Bolig

Etter 17 intense måneder er det gamle feriehuset ferdig: – Vi er strålende fornøyd

Jone Kristensen tror oldefar Daniel Meling ville vært fornøyd med totalrenoveringen av det lille, hvitmalte huset han fikk bygget i 1909.

Huset har gjennomgått en omfattende renovering. Alt innvendig ble revet, bare skallet sto igjen.
  • Hjørdis Irene Halleland Mikalsen

På stueveggen henger et bilde av en alvorlig herremann med skipperlue og en imponerende bart. Mannen het Daniel Meling og jobbet som los på Kvitsøy, øya i havgapet mellom Karmøy og Nord-Jæren.

For 112 år siden fikk han bygget huset som siden har vært i familiens eie. Daniel Meling ga huset navnet «Engelsminde», etter sin mor Engel Serine.

– Han ville kanskje hatt innvendinger på noen av grepene vi har gjort, men i det store og hele tror jeg han ville vært glad for at etterkommerne tar vare på huset, sier Jone Kristensen.

Den ene av husets to stuer er innredet i blåtoner. Sofaen er et arvestykke. Det matchende teppet under salongbordet har Jone Kristensens mor laget av strimler fra gamle klær. Stolene, det sjarmerende skapet og seilskuta er brukt-funn.
Gammelt møter nytt i det som engang var husets bestestue.

Mye vær

Det nyrenoverte huset i Ydstebøhavn på Kvitsøy ligger vakkert til i sjøkanten med utsikt mot havet og Kvitsøy Fyr.

En liten bro går over til Grøningen hvor det ligger en populær restaurant, et hummermuseum og en gjestehavn. Akkurat denne høstdagen er solrik og stille. Men Kvitsøy er kjent for mye vær.

– Jo da, det kan blåse godt rundt veggene her. Vi befinner oss tross alt på en øy i havgapet, men det er blitt meg fortalt at Kvitsøy har flere soldager enn på fastlandet. Og det er jo fint, sier Olaug Sanne Kristensen.

Den romslige gangen var engang soverom. Kommoden er et arvestykke.
Splitter nytt bad i duse gråtoner.

Lønn for strevet

17 intense måneder har Jone og Olaug Kristensen brukt på å rehabilitere feriehuset. Til vanlig bor ekteparet i Sandnes, begge er i full jobb. Store deler av fritiden har gått med til husprosjektet.

– Det har vært et omfattende og utmattende prosjekt som har tatt oss halvannet år. Men vi føler vi har fått lønn for strevet og er strålende fornøyd med resultatet. Nå kan vi endelig være her uten å jobbe eller bygge. Nå skal vi bare nyte, sier Olaug Kristensen og spretter opp fra sofaen.

– Se her, du! Jeg har glemt å fjerne maskeringstapen etter at jeg malte det siste strøket i går kveld, sier hun og fjerner en strimle med tape fra vinduskarmen.

– Sånn! Nå kan jeg nyte, sier hun lattermildt og dumper ned i sofaen igjen.

På soverommet har ekteparet valgt å beholde tapetet og møblementet fra 80-tallet.
Detaljer på hovedsoverommet. Bildet har Jone Kristensens kreative mor laget av gamle notehefter.
Spisebordet har fått plass i et påbygg Jone Kristensens foreldre fikk bygget for 20 år siden.

Ingen snarveier

Da Olaug og Jone Kristensen overtok huset, var det mye som måtte gjøres. Veggene var uisolerte, og borebiller hadde funnet seg godt til rette i treverket. En titt under skifersteinene avslørte råttent tak.

Skiferen ble tatt av, stein for stein ble rehabilitert, taket fikset og steinen lagt på igjen. Alt innvendig ble revet, bare skallet sto igjen.

Paret har ikke tatt noen snarveier. Lettvinte løsninger tror de ikke på. Det skal gjøres skikkelig. Det skal være gjennomført. Spesialbyggede vinduer, varme i alle gulv og et kjøkken som Olaug selv har utarbeidet skissene for.

– Jeg driver eget firma som blant annet tilbyr gulvvarme. Dermed er det vel bare trappen opp til andre etasje som ikke har varmekabler, sier Jone Kristensen.

Olaug Kristensen har jobbet flere år hos kjøkkenleverandør, og hun visste dermed akkurat hva hun ville ha.

– Det ble et kjøkken med lin-grønne fronter. Det var viktig at kjøkkenet sto til husets nostalgiske stil, sier hun.

Ekteparet har gjort mye selv, men alt av utvendig arbeid og store strukturelle endringer innvendig, er gjort av et lokalt byggefirma. Å nytte seg av lokale arbeidskrefter har vært viktig. Både murer, byggefirma og rørlegger kommer fra Kvitsøy. Til og med de spesialbyggede vinduene er kortreiste, levert av øyas egen vindusfabrikk.

Huset ligger i Ydstebøhavn på Kvitsøy.
Ekteparet Kristensen har lagt bak seg intense måneder med rehabilitering. Nå ser de frem til å nyte gode dager i «nytt» hus.

Morfaren født i huset

Innredningen bærer preg av kreative huseiere. Rustikke tømmervegger står vakkert til tapetet med nostalgisk mønster. Antikke møbler og gjenstander er harmonisk satt sammen. Flere rom har fått historiske fliser.

Det som en gang var et av husets soverom, er blitt til en romslig gang hvor en gulmalt kommode står som et smykke i rommet.

– Omtrent der hvor kommoden står nå, sto det en seng. Der ble morfaren min født i 1910. Han var det første barnet som ble født i dette huset, forteller Jone Kristensen.

Huses første etasje består av gang, kjøkken, to stuer og et gjestetoalett. Annen etasje har et nytt baderom med skråtak, samt fire soverom. Også her er rommene en kombinasjon av gammelt og nytt.

Utsikt mot Kvitsøy Fyr. Det ble bygget i 1829 og automatisert i 1969.
Lokal, maritim kunst på gammel tømmervegg.

Funksjonalitet og nostalgi

Hovedsoverommet står akkurat som det gjorde da Jones foreldre eide huset.

– Svigermor Åse Kristine er flink med farger og interiør. Det blomstrete tapetet i lyse pastellfarger fra 80-tallet og de matchende møblene valgte vi å beholde, sier Olaug Kristensen.

Han nikker.

– Da vi skulle sette inn nye vinduer, måtte vi fjerne noe av tapetet. Heldigvis hadde min mor tatt vare på en rull som vi kunne bruke til å skjøte på. Generasjonen før oss likte ikke å kaste ting. Det kan noen ganger være frustrerende, andre ganger til glede.

Endelig tid til sofakos. Det fargerike teppet under salongbordet har Jone Kristensens mor laget.
Gjennom inngangsdøren har Jone Kristensens familie gått ut og inn i flere generasjoner.

Hagen neste oppgave

Olaug Kristensen titter på klokken. Kvitsøy har ikke fastlandsforbindelse, og hun kan fergerutetidene i hodet.

– Det var 15.40-båten dere tenkte å ta tilbake? Da rekker vi en matbit før dere drar. Jeg har laget en vaffelrøre, sier hun og begynner å dekke bordet med serviset hun arvet etter mormoren sin.

– Det føles veldig godt endelig å være ferdig. Det er slitsomt å leve blant malingsspann og pussestøv. Nå ser jeg frem til å få besøk av barn og barnebarn, eller bare sette meg i godstolen med strikketøyet, sier Olaug Kristensen.

Ektemannen nikker.

– Vi må gjøre noe med hagen. Der har vi flere planer på gang, men det tar vi senere. Nå skal vi først senke skuldrene en stund. Det synes jeg vi har fortjent.

Bildet av Jone Kristensens oldefar, los Daniel Meling, har fått hedersplass på stueveggen. Det var han som fikk bygget huset i 1909.
«Los Daniel Gabrielsen Meling f- 1876 på Kvitsøy. 1903 giftet han seg med Kristine Romsø f. 1877 i Stavanger. De flyttet inn i det nye huset 13. mai 1909. «Engelsminde» heter huset ...» Slik starter historien om huset som Jone Kristensens mor har skrevet med sirlig håndskrift på en lang papirremse. Hatten fant Olaug Kristensen i et skap, og bildet er av Kvitsøy-kunstneren Lauritz Haaland.
Gamle postkort fra Jone Kristensens familie på mormorsiden har fått plass i glass og ramme.

Les mer om

  1. Rehabilitering
  2. Kvitsøy
  3. Bolig
  4. Maritim
  5. Baderom