Bolig

Slik fikk familien både 100 kvm større bolig og bedre tomt

Det var arkitekten som fikk den gode ideen.

TETT: Det gamle huset forbindes med det nye via et mellombygg. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

  • Kjersti Blehr Lånkan

FARGERIKT: Kjøkkenet har flere fargerike blikkfang. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

SPILL: Jørgen Juel Andersen og datteren Aurora bruker gjerne husets "spillavdeling". Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

TRIVES: Ingrid Juel Langmoen, Jørgen Juel Andersen og barna Sondre (5) og Aurora (2,5) trives i det nye huset. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

LYST: Vindu i taket over trappen gir større romfølelse og mye lys. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

SKULPTURELL: Blå Round One-stol fra Hay. – Den er ikke spesielt god, men ungene liker den, sier Jørgen Juel Andersen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

TRAPPEFINT: Ice Globe-lampe i trappen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

SPILLAVDELING: En av sofakrokene er blitt husets "spillavdeling". Der samles familien over spillebrettene. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Huset som sto der først, er et mørkt trehus, bygget cirka 1930. Det tilhørte tidligere onkelen til Jørgen Juel Andersen, og Andersen fikk tilbud om å kjøpe en del av tomten.

— Først ønsket vi å bygge et frittstående hus på tomten, men det ville blitt ganske lite, forteller han.

TETT: Det gamle huset forbindes med det nye via et mellombygg. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Avstanden mellom husene ville heller ikke kunne brukes på en god måte som hage.— Det ville blitt et areal mellom husene som hverken vi, eller de ville hatt særlig stor glede av, sier han.

Tomten var stor, på nesten 1,3 mål, men spesielle reguleringer for området tilsa at Byantikvaren måtte gjøre utgravninger hvis de skulle bygge enten en enebolig over 70 m² eller et tilbygg på over 100 m². Onkelen ønsket å unngå utgravning. Hva var da den beste løsningen?

Større tomt

Arkitekten bak huset, Bibbi Sandbu i Landsbyarkitektene, kom på ideen om å flytte husene sammen. Det gamle huset var allerede seksjonert til en tomannsbolig.

FARGERIKT: Kjøkkenet har flere fargerike blikkfang. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Nå ble seksjoneringen gjort om fra horisontal til vertikal. Dermed kunne grunnflaten på det nye huset – som ble definert som tilbygg – økes til snaut 100 m², og mer plass ble frigjort ute.Der kan barna til Juel Andersen og samboer Ingrid Juel Langmoen, Aurora (2,5) og Sondre (5), boltre seg med sklie, huskestativ og god plass.

— Slik fikk vi brukt hagen mye bedre, sier Langmoen.

— Å bygge til gir ofte bedre utnyttelse av tomten, forteller Sandbu.

Hagen ble seksjonert etter at huset sto ferdig, og det opprinnelige huset fikk nye eiere.

Har du tips om boligsaker? Send oss en mail!

Tilpassing

Sandbu forsøkte å gi det nye huset et moderne uttrykk, samtidig som det skulle tilpasses det gamle huset i materialvalg, farge og størrelse.

Fasadeplater i fibersement og flatt tak med takterrasse på toppen, med en tilhørende ståltrapp, gir et moderne preg, men nybygget reflekterer også det gamle.

Gesimshøyden (avstanden fra bakken til overgangen mellom vegg og tak) er den samme – 6,9 meter – og panelet er liggende på begge husene.

TRAPP: Rekkverket i trappen har spiler i ulik bredde og tykkelse. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

— Det nye huset skulle underordne seg det gamle uten å prøve å etterligne det, forklarer Sandbu.Hun er klar på at en frittstående enebolig gir større frihet i utformingen enn tilbygg, som gjerne krever at man tilpasser seg det eksisterende og ikke endrer terrenget særlig. Sandbu mener imidlertid at man bør få stå relativt fritt i utformingen av tilbygg.

— Når man bygger i samme stil som det gamle, blir det ofte dårligere. Da kan det være bedre å heller trekke det moderne uttrykket lengre, mener hun.

Rev mellombygget

Noen ekstra utfordringer kan komme ved å bygge inntil et annet hus.

— Påkoblingen kan være teknisk vanskelig. I dette tilfellet hadde ikke mellombygget på det gamle huset kjeller, slik som det nye. Det nye ville altså gå dypere, forteller Sandbu.

Hele det gamle mellombygget, bygget på 70-tallet, måtte rives og settes opp på nytt.

KJØKKEN: Store vindusflater gir godt med lys inn til kjøkkenet, som er åpent, med plass til både spisestue, kjøkkenbenk og sofakrok med peis. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Da fikk det også elementer som binder sammen det nye og gamle, som smale, avlange vinduer, slike som også Juel Andersen har i sitt hus.En av tingene Juel Andersen er spesielt fornøyd med inne i huset, er trappen, som de tegnet sammen med trappedesigneren. Spilene i rekkverket i trappen er ulike, både i tykkelse, bredde og fargenyanse på treet.

— Vi ønsket et organisk utseende. Nye hus kan gjerne bli litt vel sterile, mener Juel Andersen.

Han er også svært tilfreds med å ha latt en lampebutikk få komme med forslag til belysningen i hele huset, basert på arkitekttegningene.

Kärs eikegulv går igjen på alle gulv, også i utleiedelen i kjelleren.

Underveis i prosessen ble det klart at huset trengte en bærende stolpe i stuen i andre etasje. Det løste arkitekten ved å tegne en integrert hylle rundt pipen. Familien fant ut at de fleste møblene de allerede hadde, ikke passet inn noe sted. Mye er derfor kjøpt nytt, spesielt tilpasset rommene i huset.

Lydtett til nabo

De gikk en rekke runder med plan- og bygningsetaten i kommunen for å få lov til å bygge et hus i en annen stil enn det første huset. Arkitekt Sandbu anbefaler alle med lignende byggeønsker å få i stand en forhåndskonferanse med kommunen.

— Regn med en del søknader, advarer Ingrid Ingrid Juel Langmoen.

PÅ TOPPEN: På takterrassen ville familien egentlig bygge et innglassert rom. Det tok for lang tid å få det godkjent hos kommunen, så de nøyet seg med takvindu. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

I stedet for glasshuset de ønsket på terrassen, endte de opp med å legge inn opphøyde takvinduer, som gir stor romfølelse i trappen og godt med lys inn i huset.Det som først og fremst trakk opp kostnadene, var å legge til rette for kjeller med utleiedel. Da måtte de grave opp grunnen.

— Grunnarbeid er dyrt, understreker Andersen.

Utleiedelen har fått egen inngang, med trapp som går mellom de to husene. Trappesjakten fungerer også som støyisolering.

— Den tette beliggenheten er faktisk hundre prosent problemfri. Vi hører aldri noen ting fra naboen, forteller Andersen.

Les også:

Les også

Ja, det er en glasskuppel du ser

Les også

Nå kan du bygge garasje uten å søke

Les også

- Vi ville at miljøhensynet skulle være en livsstil – ikke bare en hobby

Les også

Lars Tovik og Karen Selmer betaler lånet med to utleieenheter i underetasjen

Se også: I denne leiligheten på Torshov bor bor far og tre barn på 55 kvadratmeter.

Les mer om

  1. Hjemme hos
  2. Design
  3. Interiør
  4. Bolig

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Tord og Guro Steine Letting ønsket å utnytte tomtens potensial fremfor å flytte. I dag har de tre ekstra stuer.

  2. BOLIG

    Korleis bygga på eit verneverdig hus?

  3. BOLIG

    Arkitektene fikk stor kunstnerisk frihet da de tegnet hytta på Skåtøy utenfor Kragerø: – Det er som å bo i en skulptur

  4. BOLIG

    Atle Hauge forvandlet den lille hytta uten kloakk og vann til en helårsbolig på 150 kvadratmeter

  5. BOLIG

    Ingrid og Christian bygde 380 kvadratmeter villa samtidig som de ble foreldre for første gang: – Ingen må finne på å gjøre det samme.

  6. BOLIG

    Fra tømmerhytte til moderne bolig: - Dette huset lever, puster og råtner ikke