Bolig

Slutt å kjøpe gjødsel. Lag det heller selv – helt gratis

Plagsomt ugress kan bli til næringsrik gjødsel.

En komposthaug i hagen kan gi god, næringsrik jord. Foto: Foto: NTB scanpix/Shutterstock

  • Christine Gulbrandsen

Mange ser på brennesle som et plagsomt ugress i hagen. Men planten kan gi deg et fantastisk gjødsel for plantene – og det helt gratis.

– Brennesle gir gratis og miljøvennlig gjødsel. Brenneslevann lukter ille, men funker som rakkeren, sier Marianne Enger Utegen, gartner i Det norske hageselskap.

Hun oppfordrer bevisste hageeiere til å droppe å kjøpe gjødsel, men å heller lage den selv. Og gjerne fra brennesle. For brennesle, løst i vann, blir nemlig et næringsrikt gjødselvann til alle slags planter. Nesla er rik på nitrogen og inneholder også fosfor, kalium, kalsium, magnesium og svovel – alle er stoffer plantene trenger for å vokse og trives.

Les også:

Les også

Sjekk om du har giftige planter i hagen din

– Nitrogen er det viktigste næringsemnet når vi dyrker planter. Brennesle er en nitrogenelskende plante, som frigjør alle sine næringsstoffer om den får gjære i vann, sier hun.

Morten Bragdø ved Randesund Hagesenter sier at man også kan bruke brenneslene på en annen måte, noe han mener er både enklere og bedre for plantene.

– La være å legge neslene i vann, klipp dem litt opp og bland dem 10 cm ned i jorda. Bedre nytte kan ikke en nesle gjøre!, sier han.

– Begrenset effekt

Ifølge Erik Joner, seniorforsker ved Divisjon for miljø og naturressurser ved Norsk institutt for bioøkonomi, er gjødslingseffekten av neslevann relativt liten, siden man bare benytter seg av de vannløselige næringsstoffene i brennesla.

– Når du hiver planterestene på komposten eller i søpla, hiver du stengler og blader som det fortsatt er mye næring i. Slik er det med alle planteuttrekk, og derfor har disse en begrenset gjødslingseffekt, sier han.

Les også:

Han forteller at det finnes andre naturlige gratis gjødslingsmetoder som kan være langt mer effektive. Han trekker fram kompost, selv om det kan være litt krevende og komplisert å lage god kompost.

– Urin, derimot, er et svært enkelt gjødslingsmiddel. Men det er litt følsomt, kanskje, for noen synes nok det er litt ekkelt å slenge urin på plantene sine. Men det inneholder mye nitrogen og fosfor som plantene trenger, sier seniorforskeren og understreker at dersom man ønsker å bruke urin som gjødsel, må det fortynnes 10–20 ganger. Hvis ikke blir det for konsentrert og kan skade plantene.

Vil man unngå luktproblemer, kan man blande urin i komposten og blande den noen ganger de neste to ukene, før man så bruker den som gjødsel.

En komposthaug i hagen kan gi god, næringsrik jord. Foto: Foto: NTB scanpix/Shutterstock

Meitemark-kompost

Joner anbefaler også luktfri meitemark-kompost.

– Det er enkelt, luktfritt og veldig effektivt.

Det første du gjør, er å finne fram en plastkasse hvor det er lokk med bitte små hull i. Hiv så oppi et tynt lag med gammel kompost fra bakerst i hagen. Har du ikke det, tar du litt blomsterjord i bunnen. Finhakk så litt matavfall i mikseren og legge små porsjoner oppå bunnlaget.

– Tilsett rosa kompostmeitemarker i blandingen, som så vil bryte ned kjøkkenavfallet. Neste dag legger du oppi mer finhakket matavfall, som meitemarkene vil bryte ned, beskriver han.

Fortsett slik, og til slutt sitter du igjen med en kompost som er næringsrik gjødsel. Du kan så plukke ut markene og begynne på nytt.

FAKTA:

Slik lager du gjødsel av brennesle:

1. Høst nesler og legg dem i en stor dunk du har lokk til. Bruk hansker når du høster neslene, hvis ikke kan du brenne deg.

2. Velg de yngste plantene, for de har høyest næringsinnhold. Unngå stengler som har frø.

3. Forholdet mellom planter og vann skal være et kilo frisk urt eller 150 gram tørket, til 10 liter vann. Dette skal så stå og trekke i omkring 14 dager. Sett på lokket på dunken, men rør en gang iblant slik at du tilfører blandingen oksygen. Etter noen dager vil neslevannet gjære og lukte.

4. Sil neslerestene vekk fra vannet og fortynn så neslegjødselet i forholdet 1 del neslevann til ti deler vann.

5. På tomater har man sett positiv effekt ved å gi plantene en litt kraftigere blanding, det vil si 1:5 i starten av sesongen og så 1:1 i slutten av sesongen.

Kilder: Det norske hageselskapet, Bioforsk.

Les mer om

  1. Hage
  2. Abito