Slik lager du en naturvennlig hage
Du kan hjelpe naturen enten du har en stor hage eller en liten balkong. Her er tipsene.
Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.
Eksperten: Ingegjerd Meyer, fagrådgiver for naturmangfold i Naturvernforbundet
En naturvennlig hage er en hage som er til glede for både deg og naturen. Den gir plass til ville dyr og planter som opplever å få redusert sine naturlige leveområder. Den inneholder ikke elementer som skader naturen. Her er rådene for å skape en naturvennlig hage.
1. Hvilke planter bør man gå for?
I hagen:
Velg humlevennlige planter. Hvis du velger planter som produserer mye nektar og pollen, hjelper du humlene og de andre pollinerende insektene med å få nok mat. Hvis du i tillegg velger planter som blomstrer til ulike tider gjennom sesongen, har du virkelig lagt til rette for at humlene skal trives i din hage. Husk at humlene trenger tilgang på mat fra de våkner om våren til de går i dvale om høsten. Se tips til hageplanter i faktaboks.
På balkongen:
Vår: julerose, vinterblom, krokus, perleblomst
Sommer: blomkarse, erteblomst, lavendel, purpursolhatt
Høst: ringblomst, oregano/bergmynte, høstlyng
2. Hvilke planter bør man droppe?
Noen hageplanter gjør stor skade på norsk natur fordi de er så gode til å spre seg og derfor fortrenger norske arter. Fremmede planter sprer seg når folk kaster hageavfall i naturen, når fugler spiser frø på busker eller gjennom frøspredning. Å fjerne slike arter fra egen hage er ofte svært arbeidskrevende.
På artsdatabanken.no kan man søke opp planter og lese hvilken vurdering de har fått av ekspertene.
– Vi mener man bør holde seg unna planter som har fått svært høy, høy eller potensiell høy risiko. Du skal også kunne få informasjon om plantens økologiske risiko på plantesentrene. Vær en bevisst forbruker, råder Meyer.
3. Finnes det andre tiltak enn riktig beplantning som kan gjøre hagen naturvennlig?
- Heng opp fuglekasser. Fuglekasser er en erstatning for hule trær, som det blir færre av. Man kan også lage kasser for humler, flaggermus eller sette ut insekthotell.
- Lag din egen kompost. Kompost er den beste næringen du kan gi plantene dine, og du kan lage den helt selv på hage- og matavfall.
- Mat fuglene om vinteren.
- Inviter villblomstene inn i hagen. Det gjør du vet å unngå å klippe plenen for ofte. Kanskje kan du klippe ulike deler av plenen på ulike tidspunkt, slik at det alltid er noen deler av plenen hvor villblomstene kan blomstre i fred? La det være et «vilt hjørne» i hagen hvor gress, blomster og kratt får vokse fritt og hvor kvist og kvast kan ligge. Døde grener og strå danner naturlige leveområder for insekter.
- Etterspør planter dyrket i Norge. Når planter importeres med jordklump fra utlandet, kan det følge med mange skadelige blindpassasjerer. Trolig kom brunsneglen til Norge på denne måten. Når planten er dyrket i utlandet, har vi dessuten liten mulighet til å kontrollere forholdene den ble dyrket under. Vi vet for eksempel ikke hvilke sprøytemidler som brukes, eller hvordan naturen i opprinnelseslandet påvirkes av produksjonen.
4. Hva bør man unngå?
- Unngå torv. Kjøp torvfri jord. Myren gjør mye større nytte for seg som naturlig flomdemper, karbonlager og som hjem til en lang rekke dyr og planter, enn den gjør som hagejord.
- Unngå å bruke gift. Sprøytemidler og andre giftige stoffer i hagen kan forurense vann, jord og luft. I tillegg risikerer du å drepe ikke bare ugress og insekter som gjør skade i hagen, men også nyttedyrene som du gjerne vil beholde. Med litt tålmodighet og kreativitet går det fint å klare seg uten sprøytemidler.
- Unngå overdreven lysbruk. Kunstig lys har mange negative konsekvenser for naturen.
