Et moderne naust på påler: – Først trodde jeg han tulla

Trappen minner om dørken på en båt. Veggene er dekket med bølgeblikk og glassfiberplater. Bli med til et moderne notheng på Fitjar.

Stolpehuset i Port Steingard på Fitjar i Hordaland er en moderne variant av de tradisjonelle nothengene. Dette var store sjøhus på høye påler, til bruk for lufting av store land- og snurpenøter, fiskeredskap.

I det første av i alt fem stolpehus har arkitektkontoret JK Arkitektur flyttet inn.

– Her skrur jeg av mail-varsleren, sier arkitekten bak prosjektet, Jo Kjetil Nielsen.

Planen er å bytte ut kontoret på Leirvik med stolpehuset to dager i uken.

– Det gjør noe med meg å komme meg vekk fra kontorhverdagen og skjermene, til naturen, lyset, havet og magiske rom. Vel, skjermene har vi tatt med, de trenger vi jo for å jobbe.

Han ser for seg at hele kontoret kommer til å bruke stolpehuset. Gjerne i hektiske perioder der de jobber med konkurranser eller trenger fordypning i prosjekter. Hit ut kan de dra og være litt utilgjengelige, finne arbeidsro og fred.

Husene er regulert til næring, men er også godkjente for overnatting. Nielsen tror det kan finnes mange bedrifter som kunne tenke seg et sånn sted.

– Flere og flere har jobber som de kan utføre nesten hvor som helst. Om det er kreative bedrifter, et advokatkontor, en kunstner eller håndverker som flytter inn i de andre blir spennende å se. Vi håper det skal bli en fin miks av næringer her ute. Gjerne småskala, eller satellitter av store bedrifter, sier han.

Hytteutbygging

Alt begynte for femten år siden da ekteparet Johannes Sandvik og Jorunn Hernes kjøpte 300 mål av den langstrakte halvøya Kråko på Fitjar, i alt 1400 dekar.

Planen var sammen med øvrige grunneiere å utvikle det til et området med fritidsboliger.

Hernes hadde sett bilder av noen hus som Jo Kjetil Nielsen hadde tegnet og mente han var mannen de lette etter.

Ekteparet Sandvik-Hernes hadde rammene for oppdraget klare. De var ute etter en som kunne tegne ti hytter som skulle gå under navnet Blikk.

Hyttene skulle ha en felles utforming, men alle skulle tilpasses tomtene.

Fellesnevneren skulle være det vestlandske grindabygget, men med klare paralleller til amerikansk funksjonalisme.

Ti år senere er ni av ti Blikk-hytter bygd, og på cirka 200 andre tomter på Kråko er det nå hyttefolk. Men det er enda plass til 300 til.

Omtrent midt på halvøya ligger Port Steingard, og det er der det skjer akkurat nå.

Doblet strandlinjen

– Denne gangen har han hatt frie tøyler, sier Johannes Sandvik.

For to år siden var det kun en liten våg og myr akkurat her. Nå går det en kanal tvers over halvøya, myra er gravd opp og blitt til en liten vik med smalt innløp.

Her er steingarder, natursteinskaier og ei lang naustrekke som ser ut som den har vært her i 70 år – og en like lang rekke med moderne «fiskestuer».

Litt lenger inne i bukten reiser det seg et stort næringsbygg der flere lokale firma skal inn.

– Først trodde jeg han tulla, sier Sandvik.

– Sosialøkonomen i meg sa «bare glem det». Men nå har vi altså gjort det, vi har laget dobbelt så lang strandlinje som det var her fra før. Vi har gjort motsatt av alle andre, fjernet byggeland og fylt det med sjø. Alle skal få sjø, sier Sandvik og smiler lurt.

På stolper

Stolpehuset ligger i innløpet til Port Steingard. I morgenlyset og på kvelden ser det ut som en lysboks, nesten som en høy rektangulær rislampe.

– Det er ganske befriende å tegne det vi selv skal ha, gliser arkitekten.

– Her kunne vi ta det helt ut, med ubehandlet ståltrapp, stålrister i trappegangen, blå vinyl i dusjen.

Utvendig er veggene av plater i glassfiber, og inne er de dekket med kanalplast av typen som blir brukt i drivhus.

Varmekablene i gulvet gjør likevel at det går an å holde det varmt nok. Det er også blitt plass til et lite kjøkken. Egentlig kunne du fint tørket garn her inne også, siden det er store doble dører ut mot brygga.

Litt Japan

I etasjen over er det åpent møterom, lounge og kjøkkenløsning.

Kjøkkeninnredningen, veggene, gulvene og taket er av kryssfinér av furu. Benkeplaten er det som vanligvis kalles for en forskalingsplate, altså ei sånn som ligger i bilhengeren.

– Rimelig og holdbar, tåler vann og søl, mener Nielsen.

Firmaet har tegnet kjøkken- og baderomsinnredningen selv. Prislappen kom på 300.000 kroner totalt.

– Å få ting spesiallaget trenger ikke være dyrt. Vi burde vært mye flinkere til å bruke de lokale håndverkene til å lage møblene våre.

I øverste etasje er det et vanlig soverom og to japanskinspirerte «sovebokser».

De er bare litt større enn madrassene, og istedenfor at det så vidt skulle gå an å gå rundt sengen, er madrassen bygd ned i gulvet.

Badet er også enkelt og utført i rimelige materialer. Den blå vinylen på gulvet bretter seg videre opp langs veggene og opp i taket. Badet har dessuten en egen terrasse med kveldssol.

Arkitekten har tatt med seg mantraet sitt også til stolpehuset.

– Vi vil forme et sted – ikke bare tegne et hus. Målet er ikke å forme et vakkert objekt, men en sammenheng av rom som er gode å være i. Vi liker bygninger som er lavmælte og tilbaketrukket ved første møte. Som ikke viser alt på en gang.

– Vi ender opp i hyttebyer

Mange drømmer om en enslig hytte langt fra alle andre hyttefolk. Virkeligheten er at vi bygger hyttelandsbyer både i fjellet og i fjæra.

– Hva vi drømmer om og hvordan vi gjør det i praksis er to ulike ting, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

– Den nasjonalromantisk drømmen og nordmenns hang til natur slår inn når vi skal skaffe oss en hytte. Utsyn og utsikt er viktig. Men den praktiske logistikken, veier, vann og kloakk, gjør at få får tillatelse til å bygge disse enslige hyttene i skjærgården og ved tregrensen. Dette er paradokset, vi ender opp med hyttebyer der vi bor oppå hverandre.

De aller største hyttekommunene i landet finner vi i Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Bare 20 prosent av hyttene i Norge ligger ved kysten. På Vestlandet er tallene noe høyere, i Rogaland er 53 prosent av fritidseiendommene ved sjøen, i Hordaland 35 prosent og Sogn og Fjordane 40.

– Problemet oppstår når vi presser oss sammen og alle vil ha et naust eller ei hytte på samme sted. I pressområdene bør forbudet mot bygging i strandsonen håndheves strengt. I andre deler av landet gjøres det med rette unntak, og sånn må det være, mener Øye.

Hyttedrømmen er litt som småbruksdrømmen. Det nestemest søkte ordet på Finn.no er småbruk – uten at det betyr at byene tømmes og alle blir bønder. (Det mest søkte ordet er sofa…)

– Tidligere statsminister Norli skal ha sagt at om du leter lenge nok finner du en bonde i sjelen på hver eneste nordmann. Om du finner lysten til å bo ved sjøen er jeg ikke like sikker på, hvor vi kommer fra avgjør ofte om vi vil til fjellet eller sjøen, sier Øye.