Bolig

Snart våkner hagekoloniene igjen: – Det er som å trå inn i en annen verden

I denne finner du en saloon og en sauna, roser og poteter.

Maren Theisen og Sigrun Ristesund synes det er viktig at alle i kolonihagen får lov å lage hagene sine akkurat slik de selv ønsker å ha det, enten de går for romantisk stil eller kreativt kaos. Irene Jacobsen

  • Irene Jacobsen

I 16 år har Sigrun Ristesund vært leder, styrt og stelt 46 parseller med hytter, pallekarmer, høymol, brunsnegler og stemorsblomster.

– Men vi er ikke som kolonihagene i Oslo, altså. Der flytter jo folk inn i hagene og bor der hele sommeren. Det er det ingen som gjør her.

Hver parsell har innlagt vann, de har et fellestoalett ved inngangen og er enige om ikke å legge inn strøm. Derfor tusler folk hjemover når det blir mørkt, til TV-kroken og egen seng.

Et tverrsnitt av Haugesunds befolkning befinner seg her, nesten. Ristesund skulle gjerne hatt et mer internasjonalt tilsnitt i kolonihagen. Nå er finnen med sauna det mest eksotiske de har å by på.

Sigrun Ristesunds paradis: Før drev hun en erotisk butikk som het Paradis, nå henger skiltet over døra i kolonihagehytta. I 16 år har hun vært leder for de 46 parsellene i Haugesund. Irene Jacobsen

Endelig: Med våren våkner hagekolonistene til live, og i løpet av mai blir det på ny liv i parsellene igjen. Irene Jacobsen

Til gjengjeld har hun selv nettopp hengt opp det gamle butikkskiltet sitt over hyttedøra. «Paradis», et minne fra den gangen hun drev en erotisk butikk. Ristesund hadde butikken i 15 år, sydde bunader på bakrommet, symaskinen sto ved siden av kassen. Kundene lurte av og til på hvor de var kommet.

– Nå er dette mitt paradis, sier hun og ler.

– Idet jeg låser meg inn porten, senkes skuldrene. Det er som å trå inn i en annen verden. Sånn føltes det første gangen jeg kom hit, sånn føles det fortsatt.

Her er Ristesunds rododendron. Irene Jacobsen

Før krigen

I Haugesund har det vært kolonihage siden før første verdenskrig. Den ligger på samme plassen den dag i dag, men arealet har krympet i flere omganger. Nå har de industritomter på tre sider og en trafikkmaskin på den fjerde. Lederen er trygg på at ingen politikere kommer til å våge å krympe dem enda en gang.

Vi besøker kolonihagen en mandags sommerdag. Det er sol og lett bris. Parkeringsplassen er full. På fine dager er det gjerne sånn. Kolonihagesjefen viser vei langs hekker og nyklipte gangveier, hilser over stakittgjerder og porter.

Mange av hyttene er under oppussing. Selv har hun hatt vannlekkasje i taket, barnebarnet skifter vinduer og reparerer deler av terrassen. Hun stopper utenfor en nyklipt hekk forklarer hva som ligger bak.

Det var to brødre som i mange år holdt til i disse to nabohyttene, og gode naboer som de var, hadde de heller ingen hekk mellom parsellene. I påskehelgen for en del år siden brant den ene hytta ned. Nybygget ble hetende saloonen, med kuskinn på gulvet, bardisk og tunge eikedører.

Les også

Da arkitektparet overtok hagen for 26 år siden, var den overgrodd. Nå er det en oase.

– Dette er fristedet mitt, et pusterom i hverdagen, sier Maren Theisen. Irene Jacobsen

I utgangspunktet var kolonihagen i Haugesund tiltenkt byens innbyggere som ikke hadde hverken hage, hytte ved sjøen eller hytte på fjellet. Her skulle de kunne få seg et grønt fristed kort vei fra hjemmet. Prisen på en parsell varierer med standarden på hytta. De billigste har gått for 5000 kroner, den dyreste for 92.000. Irene Jacobsen

Maren Theisen har vært i kolonihagen siden 2008. Hun overtok et forfallent skur. Mens hun gravde og ryddet parsellen, fant hun 14 nedgravde griller etter tidligere eiere.

– Nå er hagen min en miks av hummer og kanari, ting som er for gode til å kastes, noe som er på vei til bosset. Jeg bor i firemannsbolig der vi har et felles uteareal, så det er hit jeg drar, helst hver dag, forteller hun.

– Vi trenger ikke alltid reise så langt for å ha det fint. Her finner vi feriefølelsen, sier Gjertrud Lillefosse Håvik. Utekjøkkenet har de laget selv. Irene Jacobsen

På den enkle måten

På nabotomten holder mor og datter Brit Annvi Lillefosse og Gjertrud Lillefosse Håvik til. De har vært her i fem år nå.

Håvik har bilder av hytta de overtok. Den var rotten og falleferdig.

– Vi gjorde det på den enkle måten og spikret ny kledning rett utenpå den gamle, sier hun og ler.

– Det ble jo fint, gjør vel ingen ting om det gamle fortsatt er under? Boden har mamma og jeg bygd av paller. Det er utrolig gøy å få til ting selv. Vi er stolte over hva vi har fått til.

Gamle arvemøbler har fått plass i hytta til Gjertrud Lillefosse Håvik. Irene Jacobsen

Litt lenger borti stien vaier FKH-flagget utenfor ei gulmalt hytte. Måkemarka, står det på et skilt over porten. Einar Berdinessen og kjæresten Reidun Ognøy Høyland har vært eiere i kolonihagen i nøyaktig åtte dager. Han er ihuga FKH-tilhenger, lever etter mottoet «Måkeberget er livskvalitet for en billig penge».

– Jeg hadde hørt om kolonihagen, men trodde det var umulig å slippe til. Ryktet er jo at en må arve seg en plass, eller få den i konfirmasjonsgave. Nå vet jeg jo at det ikke stemmer. Det er nesten utrolig at ikke flere ønsker seg hit, men kanskje er det ryktene som hindrer ventelister?

Berdinessen er fra Karmøy og flyttet til Haugesund for fire år siden. Å bo i Haugesund er et krav for å få plass i kolonihagen.

– Det passer jo perfekt, dette her. Jeg utvandret og er blitt en kolonist!

Saloonen og sørlandshytta: De ligger tett i tett, de to hyttene som i mange år var eid av et brødrepar. De nye eierne har beholdt den åpne hageløsningen uten gjerder og hekk. Irene Jacobsen

Rune Hummelsund og Lars Magne Espeland har også med seg en tredje kamerat i den nyervervede kolonihagen. Her drømmer de om å lage en oase. Irene Jacobsen

– Her driver jeg med landbruk, sier Klara Frøvik. Parsellen har hun hatt i 15–16 år. Frøvik dyrker både grønnsaker og blomster. I stedet for hytte har hun drivhus og en bod til redskapene. Irene Jacobsen

Dette skal bli en oase

Tre kamerater har nettopp overtatt ei hytte som trenger et løft. Det har vært vannlekkasje i taket, som nå har fått råteskader. Tregulvet buler. Parsellen er overgrodd.

– Vi skal gjøre det til en oase, lover Rune Hummelsund. Han har gått løs på buskaset med ei svær hagesaks.

Med seg på prosjektet har han Lars Magne Espeland og Tørres Stangeland. Planen er å bygge ei stor steintrapp for å lage ny entré til hytta. De skal plante urtehage, bærbusker, frukttrær og lage åker. Grillplass for fest og kos skal det også bli. De drømmer allerede om at nabohytta skal bli tom så de kan kjøpe den delen, også.

– Egentlig er jeg båtinteressert og har helst holdt meg på sjøen. Men nå klør det i fingrene etter å jobbe i jorda og se ting gro, kortreist og økologisk er jo tingen, sier Hummelsund.

Les også

Hytta er «kun» 20 kvadrat: – Folk tar til tårene når de kommer hit

Mange har laget seg små drivbenker for både grønnsaksplanter og sommerblomster. Irene Jacobsen

Rolf Gudbransen og Anne Sæberg Gudbrandsen, hundene Rico og Maik har vært hagekolonister i tre år. Lille julaften tok de med seg familien på lunsj i hagehytta, men ellers er det sommerhalvåret som gjelder. Irene Jacobsen


Konflikt om kolonihagene

Diskusjonen har gått hett i hovedstaden, skal vi fortsatt ha plass til kolonihagene når befolkningen øker og det er knapt om tomter? Eller skal hyttene flyttes ut av byen og kolonihagene bli til boligområder?

Lederen i Norsk kolonihageforbund, Johnny Aasen, mener hageparsellene er en viktig del, også i fremtidens byer.

– Kolonihagene kan tilby noe som er bra for byens innbyggere. Her møtes folk fra alle sosiale lag. Bynære hager med plass til dyrking og hagebruk er et bra alternativ til bilkø på vei til ei hytte på fjellet eller ved sjøen. Byene våre trenger grøntareal av denne typen, sier han.

Les mer om

  1. Kolonihage

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Boligprisene sank i mars: – Fallet i prisene og volumet er mindre enn man kunne vente

  2. BOLIG

    Kaster du dem etter utløpsdato? De fleste tørrvarer har uendelig holdbarhet, med noen unntak

  3. BOLIG

    Vil du ha finere vårhage enn naboene? Her er åtte triks.

  4. BOLIG

    Tok med barna og flyttet fra Oslo til rorbu i Lofoten: – Riktig å følge den indre stemmen.

  5. BOLIG

    Stein Simonsen ser skapninger i kvistene: – Jeg har det bare så grassat gøy med dette prosjektet.

  6. BOLIG

    Bor i hus fra 1880: – Jeg vil ha moderne komfort og er ingen nostalgiker