Bolig

Rev barndomshjemmet for å bygge funkishus. Nå bor tre generasjoner i huset.

– Å bo i generasjonsbolig er en velsignelse for alle parter. Vi har mye glede i å bo i samme hus som barnebarna våre. Jeg har ikke angret et sekund.

Silvia Skretting har selv tegnet skissene til den innholdsrike generasjonsboligen på Folkvord.
  • Hjørdis Irene Halleland Mikalsen

To foreldre. Tre biologiske barn. Tre fosterbarn. Mormor. Bonusbestefar.

Sånn.

Der har du hele gjengen. One big happy family. Til sammen ti personer kaller den store generasjonsboligen i Heigreveien på Folkvord i Sandnes for «hjemme». I tillegg er et litt varierende antall kjærester alltid velkomne. Det samme er fosterbarnas foreldre.

– Jo flere, jo bedre, sier Silvia Skretting.

Familien Skretting er en sammensveiset familie. Her er seks av til sammen åtte samlet i loftstuen. Sarah var ikke hjemme da bildet ble tatt, og Hiba (21) har flyttet ut for å bo med kjæresten.

Alle hjelper til

Like ved rundkjøring på Skeiane utenfor Sandnes ligger Folkvord Gårdsutsalg. I driftsbygningen som engang huset kyr og dyr, er det i dag butikk med interiør og lokale godsaker. Fjøslukten er byttet ut med duften av gjærbakst fra bakeriet, og drivhuset fra 50-tallet er forvandlet til restauranten, Matarello. Det betyr kjevle på italiensk.

– Det er mye å gjøre nå like før jul. Vi skal ha juleverksted med 600 påmeldte fordelt på 15 kvelder. I tillegg er det julebord og andre selskapeligheter, sier Silvia.

Hun ser påfallende lite stresset ut der hun sitter ved familiens store spisebord og holder en kopp med rykende varm kaffe. Så er hun da også mamma til seks. Da kan man kunsten å holde hodet kaldt i kaos.

– Vi er jo mange. Mor Inger (69) og Johannes (76) stiller opp, og ungene hjelper til. Men det skal bli godt når julen kommer, og vi kan senke skuldrene, sier hun.

Full jul i gårdsbutikken. – Vi er inne i den travleste, men kjekkeste tiden, sier ekteparet Skretting. Juleverksted med til sammen 600 påmeldte er et av mange arrangementer som står på programmet.
Den store funkisvillaen ligger mellom steingjerder og grønne marker i det åpne jærlandskapet. Sauer, minihester, geiter, griser og alpakkaer beiter på et jorde ved huset.
Drivhuset fra 50-tallet er forvandlet til en oase av en restaurant. I taket på restauranten bugner et over 70 år gammelt drue-tre.

Nordisk stil

Det er en regntung og grå novemberdag på Folkvord, men bak de store vindusflatene i familiens nye funkisvilla er det tente stearinlys og lun fyr i en vegghengt biopeis. Huset er gjennomført innredet i nordisk stil. Rommene er store og lyse, og betongveggene mykes opp av eikekarmer. Fra de store gulv-til-tak vinduene ser man utover flatt og grøderikt jærlandskap. På et jorde like ved beiter tre alpakkaer, tre sauer, to griser, to geiter og to amerikanske miniatyrhester.

Alle er oppkalt etter familiemedlemmer. Huset er pyntet til jul, men det er lite julenisser og røde duker å se.

– Nei, det er ikke vår stil. Vi foretrekker moderat og stilren julepynt, sier Silvia Skretting (44).

De to boenhetene har hver sin inngang, men den bruker de sjelden.

– Vi bruker helst denne, sier Jonas Skretting (49).

Han viser vei til en dør som går fra vaskerommet og inn til besteforeldreavdelingen. Nå er det ikke mye «bestemorsaktig» over den 90 kvadratmeter store leiligheten til Inger og Johannes Øyre. Innredningen er moderne. Det er duse farger, designmøbler og kunst på veggene.

– Det er alltid mye ryddigere her enn inne hos oss, sier Jonas.

– Hvordan er det å bo i samme hus som svigerforeldrene?

– Flere har spurt om det. For meg fungerer det helt fint. Vi trives i hverandres selskap, og de er til god hjelp når familiekabalen skal legges.

Enkelt og stilfullt dekket julebord i besteforeldreavdelingen.

Tegnet huset selv

Silvia Skretting tegnet skissene til huset, med god hjelp fra arkitekt Terje Topnesvåg og prosjektleder Endre Bore fra Grude Bygg.

– Med flere barn i ulik alder er det viktig med en romløsning som tar hensyn til alle. Ungdommene har sin egen avdeling, mens minstejenta Elida (4), Jonas og meg har vår, forklarer Silvia. Hun viser vei opp trappen til en stor og luftig loftstue innredet med TV-krok og flere små sittegrupper.

Attpåklatten og familiens lille prinsesse Elida (4), har funnet roen i sofakroken.
Førjulstiden er travel for storfamilien på Folkvord. Men en rolig lesestund finner pappa Jonas og minstejenta Elida alltid tid til.

Døren til høyre fører inn til foreldresoverommet, et lite kontor, Elidas rosa prinsesserom, et stort bad og walk-in garderobe. Døren til venstre fører inn til ungdomsavdelingen, også den med eget bad og garderobe. Akkurat nå bor Sarah (25), Jonar (18) og Patrick (14) der. Jonars rom er ryddig og tydelig innredet av en ung mann med sans for det estetiske. På veggen henger en fargesterk illustrasjon signert Stavanger-kunstneren Anette Moi.

– Jeg har ønsket meg et av hennes bilder lenge, sier Jonar. Han forteller at det var en gave fra kjæresten.

På andre siden av gangen holder Patrick til.

– Det er ikke så ryddig her som hos Jonar, men jeg har fyr i peisen, sier han. «Peisen» er et sprakende bilde på TV-skjermen. På skrivepulten står to store skjermer. De forteller at Patrick er en ivrig gamer.

Lillesøster Elida er ofte inne hos storebror, Jonar (18).
Den 90 kvadratmeter store besteforeldreavdelingen består av stue med åpen kjøkkenløsning, bad og soverom.

Livet snudd på hodet

– Hadde noen fortalt oss for tre år siden at vi skulle rive barndomshjemmet mitt for å bygge nytt funkishus, hadde vi bare ristet på hodet. Men det er rart med dette livet, vi vet ikke hva som venter rundt neste sving, sier Silvia.

La oss spole tilbake i tid. Til 2018. Da bodde Silvia og Jonas og barna i et annet hus på gården. Det ble bygget da de som nygifte tok over gården i 2000. Silvias foreldre gikk fra hverandre da hun var ung, og begge hadde funnet seg nye ektefeller. Silvias far, torghandler Kåre Andersen og hans kone Jorunn bodde i Silvias barndomshjem like ved. Men Jorunn var syk og døde våren 2018. Det var et hardt slag for Kåre.

To måneder senere, i påsken, reiste Jonas og Silvia og de yngste barna til hytta. Langfredag fikk de en telefon. Hjemmehjelpen hadde funnet Kåre død. Han ble bare 63 år. Livet ble snudd på hodet.

– Far og Jorunn etterlot seg et stort tomrom. Det var trist å se ned på det mørklagte huset. Vi var usikre på hva vi skulle gjøre. Å selge det ut av familien var ikke aktuelt, sier Silvia.

Det var da tanken om å bygge generasjonsbolig meldte seg. De hadde alltid vært en sammensveiset familie som trivdes godt i hverandres selskap. Mor Inger og stefar Johannes bodde på den tiden i en leilighet i Sandnes. De var ofte barnevakt for barna. Dessuten var de begge engasjert i driften av gården. Ville det ikke vært en vinn-vinn-situasjon om alle bodde under samme tak?

– Vi luftet tanken for mor og Johannes. Mor var litt skeptisk til å begynne med, men Johannes mente det var en god idé, sier Silvia og ser smilende bort på moren.

– Ja, jeg var litt skeptisk. Men det varte ikke lenge. Å bo i generasjonsbolig er en velsignelse for alle parter. Vi har mye glede i å bo i samme hus som barnebarna våre. Jeg har ikke angret et sekund, sier hun.

Mormor Inger og bestefar Johannes soverom er innredet i nordisk stil. Morgenkåper pynter opp på hver sin knagg.
Mormor Inger Øyre og minstejenta Elida (4) trives i hverandres selskap. De synes det er fint å bo under samme tak.

En stor familie

Da avgjørelsen først var tatt, gikk det fort i svingene. Silvias barndomshjem ble revet. Gravearbeidet startet i januar, og sommeren 2019 kunne familien flytte inn i nytt hus. Eldstemann Lars André (21) fikk overta det andre huset.

– Da vi flyttet, tok vi bare med oss klær, senger og spisebord. Resten lot vi bli igjen. Så Lars André gjorde en god deal der, smiler Jonas.

Døtrene Sarah (25) og Hiba (21) har forlatt redet. Men de kommer hjem til jul.

– Det gleder vi oss til. Julaften blir vi 17 personer til bords. Blant gjestene er Sarahs mor. I tillegg kommer Patricks pappa og mamma og hennes samboer. Som fosterforeldre er vi opptatt av også å inkludere barnas foreldre i familien. Det er viktig for alle parter. Vi velger å se på oss alle som en stor familie, sier Jonas.

Patrick og Elida ta ofte turen inn til mormor og bestefar.
Smakfullt innredet bad i besteforeldre-avdelingen.
Fra sengen har Inger og Johannes nydelig utsikt over åpent jærlandskap.
Kjøkkenet er hvitt med svarte detaljer. Det var et bevisst valg. – Alle velger svart kjøkken nå, vi gikk for hvitt og er veldig fornøyd med det, sier Silvia.
I loftstuen står seks skulpturer laget av Aina Borgenvik. De representerer de seks barna i familien. – De ser ut som seks sultne fugleunger, og det stemmer egentlig godt med virkeligheten, ler Jonas.

Les mer om

  1. Familie
  2. Julebord
  3. Jæren
  4. Sandnes
  5. Førjulstid
  6. Interiør