Bolig

Bor i båt: - Det hender at landkrabber blir hvite i maska når de sitter ved middagsbordet her, ja

Den gamle passasjerferja på 64 fot har blitt et hjem for familien på fire.

BOR I BÅT: Fargen på skuta ble bestemt da de på turen oppover fra Oslo la til ved siden av Kystvakta. – Her har du hippiene som har flyttet inn påen krysser, sier Lars Murakami Skorstad. Foto: Lena Knutli

  • Stian Moan Folde

I en ombygd passasjerferge i aluminium på 64 fot fra 1955, med hotellet Scandic Nidelven rett ved sin bredside og millionleilighetene rett over elven, bor to voksne og to barn.

Lars Murakami Skorstad (39), Michi Skorstad Murakami (32), Lukas (7) og Johan Akio (7 måneder), lever livet sitt på vannet midt i Trondheim sentrum.

I den lett duvende båten ligger babyen og sover søtt i krybben sin. Punkrock-legendene i Bad Religion knatrer ut i lugaren fra radioen. Kirsebærblomster og tatoveringsskisser blafrer i en lett gjennomtrekk.

— Men når nordøsten står på som verst inn kanalen her, da rugger det bra i skuta, altså, sier Lars Murakami Skorstad til Adressa.

Spiser middag under åpen himmel:

Les også

Ja, familien bor i dette drivhuset året rundt

FAMILIEIDYLL: Lars Murakami Skorstad (39), Michi Skorstad Murakami (32), Lukas (7) og Johan Akio (7 måneder) har valgt å bo i båt. Foto: Lena Knutli

Drømmen lå i NesoddenFor drøye tre år siden måtte Lars og Michi flytte ut av leiegården på Lademoen på grunn av renovering. «Vi må bo i båt», tenkte Lars — en fremmed tanke for Michi, som kunne tilskrives turer på danskebåten som eneste sjøerfaring.

Det som først var uaktuelt, ble til en drøm i løpet av noen dager.

— Om vinteren dukker ærfuglene under båten, og vi hører at de slipper ut luftbobler mot skroget. Vår og sommer ser vi storlaksen stå i kanalen . I solnedgangen vaker den og slår av seg lusa. Livet er ganske herlig om bord i ei skute, sier Lars.

De lette mye rundt påsketider for tre år siden. Fant til slutt fergen delvis ombygd, utenfor Nesodden i Indre Oslofjord.

Der møtte de en gammel skipselektriker som hadde oppkalt skuta etter sine fordums glansdager på sjøen; «Sagafjord» var et minne om en svunnen tid om bord i cruiseskipet med samme navn, bygget i 1965 for Den Norske Amerikalinje. Han likte parets planer for båten, og håndtrykk ble utvekslet.

Er skapene overfylte?

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

BADEROM: Michi Skorstad Murakami og resten av familien har det de trenger til daglig stell - utenom dusj. Foto: Lena Knutli

Dager senere fløy Lars og Michi med fulle bager tilbake til Oslo. Stort sett alle eiendelene deres ellers sto på lager i Trondheim. De sov om bord på luftmadrasser i sju dager, før skuta var klar for seilas opp til Trondheim.«Sagafjord» hadde en gang plass til 90 passasjerer og er en av de første aluminiumsbåtene bygget i Norge. Den har en 63-modell V71 rekkesekser fra Detroit i motorrommet. Den veier 22 tonn, og skroget er klinket sammen med nagler.

— Jeg vurderte å døpe henne om til «Millennium Falcon», men det er «bad luck» å skifte navn på ei skute, flirer Lars.

For de uinnvidde i Star Wars-universet: Millennium Falcon er Han Solos legendariske romskip, som på tross av sine imponerende flyegenskaper ser heller rustikt ut, til romskip å være.

Bratt og ulendt terreng var ingen hindring:

Les også

Bygde hytta over sprekken i landskapet

DRØMMEN: Tanken om å bo i båt dukket tidlig opp i livet til Lars Murakami Skorstad. Han flyttet mye rundt, og fant nomadelivet attraktivt. I tillegg var han mye om bord i familiens sjark. Foto: Lena Knutli

Strabasiøs turI all sin kremgule fargeprakt kastet de loss fra Nesodden. Ut Oslofjorden gikk det bra, men da de skulle runde Lindesnes i lumsk vårvær og beryktet farvann, ble det for mye for både Michi og reisefølget — en kamerat av Lars, en selverklært dyktig skipskokk. Sjøen var røff for uvante. De så ikke land.

Komfyren skled frem og tilbake i byssa. Skipskokken kikket opp i styrhuset, med frykt i blikket, og en smule full på rødvin etter koseturen ut Oslofjorden. Michi måtte legge fra seg kartet og lese bølgene i stedet.

— Da satt jeg med redningsvest på og trodde jeg skulle dø, sier hun.

Det resulterte i mytteri. Lars måtte vende nesen mot Mandal. Med vinden i hekken, surfet de på bølgene inn til byen. Skipskokken mønstret av tvert.

HJEMMEKOSELIG: Vedovnen kommer godt med på vinterstid. Foto: Lena Knutli

På en kro samme kveld møtte de en svær og sjøvant møring. De tilbød ham 3000 kroner i skipslønn for å bli med dem rundt neset opp til Stavanger. «E sei aldri nei te penga», svarte han, og nye håndtrykk ble utvekslet.Dagen etter var forholdene verre. De prøvde likevel. Lars og Michi lurte på hva møringen mente om været. «Steikje fine dag på sjøen», sa den store mannen rolig.

— Det ga meg litt av tryggheten tilbake på at jeg kan både håndtere og bedømme sjøen godt. For det var jo egentlig ikke så ille dagen før, sier Lars.

Da de gikk utenfor Jæren rev i ufin sjø, flasset den kremgule primeren av skroget som solbrent hud. Kanskje var de en smule usikre på valget de hadde tatt.

Etter fem-seks dager med dårlig vær roet sjøen seg, og de bunkret diesel i den lille øykommunen Fedje i Nordhordland, i nydelig vær. Da fikk de en påminnelse om hvorfor de hadde valgt å bo i båt. Det er et eventyr. De så niser i fjordene og hadde storslåtte opplevelser på den elleve dager lange turen til Trondheim.

Ja, det er faktisk mulig:

Les også

Ni eneboliger til maks én million kroner

GOD UTSIKT: Fra lugaren har Lars Murakami Skorstad full kontroll over hva som skjer på bryggen. Foto: Lena Knutli

Å bo med barn i båtMichi er nestkommanderende på Brukbar/Blæst på Solsiden av yrke og fiolinist i bandet Rodgers, hvor hun går under aliaset «Bella Rodger». Lars er tatovør med eget studio, Svartblekk, på Møllenberg.

— Glad i svart, da vettu, gliser han bak skjegget.

Godlynte lykkeliten Johan Akio har de sammen. Lukas er Lars’ sønn og bor her annenhver uke. De synes livet om bord med barn er uproblematisk, selv om de møter enkelte utfordringer.

Vaskemaskin har de ikke, ei heller dusj. Dusje gjør de på jobb, trening og lignende. Det er riktig nok planer om å installere en slik. Vinterstid må de kjøre med bilen for å hente vann, hvor enn de får lov til å fylle, i en tusenliters tank. Det holder i én måned. De lever mer nøkternt om vinteren.

— Far føler seg litt som mann når han må styre med sånt, det er litt godt det og av og til, smiler Lars.

Aldri mer blå og gul:

Les også

Nå får Ikea-bagen en kraftig makeover

BYSSA: Her lager familien mat. Foto: Lena Knutli

BARNEROM: Her sover man godt i bølgeskvulpen. Foto: Lena Knutli

Barnas sikkerhet er de heller ikke bekymret for.— Vi tar alltid forholdsregler. Barn får ikke nødvendigvis være alene på dekk, akkurat som du ikke lar et barn være alene på en balkong i sjuende etasje i ei blokk. Om vinteren har vi ekstra sikkerhetstiltak på brygga når det er glatt. Folk passer jo på barna sine, og det gjør vi også. Og så blir de vant til å te seg. Men vi skjønner jo at andre foreldre blir skeptiske når barna deres skal være med kompisen og en tatovert fant av en far hjem, til en båt uti elven, flirer Lars.

Selv på en godværsdag som denne vitner en utrent balansenerve og en dinglende pinocchiofigur på babyrommet om at boligen er i konstant bevegelse.

— Det hender at landkrabber blir hvite i maska når de sitter ved middagsbordet her, ja, sier Lars.

Familiebesøk er heller ingen hindring. Michis mamma er ofte på besøk. En helg forleden bodde de fem voksne og to barn om bord.

— Altså, når man har besøk, da skal man være sammen. Ikke i hver sin etasje av huset, sier de.

Slik får du den til å trives:

Les også

Derfor bør du ønske deg pinnsvin i hagen

INTIMT: Rundt spisebordet har man plass til hele familien, men ikke så mange gjester. Foto: Lena Knutli

Selvgjort er velgjortHun var ingen «looker» da hun seilte inn Trondheimsfjorden, den gamle fergen. Lars beskriver henne som en russisk sjørøverholk.

I dag ligner hun mer et kystvaktskip i miniatyr okkupert av bohemer. Som skreddersydd for ethvert dommedags-scenario. Steg for steg, rom for rom, har de satt henne i stand.

— Vi har skåret ned vegger, endret romløsninger, bommet litt og truffet litt, sier Lars.

Fra baugen går vi inn i byssa. I kabinen i skipets buk ligger soverommene til de to barna, stue/spisestue og bad. De har fått skreddersydd vanntanker i aluminium, og alt er selvgjort.

På øvre dekk har paret innredet styrhuset til hovedsoverom, kapteinslugaren, med utgang til akterdekket.

VUGGES AV BØLGENE: Her er det minstemann Johan Akio holder til. Foto: Lena Knutli

Båten er godt isolert, elektriske ovner opprettholder en liten lunk gjennom vinteren, og en dieselbrenner får temperaturen opp i romtemperatur på minutter.— Og så er det bare å spe på med vedfyring utover kvelden. Det er rimelig kos å sitte her når det knitrer i veden og vinden uler utenfor, sier Lars.

Sommerstid står grillen på dekk, og hengekøyene gynger slapt i brisen. Solen går ned bak Fosenalpene og sender sine siste stråler opp elven til familiens akterdekk.

I styrhuset har Lars installert et tegnebord. Michi har hengt opp japanske romskillere i døråpningene. Veggene er malt, veggen i gangen er lakkert brun, med hvite detaljer, inspirert av japansk interiør. På veggene er bildene boltet fast med bar-beslag. Rundt omkring står seilskuter og annet krimskrams.

Alle sporene etter passasjerfergen er borte. Hun var på land i fjor høst og fikk en total overhaling med primer og maling. Neste prosjekt foruten dusj er en anordning for å trekke gummibåten opp på hekken og et solcellepanel på taket. De vil hente belysningen fra naturen og ønsker generelt å være mest mulig selvstendig.

Møblene må de bygge selv, ingenting er i vater, veggene er halvrunde. Lars drømmer gjerne om et møbel om natten, tegner det når han våkner, og etter et par dager står det ferdig.

Må du fjerne plantene du har fra før?

Les også

Derfor er disse plantene svartelistet

I HAVN: Båten ligger til kai året rundt midt i Trondheim sentrum. Foto: Lena Knutli

FremtidsplaneneDe kan gå ut i fjorden kun når det er fjære. Seilaser har det derimot vært mindre av de siste tre årene. Alle krefter har vært satt inn på oppussing.

Fremover, derimot, er planene og drømmene krystallklare.

— Jeg synger i en sjanti-trio, og vi drømmer om å legge ut på turné. Legge til ved kroer og vertshus langs kysten, sier Lars.

Familien vil seile langt, sove i egen seng, drikke egen kaffe, se ut vinduet, og oppdage at: «Oi! Der er jo Lofoten.»

— Skuta er en slags tidsmaskin, mener Lars.

Hver morgen våkner familien til idyllen. Men når nordøsten slår inn elven og ting faller ned fra bordet, da sjekker de fortøyningene ekstra nøye. Og stikker på land. De skal bo her så lenge de kan, i alle fall til Johan Akio begynner på skolen.

— Det er jo ikke noe nabolag her, og det vil vi at han skal oppleve. Være en av gutta i gata, sier Lars og Michi.

Men det er mange år til. Skuta som har gått i trafikk i Oslofjorden, Risør, Stavanger, Bergen, Florø - til og med på Mjøsa - er godt fortøyd ved Scandic Nidelven, nesten under en bro. I det siste har det vært «babyboom» for ekteparet og deres venner. Også i dag renner besøkene på. Alle vil om bord i «Sagafjord».

Er du interessert i bolig og hjem? Les disse artiklene:

Les også

Åtte spørsmål interiørarkitekten alltid stiller seg før visning

Les også

Oppussingsobjekt gikk tre mill over takst

Les også

Kulturmelk på vinduet: Dette er et genialt triks

Les også

- Jeg er litt allergisk mot fargen eggehvit

Les også

Resultatet vil overraske deg: Test av vindusvasking

Les også

Omo Aktiv & Sport er dyrere – hva er egentlig forskjellen?

Les også

Slik bor gjennomsnittsnordmannen: Seks fakta om hvordan du og jeg bor

Les også

Derfor henger kongefamilien på utedoen

Lyst på mer inspirasjon? Sjekk vår Instagram-konto @boligoghjem

Les mer om

  1. Interiør
  2. Hjemme hos

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Den hemmelige takhagen på Kjøita

  2. BOLIG

    – Jeg synes 50/50 livet er helt topp.

  3. BOLIG

    Når Thea skal slappe av, tar hun jobben med hjem

  4. BOLIG

    Soverom FØR og ETTER

  5. BOLIG

    -Jeg blir fort veldig lei av farger

  6. BOLIG

    Dette vil » alle» ha i hagen