Bolig

Restaurerte 200 år gammelt hus: Her er det sjel i hver planke

FARGERIKT: Blått gulv, grønne vegger. Et harmonisk rom der det kjennes godt å være. Bordet og stolene er laget lokalt. Kjøkkeninnredningen er laget av et møbelsnekkeri.
KUNSTGLEDE: I den brede, gamle vinduskarmen har tre vakre skulpturer laget av kunstneren Astrid Ræstad fra Haugesund fått plass.
LUFTIG: Høyt under taket, her er det lett å sove godt. På 30-tallet ble taket hevet for å få en god annenetasje. Stein Olav og Ingvild har fjernet himlingen og dermed fått den gode takhøyden. I mønet over vinduet kan en se det opprinnelige, mer enn tohundrede år gamle materialet.

Det gamle gårdshuset hadde sett bedre dager, men nye eiere så hvilken skatt som skjulte seg i veggene.

  • Wenche Pleym

Den svarte og hvite hunden ønsker velkommen til gårds og viser veien til døren, der Ingvild Hovind og Stein Olav Fattnes tar imot. Vi har tatt turen til Fattnes i Suldal i Rogaland for å få historien om det mer enn 200 år gamle huset ekteparet har restaurert, og arbeidet de to har gjort for å føre denne perlen tilbake til fordums glans.

Et fantastisk kubbegulv er det første som møter oss. Gulvet ser ut som brostein, men treet under føttene er varmt og mjukt under sokkelesten. Klossene er endeved av furu som Stein Olav har hugd, skåret og kappet, for så å lime dem sammen til et gedigent puslespill.

KOS: Ingvild Hovind og Stein Olav Fattnes på kjøkkenet.

Hvor mange klosser som har gått med er han ikke helt sikker på. I utgangspunktet lagde han 1500, noe som viste seg å være ganske så mange for lite.

Huset er mer enn 200 år gammelt. Årstallet 1808 er risset inn i en av bjelkene, forteller Stein Olav. Han synes Gammelhuset er som ei bok der en kan lese historiene til menneskene som har bodd her gjennom alle disse årene.

HJEMMELAGET: Et fantastisk stubbegulv laget av endeved av furu som Stein Olav har hugd, skjært og kappa. Totalt gikk det med et sted mellom 2500 og 3000 klosser.
Les også

Eldre boligeiere: Når bør man selge eneboligen og flytte i leilighet?

Laftekasse på laftekasse

Ingvild og Stein Olav mener huset i utgangspunktet besto av en laftekasse, en laftet firkant som i dag utgjør kjøkkenet. Senere ble flere laftekasser kjøpt og satt inntil det som var fra før.

– Å bygge en laftekasse var et stort arbeid, derfor ble de oftest kjøpt og da gjerne på auksjon.

I 1932, da Stein Olavs besteforeldre bodde i huset, ble taket løftet opp og det ble bygd på en kvist. Samtidig ble torvtaket fjernet og takstein lagt på. Også dette årstallet kjenner de fordi arbeidsfolket har skrevet navn og årstall på ei fjøl i veggen.

NYTT OG GAMMELT: Tilbygget til det gamle huset er ført opp med nennsom hånd og det er vanskelig å se at det ikke alltid har vært slik.
FRA EN ANNEN VINKEL: Huset med grønn dør.
Les også

Bygde et drømmehus skreddersydd for to: - Det er mange som ringer på døren og vil inn for å se.

Fra stue til romslig kjøkken

Rommet som i dag er kjøkken ble på 1940-tallet brukt som stue. Plater ble slått på veggene, som igjen ble tapetsert.

– Da vi reiv av platene dukket det opp mange, store tegninger på tømmerveggene. Et sted sto det med store bokstaver «Ha det gammelveggen». Tenker det var ungene på gården som hadde fått boltret seg. Veggen skulle jo plates, og ingen hadde vel tanke for at platene skulle tas av igjen, smiler Stein Olav.

FARGERIKT: Blått gulv, grønne vegger.
HVER SIN HISTORIE: Gammelt møter nytt. Stein Olav og Ingvild mener det er fint å kunne lese historien i de gamle og de nye plankene.

Grønne vegger og blått gulv

Tømmerveggene på kjøkkenet har en helt spesiell, skjør grønnfarge.

– Fargen fant vi bak platene, og vi ville gjerne ha akkurat denne fargen på vegger og kjøkkenskap. Men å finne frem til den rette fargen viste seg ikke enkelt.

I dag er resultatet helt nydelig. Ingvild forteller at det er brukt oljemaling og lasur for å få tilbake den fine glansen.

Kjøkkeninnredningen er spesiallaget etter mål. Et møbelsnekkeri har stått for skuffer og skap, men den gedigne benkeplaten er det husherren som selv har laget.

BUASTUA: Et glimt inn i det som i gamle dager var husets bestestue, her er vegger og tak beholdt ubehandlet. En gammel lampefot ble funnet i redskapshuset, den har Ingvild malt og tredd ledning gjennom. I enden lyser en stor lyspære. Hengekøyen midt i rommet er alle barns favoritthuske.

Det blå kjøkkengulvet er også slik det opprinnelig var. I de to andre rommene har de vært nødt til å legge nytt gulv, da det gamle var for dårlig. Men blåfargen på veggene har de beholdt i disse rommene.

– Den opprinnelig blåfargen var mye lysere, men vi mente det ble finere når vi la farge med litt mørkere blått, forklarer Ingvild.

Les også

Dette er de nye reglene for bolig fra 1. januar

Restaurering skritt for skritt

Hvor var det så arbeidet med restaurering av huset startet?

– Første skritt var å rense taksteinen. Undertaket måtte rives. Her var det ubeskrivelig mye skitt som hadde samlet seg. Neste skritt var bokstavelig talt å løfte huset og legge nye sviller. Arbeidet ble gjort i to omganger. Først den ene langsiden, så den andre. På baksiden måtte det også lages ny grunnmur.

All kledning er skiftet og nytt undertak er på plass. Mellom kledningen og tømmeret er det lagt fem cm isolasjon. Den gamle taksteinen er lagt tilbake på plass.

FANTASI: Denne originale lampen henger på gutterommet. Skjermen har Ingvild laget av oransje silkepapir.

Vinduene ble skrapt ned, råttent treverk byttet ut. 15 vinduskarmer, 34 rammer og 71 ruter er skrapt, oljet, kittet og malt. Ikke en eneste plastbit er brukt i restaureringen av huset. Alt trevirke er selvprodusert. Hugget i egen skog og skåret på egen sag.

Oppvarming var et spørsmål de grunnet lenge på. Vannbåren varme i gulvet var et alternativ. Resultatet ble to store gode vedovner. En på kjøkkenet og en i den innerste stua.

– Nå har vi prøvd denne oppvarmingen to vintre og det har ikke vært noe problem. Og på gården er det mer enn nok av ved å ta av.

VELVÆRE: Blå vegg og god stol. Kan det bli bedre? Stolen er det Ingvild som har brakt inn i Gammelhuset. - Jeg har flyttet rundt og stolen har vært med siden tidlig på 80-tallet. En gang var det to stoler, og gjennom en byttehandel ble den ene min. Armlenene er så breie og gode å ha tekoppen på, sier Ingvild.

Langtidsplan

Arbeidet startet våren 2013, og i dag bor familien i huset. Omfanget av arbeidet var ikke lett å forutse. Problemstillinger dukket opp underveis. Mye arbeid står fortsatt igjen før de har fått huset akkurat som de vil ha det. Veien blir til mens de går. Arbeidet er på sett og vis en videreføring av det tidligere generasjoner har gjort.

Paret innser at det hadde vært både enklere og billigere å bygge nytt. Men hva hadde de da fått? I alle fall ikke et hus med sjel, bygget lapp på lapp gjennom generasjoner. Huset lever med årstidene. Her er det ikke behov for kunstig ventilasjon.

En lysende gammel dør

Den gamle, grønne inngangsdøren i front er ikke lenger i bruk. Men på trappen opp til døren har Ingvild og Stein Olav funnet sin plass i solen. Her kan de sitte å nyte livet og være stolt av alt arbeidet som er gjort.

I 2014 fikk de Suldal kommune sin byggeskikkpris.

– Utrolig kjekt å bli satt pris på, sier de to. Det finnes bare ett av dette huset, og det er VÅRT hus. Vi lever med huset og huset lever med oss.

Les mer om

  1. Hjemme hos
  2. Suldal
  3. Interiør
  4. Arkitektur
  5. Oppussing