Bolig

Kunstnerboligen i skogen: – Jeg bare visste det. Her ville jeg leve livet mitt

Kunstnerparet Runi Kristoffersen og Kai Bratbergsengen finner inspirasjon i den verneverdige skogen de har som nærmeste nabo.

Enda en plass å drikke kaffe – rett ut fra stua er det flere sitteplasser å velge i.
  • Irene Jacobsen

Hun bestemte seg etter én uke på Nesodden. Her ville hun bo.

– Jeg kom hit i 1983 for å drive en blomsterbutikk. Allerede på fergen fra Oslo sentrum skjønte jeg at det var noe med dette stedet. Jeg bare visste det. Her ville jeg leve livet mitt, her ville jeg bo, sier Runi Kristoffersen.

Hun kjøpte et lite tømmerhus som lå midt i skogen. I hagen var det en enda mindre hytte og en utedo. Skogen med det enorme fuglelivet er siden blitt vernet. Og mens boligfeltet har krøpet nærmere og nærmere fra alle andre kanter, kan de fortsatt sitte på terrassen og se rett ut på tretoppene.

– Skogen inspirerer oss. Den er synlig i både tegningene og de tredimensjonale arbeidene våre. I denne skogen blir ikke dødt materiale ryddet bort, men liggende for å gi næring til nytt liv. Resirkulasjon er både viktig og vakkert, sier Kai Bratbergsengen.

Kunstnerparet på Nesodden: Runi Kristoffersen og Kai Bratbergsengen.
Arkitekt Steinar Skåden tegnet atelieret.
Grafikk, planter, land art, fotografi, grafikk og blomster: Kai Bratbergsengen og Runi Kristoffersen er blant de mange kunstnere som har funnet sin plass på Nesodden – stedet i landet med høyest kunstnertetthet.

Do-poser

På 60-tallet begynte kunstnerne å bosette seg på Nesodden. Det var billig her på den tiden, og veien inn til hovedstaden var kort. Mange kjøpte hytter som de flyttet inn i.

Etter hvert ble det mye diskusjon og krangel med kommunen fordi hyttene ble brukt som helårsboliger. De fleste hyttene hadde hverken septiktanker eller var koblet til offentlige kloakkanlegg.

– Det er nesten ikke til å tro, men helt frem til slutten av 80-tallet leverte vi doposer en gang i uken. Vi leverte alt i brune plastposer som renoveringsetaten kom og plukket opp. Da jeg traff Runi i 1986, eksisterte fortsatt Nesodden sin doposeordning, sier han og ler.

Det er mye som er annerledes på Nesodden i dag, men stedet kan fortsatt skilte med Norges høyeste tetthet av kunstnere.

Det var en gang Jøtulveien

Utover 90- og 2000-tallet ble de fleste hyttetomtene delt opp, og det dukket opp både en, to og tre eneboliger i hver hage.

– Det var da noen fant ut at Jøtulveien burde skifte navn til Øvre Solåsen. Det høres ut som et sted Flettfrid bor. Jeg lagde protestaksjon, selvfølgelig til ingen nytte, sier Runi Kristoffersen.

Utedoen brukes fortsatt av og til.
Utedo med barskap. De hadde hatt det lille barskapet på utedoveggen i mange år da det plutselig dukket opp en lignende variant hos Vinmonopolet.

Det rødmalte tømmerhuset deres ligger tett inn mot skogen. Atelieret bygde de for 20 år siden. Arkitekt Steinar Skåden fikk i oppdrag å tegne både dette og naboenes store ombygging som gjorde den lille hytten om til et hus.

– Han var flink å se de to byggene i sammenheng, og han tok også hensyn til tømmerhuset som lå her fra før. Vi likte at han var ydmyk for landskapet og naturen, sier Bratbergsengen.

Å bo med kunst

De omgir seg med egne kunstprosjekter, både inne og ute.

– Vi er to som ser og samler ulike levde liv, plantematerialer i hovedsak, men også ting produsert av mennesker. De gir også bilder av egen alder, sier han.

– Vi arbeider mest individuelt, men når vi setter objektene våre sammen, synes vi det blir til noe mer, både glede og ny forståelse. Objektene og installasjonene fanger opp og antyder mye uten å si alt, de er vakre og sier mye enkeltvis, men enda mer samlet.

Sju-åtte sitteplasser finnes i kunstnerparets eventyrhage.
Maks plassutnyttelse. Bildet over vinduet er Kai Bratbergsengen sitt. På glasshyllen oppunder taket skimtes flere av Runi Kristoffersens skulpturer av dødt plantemateriale.

Underviste i blomsterfag

Runi Kristoffersen begynte karrieren som blomsterdekoratør, fortsatte med å studere kunsthistorie og har siden undervist i både blomsterfag og kunststudier i inn- og utland. På Norges grønne fagskole Vea, leder hun det internasjonalt studiet Eksperimentelle uttrykk med plantematerialer.

I mange år har hun også undervist i Malmö og flere steder i Italia. Hennes egen kunst handler i hovedsak om å bruke dødt plantemateriale.

– Fascinasjonen for visne og døde planter tror jeg har fulgt meg fra jeg var liten. Jeg vet at moren min alltid syntes det var så pussig at bukettene jeg plukket til henne, og som jeg forventet hun satte i en vase, alltid var visne blomster, kvister og grener.

Land art

20 år på rad deltok ekteparet på den store land art festivalen i Grindelwald i Sveits. I Canada, Italia og Spania har de også vært mange ganger.

Botsart var en kunstgruppe bestående av Sidsel Forr Hemma, Liv Reidun Brakstad og Runi Kristoffersen og Kai Bratbergsengen. Gruppen arbeidet sammen over flere år. Det startet i den botaniske hagen i Göteborg, gikk videre til Italia, Budapest og ble oppsummert på Lillehammer Kunstmuseum i 2004. Utstillingene var basert på og laget av avfallet fra de botaniske hagene.

– Miljøfokuset er mye av grunnen til at også blomsterdekoratørene ser med et annet blikk på det døde plantematerialet – men også at andre kunstnere er interessert i å bruke plantemateriell, sier hun.

Runi Kristoffersen er blomsterdekoratør og kunsthistoriker. Hennes egen kunst tar utgangspunkt i plantematerialer. Hjemme på Nesodden er både huset og hagen full av hennes installasjoner.
Alle malingsrestene ble brukt i trappen.
Kunstnerparet har hver sin etasje i det store atelieret de bygde i hagen for 20 år siden.

Tusj og vannfarger

Bratbergsengen jobber både med billedkunst, trearbeider, fotografi og skulpturer. I atelieret har de hver sin etasje de jobber i. De store bildene han lenge var kjent for, ga han seg med da han skjønte de nesten tok knekken på håndleddet.

Hans siste separatutstilling var på Oppland kunstsenter i Lillehammer i november 2020.

På hjemmebane er Bratbergsengen også snekker. Den grønnmalte bungalowen er det han som har bygd om. Den er som et lite gjestehus i hagen, og som alle de andre byggene er den full av prosjektene deres.

De store bildene som er tegnet med tusj, har Bratbergsengen lagt litt på hyllen. Nå jobber han med mindre formater.

En historie bak alt

Treskulpturer, planterøtter, fotografier og svære bilder pryder også utvendige vegger. Til og med krukkeplantene og bønnestenglene som klatrer oppetter husveggen har en historie.

– De bønnene der fikk vi med oss hjem fra en liten by utenfor Venezia etter at jeg hadde vært der på jobb. Vi satt på en uteservering da en mann bak oss plutselig sa «Dere må ikke si noen statshemmeligheter, for jeg kan norsk».

Utpå høsten pakker de kofferten og drar til huset de har i Italia, i en liten kystby i Calabria.
To gode naboer i samme hage: Naboene bygde om sin hytte til en enebolig samtidig som Runi Kristoffersen og Kai Bratbergsengen bygde atelier. De brukte samme arkitekt for å få en helhetlig plan på alle byggene i den felles hagen.

Mannen var en italiensk glassmaler. Før de skiltes den dagen ga han dem en neve bønner som de kunne ta med hjem og plante i hagen sin – til minne om møtet deres. Hvert år tar de vare på årets avling og sår igjen neste år.

– Og aldri har vi hatt hjerte til å spise dem, sier hun og ler.

– Hver dag er vi i naturen og prøver å finne vår plass blant dyr og planter, mellom natur og kultur. Vår, sommer, høst og vinter har vi lest, jobbet og eksperimentert med to- og tredimensjonale arbeider, små og store. De er vår poesi til forstanden.

Les mer om

  1. Nesodden
  2. Kunst