Bolig

Gjenskapte husmannsplass: - Vi hadde mye mer lyst på et arkitekttegnet hus og vurderte sterkt å rive

– Jeg husker vi tenkte: herregud, skal vi bo her?

Huset er en enkel husmannsplass fra begynnelsen av 1900-tallet. Arket er gjenskapt i opprinnelig stil. Husmorvinduene ble skiftet og gamle, tidsriktige vinduer satt inn.
  • Karen Gjermundrød

Fem kviger og én okse holder kulturlandskapet i hevd utenfor kjøkkenvinduet på husmannsplassen, Duelia. Plassen er fra starten av 1900-tallet og idyllisk lokalisert i en vestvendt åsside på Åbogen utenfor Kongsvinger.

– Bonden har forsøkt å hente inn beitedyra flere ganger for høsten, men de setter seg på bakbena. Han får dem ikke med seg, forteller Caroline Olsson.

Samboeren Ole Erik Berget vokste opp like ovenfor, og stedet er arvet etter at faren hans kjøpte det av en gammel dame i sin tid. Han skulle utvide beiteareal og drift.

– Jeg får noen ganger litt alpene-følelse i det bratte terrenget her, sier Olsson.

Det var først da de fikk barn, at de ble sikre på at de ville flytte hit, innrømmer hun.

– Man får noen helt andre behov da, selv om det ville funket å bo i Oslo også.

Dagros beiter i engen utenfor kjøkkenvinduet.
Caroline Olsson har vært opptatt av å bruke lokale håndverkere og gjerne små firmaer i prosessen med å sette i stand stedet. – Ting tar litt lengre tid, men da er det også tid til å tenke seg om og endre mening underveis, sier hun. Egeninnsats har vært en viktig del av oppussingen.
Caroline Olsson har vært opptatt av å bruke tidløse farger og har stort sett tatt utgangspunkt i fargene som er blitt brukt i huset tidligere. Kjøkkenet er tegnet av Olsson og er bygget i snekkerens verksted på andre siden av grensen.

Å gjengi historien

Mye av historien og formen til huset gikk tapt med vinduene og panelet som ble satt inn på 70-, 80- og 90-tallet.

– Jeg husker vi tenkte: herregud, skal vi bo her? Vi hadde mye mer lyst på et arkitekttegnet hus, og vi vurderte sterkt å rive. Noen arkitekter mente vi burde bevare og heller bygge noe moderne et annet sted på tomten. Det har vært en lang prosess, sier Olsson.

Da de begynte å rive, kom potensialet til syne under alle lagene, med mange intakte originale deler. De knyttet til seg den svenske snekkeren Børje Gradin. Han kunne bygningsvern og var samtidig interessert i gjenbruk av materialer. Han har fungert som veileder og mentor.

– Her bodde det tidligere mange på et lite areal. På et tidspunkt var det seks barn i huset, og det var ingen rikmannsplass. Vi har forsøkt å gjenspeile stedets historie i valgene vi tok da vi pusset opp, forteller Olsson.

For eksempel valgte de å sette inn en såkalt fattigmannsovn i stua fremfor en lekker kakkelovn med fliser.

Denne bevisstheten gjenspeiles også i valget av møbler og interiør generelt.

I arket oppe kommer spillet i de gamle glassvinduene frem.
Morgenlyset fra øst siver inn i soverommet.

– Det eneste bruddet vi har tillatt oss, er en kjøkkenbenk i marmor. Det forsvarer vi med at det var marmor i trafostasjonen på tomten. Det har vi tatt igjen her, sier Olsson.

Den verneverdige trafostasjonen nedenfor låven falt de for fra første øyeblikk. Den fungerer i dag som kontor. De har fått innvilget midler fra Kulturminnefondet til å ruste den opp.

Deres egen trafostasjon er blitt til hjemmekontor, flittig brukt under pandemien.
Caroline Olsson har designet trappen i førsteetasje i trafoen. Arkitekt Benjamin Hummitzsch anbefalte glipper på sidene av gulvet i andre etasje så det naturlige lyset når ned til førsteetasje. Annenetasje er ikke klar, men skal bli et fleksibelt rom for både overnatting og hjemmekontor.
På doen har de brukt teknikken «stenkmålning». Det skal se ut som stein på veggene. I gamle dager snappet arbeiderklassen opp trender fra slott og overklasse. Da de ikke hadde råd til å bruke de opprinnelige materialene, fant de på andre teknikker, som blant annet denne.

Hundrevis av egg på veggene

Den svenske snekkeren introduserte dem for ulike typer maling, deriblant eggoljetempera bestående av egg, linolje og fargepigment.

Det er en organisk, sunn maling som er blitt brukt i Norden siden middelalderen. Egget gjør den sterk. Her er også gulvet polert opp for å gjøre eggoljetemperaen ekstra sterk.

– Det er en veldig fin maling å male med, helt plastfri. Vi har vært opptatt av ikke å bruke noe plast i huset, så langt det lar seg gjøre, sier Olsson.

Hun innrømmer at pandemien gjorde henne litt mer vågal enn planlagt med tanke på fargebruk. Rosafargen fantes i huset fra før, og gulvet var rødt.

– Jeg kunne sikkert vært enda mer vågal. Farger påvirker oss positivt i hverdagen. Ungene setter stor pris på det. Selv synes jeg det er interessant å følge med på hvordan fargene endrer karakter med lyset i løpet av en dag og årstidene, sier hun.

For å gjenspeile stedets historie valgte de å sette inn en såkalt fattigmannsovn i stua fremfor en lekker kakkelovn med fliser. Det er en ovn som varmer i flere timer når den først er blitt varm.
Furugulvet er gjenbrukt fra en gård på Skarnes.
De fikk hjelp av arkitekt Benjamin Hummitzsch i begynnelsen av prosessen. Det har gitt mye lys og gode siktlinjer.
Husets første etasje har en grunnflate på 60 kvadratmeter. Paret har derfor prioritert å bygge flere innebygde skap samt spiskammers for å utnytte plassen.

Skaffe nytt eller bruke det gamle?

På husmannsplassen i Åbogen har de gjort det de kan for å skape et bærekraftig hjem.

De har bevisst valgt å isolere med pustende trefiberisolasjon.

Det utvendige panelet fra 90-tallet som lå over det opprinnelige, er gjenbrukt til innvendige vegger og endring av tilbygget.

Furugulvet arvet de fra en gård i en nabokommune hvor gulvet skulle byttes ut. Vinduer, vindusglass og dører er fra gjenbruksbutikker. Mange arbeidstimer har gått med for å restaurere dem.

De har boret etter bergvarme, som er koblet til autentiske, gamle og selvrestaurerte radiatorer i hvert rom. Radiatorene er hentet fra et borettslag på Sagene i Oslo.
Praktisk oppbevaring.
Jenterommet til Hilma (6).

– Jeg kjenner på et ansvar som designer for å lage produkter i god kvalitet og tenke over materialvalg og produksjon, sier Olsson som er produktdesigner.

Det skremmer henne hvor mye avfall som produseres, både av å bygge og pusse opp hus, og hvor mye vi forbruker.

– Det er en viktig avveining om man kan bevare det gamle eller må anskaffe seg nytt. Kanskje er det man har bra nok? Når jeg kjøper nytt, skal det helst være noe jeg investerer i for å ha resten av livet. Eller at noen kan arve det, eller at det er lett å omsette videre, sier Olsson.

Les mer om

  1. Gjenbruk
  2. Interiør
  3. Bolig