Bolig

Overtok oldefarens gamle sjøhus: Sjøvannet kommer inn i første etasje

For 20 år siden overtok familien sjøhuset. Med både inventar, silde- og krabbehistorie i veggene. Pluss en fortelling om hvordan huset ble reddet fra å bli tysk forskalingsmaterial.

Det minst praktiske med å bo i et sjøhus er at det ikke finnes noe å sette stillaset på når sjøsiden skal males. Husveggen går rett i sjøen. Irene Jacobsen

  • Irene Jacobsen

Det var en snartenkt bestefar som reddet det store sjøhuset fra tidlig på 1900-tallet. Fram til krigen var det mange som hadde arbeidsplassen sin her.

Da familiens bestefar hørte rykter om at tyskerne kunne komme til å rive sjøhuset fordi de trengte forskalingsmaterialer, løste han problemet ved å gjøre hele andre etasje om til boligformål.

Plutselig var det ikke bare et sted der folk arbeidet, men et hus med tre leiligheter. For tyskerne kom ikke til å rive et bolighus.

Les også

Best på landet: – Storbyliv var ikke noe for oss, vi trives best på landet

Julie-Kristin Jørgensen er fornøyd med å strekke sommersesongen i hagestua. De har bygd den av restematerialene fra husrenoveringen, pluss noen smarte bruktkjøp. Irene Jacobsen

Hagestua er bygd på det flate garasjetaket som egentlig utgjør terrassen rett utenfor kjøkkendøren. De har tegnet og bygd det selv. Irene Jacobsen

Praktisk rekemiddag

Da Julie Kristin Jørgensen og Kjell Værøy flyttet fra Bergen til Kopervik i 1999, var huset fortsatt innredet slik det i årene under og etter krigen, inkludert minner fra både sildefiske og krabbefabrikken.

Da de gikk løs på den store renoveringsjobben, var en av ideene å gjenbruke og innrede med en del av det som allerede fantes i huset.

Sildekassene er derfor blitt til både speilrammer og en halvvegg i stua, der tv’en kan senkes nedi. Tv-skjuleren ser ut som en stor kjøpmannsdisk med skuffer laget av sildekasser.

– Det mest praktiske med å bo i et sjøhus er at vi kan kaste rekeskallet rett ut vinduet, sier Kjell Værøy og ler.

– I teorien kunne vi hoppet fra soveromsvinduet ned i båten også.

I virkeligheten synes de det er litt for mye dårlig vær til å nyte livet på bryggekanten.

Kjell Værøy og Julie-Kristin Jørgensen flyttet ut av hjemmekontoret i april, og flyttet bedriften sin inn i det som før var det gamle postkontoret i Kopervik. Irene Jacobsen

Søregaten 5, Kopervik: Bak den blå inngangsdøren er det eneste rommet i første etasje som er innredet. Alle de andre rommene her nede er fortsatt slik de var, med sluk i gulvet og silderasp på veggene. Irene Jacobsen

Det var en gang: Stolte sildearbeidere fotografert på kaien utenfor sjøhuset. Bildet er trolig tatt tidlig på 1900-tallet. Privat

Gamle kommoder og vitrineskap stod i huset da de overtok det, mesteparten er fortsatt en del av inventaret. Irene Jacobsen

Sjøen kom inn i første etasje

– Å bo så nær sjøen, med vær, vind og naturen tett på er perfekt på fine sommerdager. Ikke like idyllisk i vinterhalvåret. Men etter at vi lagde oss terrasse og hagestue rett utenfor kjøkkenet, er det mye enklere å bruke uteområdene mer enn bare på sommeren, sier Julie Kristin Jørgensen.

Hagestua er stort sett bygd av restematerialer og gjenbruk. Bordet har de laget av en Europalle, og de gamle sprossevinduene ble plukket ut av en container.

– Lukten av salt sjø er kanskje noe av det jeg liker best med å bo her. Ellers er vel utfordringene omtrent som for alle andre som har gamle hus, sier hun.

Det vil si, før hadde de problemer med at sjøen kom inn i første etasjen.

Problemet er løst ved at en mur nå hindrer sjøen i å slå langt innover bryggen, og inn i ytterdøren. Det kunne skje om det både var uvær og stormflo på en gang.

I første etasje er det derfor kun rommet der de går inn som er innredet. Resten kommer til å fortsette å være et ekte sjøhus, med sluk i gulvet og inventar som tåler at sjøen kommer inn i ny og ne.

Oppussing på is

Julie Kristins grandonkel både bodde og arbeidet i sjøhuset, en slik ordning har dagens eiere også hatt.

Fram til april hadde ekteparet Værøy et knøttlite hjemmekontor til firmaet sitt.

Siden har de vokst ut av hjemmekontoret og inn i det gamle posthuset i byen. Og med det ble alle planene for oppussing hjemme lagt på is.

I stedet for å pusse opp kjøkkenet, har de brukt tiden på jobb, blant annet på å bygge en New York-inspirert lounge.

Og som på hjemmebane, har de innredet og bygget med basis i gjenbruk. I stedet for å kjøpe dyre glassvegger kjøpte de noen billige skillevegger på Finn, rammet dem inn på nytt og malte.

Tyskerne på Karmøy

Grete Paulsen Vie, konservator på Karmsund folkemuseum, kjenner ikke til at tyskerne rev sjøhus på Haugalandet for å skaffe seg forskalingsmaterialer.

Men det betyr ikke at det ikke kan ha vært enkelte episoder lokalt. For at det var mangel på både materialer og fyringsved, er helt sikkert. Vedmangelen gikk til og med gikk ut over museet:

Karmsund folkemuseum hadde fått et hus som stod i Jonas Lies gate i Haugesund, en gammel røykestove fra Sveio. Den var klar til å fraktes til museet, men så langt kom den aldri. Tyskerne konfiskerte den og brukte den som fyringsved.

Les også

Skulle selge barndomshjemmet: - Da jeg gjenkjente den gode energien fra barndommen i både huset og omgivelsene, ombestemte jeg meg.

Ved å la takbjelkene være synlige kjøpte paret seg noen centimeter ekstra takhøyde. Irene Jacobsen

IKEA-kjøkkenet har de hatt siden de flyttet inn. Nå drømmer Julie-Kristin om en litt større kjøkkenøy. Irene Jacobsen

TV-en som forsvinner ned i kjøpmannsdisken: 200 sildekasser er gjenbrukt på diverse vis i sjøhuset. Flere av dem ble brukt som materialer da de lagde denne halvveggen som ser ut som en kommode. Flatskjermen kan heises opp og ned alt etter om den er i bruk. Irene Jacobsen

Tregulvet i stua er skrudd fast i underlaget, og deretter toppet med 1000 trepropper. Irene Jacobsen

Løsninger paret er fornøyde med:

• At TV-en kan senkes ned i en «kommode».

• Håndtaket i trappen som er laget av en åre.

• Utestuen som er bygget av restematerialer og ting kjøpt brukt.

• Allrommet – før bestod det av flere små rom. Å slå ned vegger var et godt valg.

• Det lange smale badet er nøye planlagt og har alt paret trenger, selv om det er lite.

• Det er hus og hytte i ett på bryggekanten.

Les mer om

  1. Oppussing
  2. Karmøy
  3. Haugesund
  4. Hjemme hos

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Designeren pusset opp hele leiligheten for 35.000

  2. BOLIG

    100 år gammelt hus: – Det var viktig for oss å ta vare på sjelen og husets egenart

  3. BOLIG

    Valgte småbrukslivet på landet: – Å kjøpe noe dyrt rett utenfor Oslo gadd vi ikke

  4. BOLIG

    Best på landet: – Storbyliv var ikke noe for oss, vi trives best på landet

  5. BOLIG

    Forelsket i femtitallet. Det synes på interiøret.

  6. BOLIG

    Kule kontraster: Falt pladask for 70-tallshuset