Norges nest største bank avviser flere boliglåns-kunder

- Vi synes de strekker strikken litt for langt.

– Vi sier nei til flere nå enn vi gjorde tidligere, sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge.

Mange vil låne mye i et Norge med rekordlave renter og bratt stigende boligpriser.

Onsdag la Storset frem 2016-resultatet for hele det nordiske konsernet og for virksomheten i Norge:

• Med unntak av doblede tap, særlig knyttet til oljenæringene, går Nordea Norge som en god klokke. Inntektsposter og utgiftsposter i resultatsammendraget rikker seg nesten ikke fra 2015 til 2016. Engangseffekter er da holdt utenfor.

Strekker strikken

Historisk lave renter stimulerer lånelysten og reduserer lysten på i sette penger i banken.

– For en del av kundene er det slik at vi synes de strekker strikken litt for langt. Vi må ta en diskusjon med dem om det er denne leiligheten de bør kjøpe, eller er det noe som passer bedre med det de har som betalingsevne, sier Storset.

– Har kundene endret seg?

– Det har de egentlig ikke. Men vi har hatt en vekst både i boligpriser og husholdningenes gjeld som er høyere enn inntektsveksten over flere år. Det gjør at det blir litt vanskeligere for en del av kundene å faktisk få det de helst vil ha i lån, sier Storset.

Fra 1. januar kom ny og strammere forskrift for bankenes boliglån. Blant annet kan ikke samlede lån være høyere enn fem ganger brutto inntekt.

Storset synes det er litt tidlig å anslå virkningen, men virkningsløs blir den ikke.

– En del av dem vi sier nei til blir begrenset av boliglånsforskriften, sier han.

Les også

Regjeringen strammer inn boliglånkravene - dette betyr det

Innskuddene sank

Med lave renter går lysten på å ha penger i banken motsatt vei av lånelysten.

I fjor sank innskuddene fra personkunder i Norge med 0,8 prosent. Samtidig anslår Statistisk sentralbyrå at folks disponible inntekter steg med 0,6 prosent.

– Norge har et sparemønster som er veldig forskjellig fra andre land. Vi har hatt mye penger på bankkonto og vi investerer i eiendom. Når vi nå har hatt en prisvekst som ligger langt over det du får som rente i banken, ser vi at flere og flere kunder vil diskutere hvordan de skal få litt avkastning, sier Storset.

Da blir løsingen ofte å sette enda mer penger i eiendom eller i aksjefond og rentefond.

– Vi så en økning i fondssparing i 4. kvartal, sier Storset.

Les også

Et feil kryss på et skjema kostet bolig­selgeren 170.000 kroner

Doblet tapene

Som Norges nest største bank slipper Nordea ikke unna de dårlige tidene i oljenæringene. Det er i olje og offshore tapene kommer:

• Med noen små millioner i forskjell var driftsresultatet før tap nesten nøyaktig det samme i fjor som året før på knapt 7,8 milliarder kroner.
• Tap på utlån doblet seg fra 770 millioner kroner i 2015 til 1.538 millioner kroner i fjor.
• For Norge ble derfor driftsresultatet etter tap redusert fra 7,0 milliarder kroner i 2015 til 6,2 milliarder i fjor.

Les også

Boligmarkedet 2017: Tror det blir en kamp om objektene

Overrasket over resten

Storset sier tapene var som ventet, mens overraskelsene var i motsatt retning.

– Det som kanskje har overrasket oss positivt er at det har gått så bra i resten av norsk økonomi. Støtdemperne i form av svak krone, lav rente og økt oljepengebruk holder norsk økonomi oppe, sier han.

Storset forventer at også 2017 blir «tøft» innen olje og offshore.

– Vi tror ikke tapene blir på et mye lavere nivå enn i 2016, sier han.

Han bruker et værbilde for å oppsummere utsiktene.

– Skydekket letter for norsk økonomi, men det er fare for regn på Vestlandet!

Nordea er Nordens største bank med virksomhet konsentrert i de nordiske landene og i Baltikum.

For hele konsernet sank driftsresultatet etter tap fra 4,8 milliarder euro (43 milliarder kroner) i 2015 til knapt 4,4 milliarder euro (40 milliarder kroner) i fjor, korrigert for engangseffekter.

Samlede tap i konsernet var nesten uendret rundt 500 millioner euro (4,5 milliarder kroner).