Overtok oldefarens gamle sjøhus: Sjøvannet kommer inn i første etasje
For 20 år siden overtok familien sjøhuset. Med både inventar, silde- og krabbehistorie i veggene. Pluss en fortelling om hvordan huset ble reddet fra å bli tysk forskalingsmaterial.
Det var en snartenkt bestefar som reddet det store sjøhuset fra tidlig på 1900-tallet. Fram til krigen var det mange som hadde arbeidsplassen sin her.
Da familiens bestefar hørte rykter om at tyskerne kunne komme til å rive sjøhuset fordi de trengte forskalingsmaterialer, løste han problemet ved å gjøre hele andre etasje om til boligformål.
Plutselig var det ikke bare et sted der folk arbeidet, men et hus med tre leiligheter. For tyskerne kom ikke til å rive et bolighus.
Best på landet: – Storbyliv var ikke noe for oss, vi trives best på landet
Praktisk rekemiddag
Da Julie Kristin Jørgensen og Kjell Værøy flyttet fra Bergen til Kopervik i 1999, var huset fortsatt innredet slik det i årene under og etter krigen, inkludert minner fra både sildefiske og krabbefabrikken.
Da de gikk løs på den store renoveringsjobben, var en av ideene å gjenbruke og innrede med en del av det som allerede fantes i huset.
Sildekassene er derfor blitt til både speilrammer og en halvvegg i stua, der tv’en kan senkes nedi. Tv-skjuleren ser ut som en stor kjøpmannsdisk med skuffer laget av sildekasser.
– Det mest praktiske med å bo i et sjøhus er at vi kan kaste rekeskallet rett ut vinduet, sier Kjell Værøy og ler.
– I teorien kunne vi hoppet fra soveromsvinduet ned i båten også.
I virkeligheten synes de det er litt for mye dårlig vær til å nyte livet på bryggekanten.
Sjøen kom inn i første etasje
– Å bo så nær sjøen, med vær, vind og naturen tett på er perfekt på fine sommerdager. Ikke like idyllisk i vinterhalvåret. Men etter at vi lagde oss terrasse og hagestue rett utenfor kjøkkenet, er det mye enklere å bruke uteområdene mer enn bare på sommeren, sier Julie Kristin Jørgensen.
Hagestua er stort sett bygd av restematerialer og gjenbruk. Bordet har de laget av en Europalle, og de gamle sprossevinduene ble plukket ut av en container.
– Lukten av salt sjø er kanskje noe av det jeg liker best med å bo her. Ellers er vel utfordringene omtrent som for alle andre som har gamle hus, sier hun.
Det vil si, før hadde de problemer med at sjøen kom inn i første etasjen.
Problemet er løst ved at en mur nå hindrer sjøen i å slå langt innover bryggen, og inn i ytterdøren. Det kunne skje om det både var uvær og stormflo på en gang.
I første etasje er det derfor kun rommet der de går inn som er innredet. Resten kommer til å fortsette å være et ekte sjøhus, med sluk i gulvet og inventar som tåler at sjøen kommer inn i ny og ne.
Oppussing på is
Julie Kristins grandonkel både bodde og arbeidet i sjøhuset, en slik ordning har dagens eiere også hatt.
Fram til april hadde ekteparet Værøy et knøttlite hjemmekontor til firmaet sitt.
Siden har de vokst ut av hjemmekontoret og inn i det gamle posthuset i byen. Og med det ble alle planene for oppussing hjemme lagt på is.
I stedet for å pusse opp kjøkkenet, har de brukt tiden på jobb, blant annet på å bygge en New York-inspirert lounge.
Og som på hjemmebane, har de innredet og bygget med basis i gjenbruk. I stedet for å kjøpe dyre glassvegger kjøpte de noen billige skillevegger på Finn, rammet dem inn på nytt og malte.
Tyskerne på Karmøy
Grete Paulsen Vie, konservator på Karmsund folkemuseum, kjenner ikke til at tyskerne rev sjøhus på Haugalandet for å skaffe seg forskalingsmaterialer.
Men det betyr ikke at det ikke kan ha vært enkelte episoder lokalt. For at det var mangel på både materialer og fyringsved, er helt sikkert. Vedmangelen gikk til og med gikk ut over museet:
Karmsund folkemuseum hadde fått et hus som stod i Jonas Lies gate i Haugesund, en gammel røykestove fra Sveio. Den var klar til å fraktes til museet, men så langt kom den aldri. Tyskerne konfiskerte den og brukte den som fyringsved.
Skulle selge barndomshjemmet: - Da jeg gjenkjente den gode energien fra barndommen i både huset og omgivelsene, ombestemte jeg meg.
Løsninger paret er fornøyde med:
• At TV-en kan senkes ned i en «kommode».
• Håndtaket i trappen som er laget av en åre.
• Utestuen som er bygget av restematerialer og ting kjøpt brukt.
• Allrommet – før bestod det av flere små rom. Å slå ned vegger var et godt valg.
• Det lange smale badet er nøye planlagt og har alt paret trenger, selv om det er lite.
• Det er hus og hytte i ett på bryggekanten.
