Historien om hjemmets hjerte: Tenk deg et liv uten kjøleskap, oppvaskmaskin og miksmaster

Fra matlaging over åpen ild til dagens kjøkken med integrerte hvitevarer og elektroniske dippedutter. Bli med på en tidsreise i kjøkkenets historie.

I dag tar vi kjøkkenets elektriske hjelpemidler for gitt. Men kjøkkenet har ikke alltid inneholdt alt dette.

Også innredningens utseende har endret seg betraktelig, fra åpen grue og steingulv via 60- og 70-tallets fargerike linoleum og mønstrete tapet til dagens moderne kjøkken med rene flater og funksjonalistiske utforming.

Den viktige varmen

– Varme står sentralt i kjøkkenets historie, sier kulturhistoriker Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum.

Det sier seg for så vidt selv. Varme må til for å forberede mat, og frem til godt utpå 1800-tallet skjedde det på åpne gruer. Da vedkomfyren kom på slutten av 1800-tallet, endret det både matretter og matvaner betraktelig.

– Det var revolusjonerende. Man kunne kontrollere varmen bedre, det reduserte forbruket av ved og ga langt bedre energiutnyttelse. Nå kunne man for eksempel bake brød, og ikke bare flatbrød på takke over åpen ild, forteller Sandvik.

Den vedfyrte komfyren fikk navnet «svartovnen». Den holdt stand i norske hjem helt frem til andre verdenskrig, selv om både gass- og elektriske komfyrer hadde vært i handelen en god stund.

– Den elektriske komfyren kom til Norge på 30-tallet. Likevel tok det tid før den ble vanlig i norske hjem. Vi ser at det har utviklet seg gradvis i takt med samfunn og infrastruktur, sier Sandvik.

Kjøleskapets inntog

Varme er altså en viktig faktor i kjøkkenets historie, men det er også kulde. Likevel gjorde kjøleskapet, slik vi kjenner det, sitt inntog i norske hjem mer enn 100 år etter komfyren.

Isskapet, forløperen til kjøleskapet, holdt matvarene kalde ved hjelp av isblokker som lå øverst i skapet. De ble byttet én til to ganger i uken.

Isen ble skåret fra fjorder, sjøer og kunstige dammer. Dette var en stor virksomhet i Norge fra 1850-årene og frem til annen verdenskrig, med eksport til mange land.

Historien om kjøleskapet slik vi kjenner det i dag, startet i USA i 1916. Men det skulle ta nesten ti år før de ble rimelige og praktiske nok til å få særlig utbredelse.

Den største produsenten var General Electric Company, hvis modell «Frigidaire» var i salg i Norge på slutten av 1920-tallet. Men det gikk likevel 40 nye år før kjøleskap ble vanlig i norske hjem.

Teknisk revolusjon

Dermed var to av kjøkkenets viktigste elementer på plass, varme og kulde. I løpet av 1930-tallet hadde også andre elektroniske hjelpemidler inntatt kjøkkenet, som miksmaster og varmtvannsbereder.

– Norske hjem og norske kjøkken gjennomgikk en teknisk revolusjon i tiårene frem mot andre verdenskrig. Innlagt vann og avløp, elektrisk lys og gass og etter hvert en rekke andre elektriske hjelpemidler reduserte slitet med husarbeidet. Matlaging og rengjøring ble lettere og mindre tidkrevende enn tidligere, forklarer Sandvik.

Parallelt med den tekniske utviklingen har også det estetiske endret seg. På 1920- og 1930-tallet ble det lagt vekt på at kjøkkenet skulle være hygienisk og lettstelt.

Veggene ble gjerne malt i helblank, vaskbar maling, mens gulvene kunne ha linoleumsbelegg som var enkelt å holde rent. På den tiden var også de fleste kjøkken plassbygde.

Det moderne kjøkkenets mor

Men det var Østerrikes første kvinnelige arkitekt Margrete Schütte-Lihotsky, som ble det moderne kjøkkenets mor. I 1926 designet hun Die Frankfürter Küche. Det ble produsert i over 10.000 enheter, og derfor kan det med rette kalles det første masseproduserte kjøkkenet.

Die Frankfürter Küche la vekt på effektivisering og plassbenyttelse. Blant annet hadde dette kjøkkenet innlemmet strykebrett og overskap som gikk helt opp til taket.

Å gjøre husmorens hverdag lettere sto i fokus. En svensk undersøkelse på 1950-tallet viste at en «gjennomsnitts husmor» gikk hele syv kilometer daglig på kjøkkenet. Det resulterte i godt planlagte kjøkken der arbeidsflyten sto i fokus.

Det varme rommet

Men historien om kjøkkenets viktige posisjon i hjemmet, er mer enn historien om teknologi, funksjonalitet og effektivitet. Den handler også om det psykososiale og mellommenneskelige.

Kjøkkenet er hjemmets hjerte heter det. Hovedårsaken er det tidligere nevnte element: varme.

– I gamle dager var kjøkkenet ofte det eneste varme rommet. Det var viktig å spare brensel, og husets øvrige rom var ofte kalde. Men på kjøkkenet var det fyr i vedkomfyren og derfor varmt og koselig. Det var her familien samlet seg. Vedkomfyren var «hjemmets arne» og representerer varmen i hjemmet, også i en overført betydning. Selv om dagens hjem har varme i alle rom, har kjøkkenet beholdt sin posisjon som «det varme rommet», sier Sandvik.