten gutt, har jeg tilbrakt mange sommerferier på en hytte i Dalsland, svarer den prisbelønte arkitekten.

– Og jeg liker landskapet. Så da jeg selv stiftet familie, fikk jeg lyst på noe eget i nærheten.

Han forteller at det startet med at han så en annonse i avisen: «Huset i seg selv er ikke mye verdt, men beliggenheten er fantastisk. Kom å se, og du vil forelske deg», sto det.

Det viste seg at tomten lå langt unna all sivilisasjon. På tomten var det en liten fiskerhytte fra 1800-tallet.

Den manglet både vann og elektrisitet. Og var altfor liten for en familie på tre. Men beliggenheten var fantastisk. Og best av alt: Tvers over tomten, tett på hytta, fosset en liten bekk ned mot innsjøen.

– En av grunnene til at jeg ble arkitekt, var Falling water house, tegnet i 1936 av arkitekten Frank Lloyd Wright. Det er bygget rundt en foss, og det er i dag blitt et arkitektonisk ikon. Jeg har alltid vært fascinert av hvordan man kan integrere arkitektur i naturen. Og her så jeg en mulighet, forteller Zeisser.

Skjelettet og det meste av interiøret er i malmfuru. Det finnes over hele Sverige og er et bærekraftig materiale for bruk i konstruksjonen av boliger og sommerhytter.
Bygningen ble oppført av et arbeidslag bestående av familie og venner.

Uventet hindring

Men å få bygge en større bolig på denne tomten skulle vise seg at var alt annet enn enkelt.

I henhold til svensk byggeforskrift er det ikke tillatt å bygge nytt langs innsjøer. Det kan gjøres unntak hvis det er et tilbygg til en eksisterende bygning, og ikke for stort. Men man får heller ikke bygge for nær eiendomsgrensen.

I dette tilfellet gikk grensen langs en bekk. Bygningen måtte derfor ligge minst fire meter fra bekken.

Da ble det ikke mye plass igjen å bygge på.

De to arkitektene satte seg ned ved tegnebrettet. De så for seg tre alternativer.

– Å bygge noe firkantet og moderne med masse glass droppet vi med en gang. Og den svenske klassiske «rød med vita knutar- hyttestilen» kunne vi for lite om, sier Zeisser.

Da gjensto å bygge noe som ville gjøre et så lite inngrep i naturen som mulig. Og bli nesten usynlig, sett fra sjøen.

Siden bygningen bare brukes i fire til seks uker i året, på et så vakkert og uberørt sted, var det viktig for familien å lage en bygning som kunne forsvinne inn i omgivelsene. Derfor brukte de rød sedertre på fasaden. Den gråner til fargen på de omkringliggende bergartene.
Om vinteren trekkes den bevegelige delen inn og blir godt beskyttet av bygningens «hud».

De tegnet en røff skisse. Og i 2002 samlet de familie og venner og dro til Värmland for å bygge.

– Noen løsninger ble også til mens vi bygget, sier arkitekten. Han legger til at det var mange byggekyndige venner med på prosjektet.

De nærmeste årene gjentok gjengen dette regelmessig. Og så sto hytta der, ferdig til bruk. Med en 54 m² stor tilknyttet bygning som kunne trekkes ut med ytterligere 18 m², over det brusende vannet i Kopparebäcken.

– Perfekt! Neshornet som ble en sommerfugl.

– Bygningen kan bokstavelig talt tilpasse seg miljøet avhengig av værforhold, sesong eller antall beboere, sier Zeisser.

Han viser med hånden hvordan den kan brette seg ut som en sommerfugl. Vinduene åpnes bredt, og på kanten av den bevegelige delen kan man sitte og lytte til bekkens brus. Et brus som fyller hele rommet.

Om vinteren trekkes bygningen inn til en kokong. Den blir kompakt med dobbel «hud» mot kulden. Og hytta er tilbake til de 54 m² som er tillatt. Arkitekten smiler stolt.

Zeisser er spesielt stolt av mekanismen:

– Den uttrekkbare delen går på hjul som glir på en type jernbaneskinner. Og den funker like fint nå som for 20 år siden.

Han forteller at de tygget litt på hvordan de skulle få gulvet, som går under kjøkkenet, til å trekkes ut uten at kjøkkenet flyttet på seg.

– Men det løste vi ved å sette hjul også under kjøkkendelen, sier han.

25 reinsdyrskinn dekorerer veggene og gir ekstra isolasjon.
Her ved sjøen har familie og venner kost seg nesten hver sommer de siste 20 årene.

Neshorn med lite fotavtrykk

Huset er bygget av sertifisert tre. Det miljømessige fotavtrykket er lite. Mat lages ved hjelp av propangass, oppvarming skjer med en vedfyrt ovn. Den gammeldagse utedoen ligger bak trærne, og all belysning drives av solcellepaneler.

Vann til både vasking og matlaging hentes fra sjøen. Vannet til badestampen kommer fra bekken og varmes opp av en undervanns-vedovn.

Fasaden er kledd med shingel i rødt sedertre. Det er nå grånet, og innerveggene i den uttrekkbare delen er dekket med reinskinn.

– Vi ble inspirert av den samiske kulturen i Nord-Skandinavia, og reinskinn fungerer utmerket som isolasjon, sier arkitekten.

Grunnkonstruksjon.
Huset i sammentrukket tilstand.
Huset i uttrukket tilstand.

På listen over «100 best designs of the world»

Kjølige netter gjorde det tidlig klart for familien at de i tillegg ville trenge en god varmekilde. Rundt hytta sto skogen tett. Den ga god tilgang til fyringsved. De bygget derfor et solid ildsted og en skorstein. For å få sollys inn i hytta laget de også store organisk formede vinduer.

Fra utsiden lignet det nå mer et neshorn enn et hus. Det fikk et eget liv og en personlighet som ble elsket av familie og venner i to tiår.

Men hvor usynlig huset ble, kan muligens diskuteres.

Dragspelshuset har vakt stor oppsikt i mediene både i Sverige og internasjonalt, og det har deltatt i flere utstillinger. I 2005 havnet det på top 100-listen til det fornemme amerikanske magasinet Interior Design.

Her ved sjøen har familie og venner kost seg nesten hver sommer de siste 20 årene.

Solgte hjertebarnet

Men alt har sin tid. Etter 20 år med nydelige somre i Dragspelshuset har Zeisser nå solgt det.

– Det var med sorg i hjertet, men livet forandrer seg, sier han.

– Da vi bygget huset, bodde vi midt inne i en hektisk by. Vårt behov for fred og ro var stort. Det fant vi der, i skogen ved vannet. Men så skilte jeg og Maartje lag. Ny familie og ny bolig ved kysten i Nederland gjorde mitt behov for å reise helt til Värmland på ferie mindre. Nå kan vi gå rett ut på svaberget der vi bor.

Han forteller at den nye eieren av Dragspelshuset er en lokal bedrift. De skal bruke det som feriested for bedriftens ansatte, men ønsker å beholde husets spesielle karakter.

– Det er fint. Huset er et hjertebarn for meg. Det var vemodig og litt trist å skilles fra det, men godt å vite at det blir ordentlig tatt vare på, sier Zeisser.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Bolig