Bolig

Reddet i siste liten: Da han kjøpte huset, var det i sørgelig forfatning

– Noen få år til uten kjærlighet, og det ville ikke vært mulig å redde, sier Nils Viga Hausken om det lille gulmalte stovehuset i Hjelmelandsvågen.

Da Nils Viga Hausken kjøpte huset i 2019, var taket lekk, kledningen var delvis råtnet bort og den siden av huset som vender mot elven, hadde seget sammen. Nå er de to øverste etasjene restaurert etter alle antikvariske prinsipper.
  • Hjørdis Irene Halleland Mikalsen

Den anerkjente kunstneren startet den omfattende oppgaven med å rehabilitere det nesten 230 år gamle huset i hjembygda i Hjelmeland kommune i Rogaland, i fjor.

På 70-tallet ble de gamle vinduene byttet ut med store funkisvinduer. Da et gammelt hus i nabolaget ble revet, sikret Nils Viga Hausken seg vinduene som var tilnærmet lik de originale. Både bordet og de grønne jærstolene er produsert i Hjelmeland.

Ble spart

Nils Viga Hausken titter ut gjennom stuevinduet på Hjelmelandsånå som bruser forbi like utenfor. Dager med mye nedbør har ført til høy vannstand.

Men det er likevel ingenting mot den dramatiske novemberdagen i 1940 da elven gikk over sine bredder og forvandlet Hjelmelandsvågen til et eneste stort gapende sår. Bedehus, meieri, bolighus og kirkegård ble revet bort av vannmassene og ført til fjords. Spinneriet og det lille stovehuset vi sitter i, var de eneste husene som ble spart i østre del av sentrum.

– Det er egentlig et under at et hus som ligger så nær elven, ikke ble tatt av flommen. Men det ble stående, det har stått siden, og nå skal det få stå i mange år til, sier han.

Det sto dårlig til med huset da Nils Viga Hausken overtok det i 2019.
En gang bodde det en smed i huset. I kjelleren, som skal bli atelier, er den gamle smia restaurert og i god stand. – Det var flere smier i Hjelmeland en gang i tiden. Nå er det bare denne igjen, forteller kunstneren.
Det gamle stovehuset har sentral beliggenhet like ved kulturhuset Spinneriet i Hjelmelandsvågen.
Stovehuset til Nils Viga Hausken og kulturhuset Spinneriet var blant husene som slapp unna vannmassene under den store flommen i 1940. De utgjør begge en viktig del av Hjelmelands kulturhistorie.

I dårlig stand

«Folk treng hus, og hus treng folk», synger Kari Bremnes. Det vesle huset i Burmavegen i Hjelmelandsvågen hadde stått for lenge uten folk, og det var i ferd med å gå tapt.

– Det var i dårlig stand, helt miserabelt. Det ville ikke holdt mange år til. Taket var lekk og kledningen delvis råtnet bort. Dessuten hadde den siden av huset som vender mot elven, seget sammen fordi stenderne var i ferd med å tårne bort. Men huset er solid bygget, og den håndlødde grunnmuren var stabil, sier Viga Hausken som fikk støtte til restaurering fra Kulturminnefondet, Rogaland fylkeskommune og Fortidsminneforeningen.

Nå er de to øverste etasjene restaurert etter alle antikvariske prinsipper. Bare kjelleren gjenstår. Der skal kunstneren med tid og stunder ha åpent atelier.

Nøyaktig hvor gammelt huset er, vet han ikke. Det har stått i Hjelmelandsvågen siden 1790, men flyttemerker i veggene viser at det tidligere har hatt tilhold et annet sted. Huset ble modernisert på 50-tallet, og det ble siden brukt hovedsakelig som feriebolig.

Te, kaffe og ferskt bakverk servert på retro servise.
At Nils Viga Hausken har en forkjærlighet for jærstolen er ingenting å lure på, men favorittmøbelet er likevel den store rosemalt kisten fra 1797.
Splitter nytt kjøkken i furu og gran. I gamle dager var dette svålå, hvor de hadde utedo, vedskjul og en slaktegris.
En dør på kjøkkenet fører inn til et lite bad hvor det i hine harde dage var høns.

Omfattende prosjekt

Kjærligheten til hjembygda, gamle hus og historie gjorde at Nils Viga Hausken valgte å kjøpe det vesle huset i Hjelmelandsvågen i 2019. Dessuten hadde han lenge vært på jakt etter et eget sted i hjembygda når han var hjemme fra København.

Den sentrale beliggenheten og nærheten til kulturhuset Spinneriet var også viktige faktorer. I tillegg til å være i en sørgelig forfatning hadde ikke huset innlagt strøm eller avløp.

– Det har vært et omfattende prosjekt, men med god hjelp fra dyktige håndverkere og fagfolk er det nå så godt som ferdig, sier Viga Hausken.

Han er kunstner, født og oppvokst i Hjelmeland, men har bodd de siste 40 årene av sitt liv i Danmark. Hvor gammel han er vil han ikke ut med, bare at han var «onje» på 60-tallet, som han sier på godt bevart hjelmelandsdialekt. Som ung flyttet han til København hvor han studerte ved det Kongelige Danske Kunstakademi.

– Jeg utdannet meg innen skulptur, men har vært innom flere kunstformer, sier Viga Hausken. Han jobber også som historieformidler ved Ryfylkemuseet.

Flammene fra vedovnen speiler seg i messingplatene og fyller den vesle stua med et magisk skjær av gull.
Flyttemerker er risset inn i de gamle tømmerveggene. De forteller at huset en gang har hatt tilhold et annet sted.

Høner på badet og gris på kjøkken

– Som liten likte jeg veldig godt å høre besteforeldrene mine fortelle fra gamle dager. De representerte en fortellerteknikk som dessverre ikke eksisterer lenger. Som historieformidler er jeg forhåpentlig med på å føre litt av denne tradisjonen videre, sier Viga Hausken. Han står på kjøkkenet og venter på at tevannet skal koke.

Engang var denne delen av huset det som på ryfylkemål kalles svålå. Her hadde de do, vedskjul, gjerne en slaktegris og noen høns.

– Se her, sier han og peker på dype sår nede ved gulvet på den gamle, grove tømmerveggen.

– Her kan du se tydelige merker etter grisetenner.

Det nye kjøkkenet er snekret i furu og gran og har skiferstein på gulvet. En dør fører inn til et bitte lite rom hvor de før hadde høner, men som nå er gjort om til et bitte lite, men innholdsrikt bad bygget i samme materialer som kjøkken.

En annen dør fører inn til stuen med lyseblå brystning under rustikke tømmervegger, massive bjelker i taket og gammelt tregulv malt i en gyllen farge som fanges vakkert opp av messingplatene rundt den sprakende vedovnen.

Rommet er sparsommelig, men vakkert innredet. Under stuevinduene står det et gammelt klaffebord fra den tradisjonsrike og lokale Slåke Møbelfabrikk. I det ene hjørnet står en retro benk med turkis trekk som Viga Hausken har arvet fra en faster. Ved siden av står en over 100 år gammel jærstol.

I gangen står et klaffebord laget av hollandske fliser fra et dansk gods.
Kammerset har Nils Viga Hausken innredet med en daybed av dansk design. Utenfor, på andre siden av ånå og delvis skjult bak høstkledde trær, står Hjelmeland kyrkje.
Innbydende lesekrok med kortreist villsauskinn i kammerset.

Et nasjonalt ikon

– Jærstolen er et nasjonalt ikon og kanskje Hjelmelands viktigste identitetsfaktor, sier Viga Hausken om stolen han har flere varianter av i huset.

Det er et møbel laget av sjøgress og treverk med dype røtter i Hjelmeland. Nylig sto han i bresjen for en utstilling med fokus på bredden i designet, bestående av 80 gamle og nye jærstoler i Spinneriet.

– Jærstolen er unik fordi den har et visuelt og holdbart design. Lite har endret seg siden de første stolen ble laget i Hjelmeland omkring 1900-tallet, og stolen er fortsatt populær.

At Nils Viga Hausken har en forkjærlighet for jærstolen er ingenting å lure på, men favorittmøbelet er likevel en rosemalt kiste fra 1797.

– Den er noe av det gjeveste jeg eier. Legg merke til de vakre dekorasjonene, sier han og stryker hånden over tulipaner og prestekraver, malt av rosemaleren Lars Aslakson Trageton.

Han ble født i Hallingdal på midten av 1700-tallet, men fant seg en ryfylkejente, giftet seg og slo seg ned på Nedstrand hvor han bodde frem til sin død.

– Denne kisten kommer fra en gård i Vormedal og er et usedvanlig fint håndverk. Dessuten er den praktisk. Jeg har lite skap og oppbevaringsplass, men kisten gjør nytten.

Like innenfor inngangsdøren ligger kammerset. Her står et skap som Nils Viga Hausken fant i «byttebuå» på den lokale gjenvinningsstasjonen.
De vakre filleryene er det Nils Viga Hauskens bestemor som har laget.
Den gamle trappen opp til andre etasje kunne ikke reddes, men Ryfylkemuseet laget ny solid trapp i furu.

Føles godt

Utenfor de gamle, ruglete stuevinduene fortsetter Hjelmelandsånå sin ustanselige ferd mot fjorden. På andre siden av elven ligger Hjelmeland kyrkje. Med sine 163 år er den for rene ungdommen å regne sammenlignet med det gulmalte stovehuset.

Himmelen har mørknet og bærer bud om mer vann fra oven. Inne er det lunt og varmt. Flammene fra vedovnen speiler seg i messingplatene og fyller den vesle stua med et magisk skjær av gull.

– Det føles godt å ha bidratt til å redde et hus som er en viktig del av Hjelmelands historie, sier Nils Viga Hausken. De siste to årene har han tilbrakt lite tid i leiligheten i København.

– Jeg har vært innom et par ganger. Det har selvsagt litt med pandemien å gjøre, men mest av alt handler det om dette huset. Her er det godt å være, og jeg bor nær naturen som er viktig for meg. Akkurat nå frister det ikke å reise tilbake til storbylivet i Danmark.

Kammerset har Nils Viga Hausken innredet med en daybed av dansk design. Utenfor, på andre siden av ånå og delvis skjult bak høstkledde trær, står Hjelmeland kyrkje.
Andre etasje inneholder to soverom under skråtak i furu.
Harmonisk stilblanding i stua.
Det føles godt å ha bidratt til å redde et hus som er en viktig del av Hjelmelands historie, sier Nils Viga Hausken.
– Hu e karslige i dag, sier Nils Viga Hausken om Hjelmelandsånå som bruser forbi like utenfor stuevinduet.

Les mer om

  1. Rehabilitering
  2. Hjelmeland
  3. Nils Viga
  4. København
  5. Dansk design
  6. 60-tallet
  7. 70-tallet