Snart pensjonist …..

De aller fleste opplever en ny økonomisk hverdag som pensjonister. Inntektene blir redusert, de må tære på oppsparte midler og ofte justere forbruket

Plutselig var sommeren over, slutt på late dager, god mat og ingen vekkerklokke. For mange nærmer faktisk denne situasjonen seg. Men det ikke ferie, men pensjonstilværelsen som står for døra.

Dette ble for meg litt overraskende tema flere ganger i sommer.

Overgangen fra å møte hver dag på jobb til å ha friheten til å gjøre hva man ønsker med dagen sin takles på mange forskjellige måter.

Mange pensjonister jeg kjenner lever et svært aktivt liv med full kalender. Når man stuper inn i ferietilværelse virker dette forlokkende, men når lommeboka begynner å bli tom etter dager med mye aktivitet og mange småutgifter så ser man at det å skulle ha fri hver dag, og samtidig leve aktivt, har en høy pris.

Redusert inntekt

Mange av dem som går av med pensjon får inntekten sin kraftig redusert samtidig som det er mye mer tid til å bruke penger.

Lindorf meldte tidligere i sommer at antallet over 66 år med betalingsanmerkning har steget med 70 % de siste fem årene, og de venter at det i 2030 er ca. 36 000 i denne aldersgruppa med betalingsanmerkning.

Når man er ung kan man planlegge for denne perioden. Det samme kan man som pensjonist, men handlingsrommet er mindre.

Det er viktig å vite hvilke valg man tar fram mot man går av med pensjon, og hva den økonomiske konsekvensen er. I dag er det mange muligheter til å være godt forberedt.

I appen Spare kan man enkelt beregne sin pensjon, eller man kan logge inn på www.minpensjon.no.

Da jeg begynte i bank måtte man bestille kompliserte serviceberegninger fra NAV som både kunder og bankansatte klødde seg i hodet over når det kom i posten 14 dager seinere.

Nå får man opp et godt estimat enkelt på mobilen i løpet av sekunder.

Men hvilke valg har man egentlig. I dag kan du ofte velg hvordan du vil ta ut pensjonen. Du kan begynne å ta ut pensjon fra folketrygden fra du er 62 år. Deretter følger egne regler fra tjenestepensjon og Individuelle pensjonsordninger.

Pensjonsordninger

Den vanlige pensjonsalderen i Norge er 67 år, men du kan som oftest velge å stå i jobb til du er 70. Hvis du beregner dette i en kalkulator ser du fort at det betyr mye for det utbetalte beløpet om du står i jobb noen år ekstra.

De tre pensjonsordningene vi har er folketrygden, dette er vår felles offentlige pensjonsordning fra staten.

Deretter kommer tjenestepensjon som er fra Arbeidsgiver og til sist individuelle pensjonsordninger, som er penger vi selv har satt av til pensjon.

Men hvordan skal man egentlig disponere pensjonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp. Her er det like mange svar som det er forskjellige ønsker om hva man skal fylle dagene med.

Prioriteringer

En bekjent av meg har passert 62 er i full jobb, full av energi og ser ingen grunn til å gå av men pensjon.

Han har likevel valgt å ta ut pensjon fra folketrygden. En kollega spurte ham, klarer du da å spre disse pengene fram til du går av med pensjon?

Nei, var svaret. Men det har jeg valgt å ikke gjøre.

Vi har leid hytte på åremål, her vil vi bruke tid og penger i disse årene hvor vi har god helse og masse energi sammen med barn og barnebarn.

Dette er da helt bevisst valg i forhold til framtidig inntekter og utgifter.

Dette er et valg som også gir større fleksibilitet enn å kjøpe en hytte hvor man binder seg opp i faste utgifter og kanskje en tidkrevende realisasjonsprosess, kostnadene ved å kjøpe og selge samt markedsrisikoen kan være betydelig.

Omstilling

Men er du først blitt pensjonist, er det noen enkle tiltak du kan treffe om du synes det begynner å bli litt trangt hver måned.

Vær åpne med familie om at det er trangere, og at man har lavere inntekt som pensjonist. Det er kanskje en del utgifter det kan være andres tur til å ta.

Man er gjerne vant til å ha god råd og det krever en omstilling når inntekten faller varig til et lavere nivå.

Gå gjennom de utgiftene du har, sjekk om du er riktig forsikret og at du har konkurransedyktige betingelser på forsikring, lån, mobil, strøm og breibånd.

Noen hundrelapper hver måned på hver av disse blir faktisk fort bortimot 12000 på årsbasis.

Har du sikkerhet innfor 60 % av boligens verdi kan avdragsfrihet på lån også være et alternativ.
Det finnes mange aktiviteter og turer man kan delta i som ikke koster penger.

Sist men ikke minst, ikke vær redd for å be om hjelp av din rådgiver i banken eller andre. Havner du først bakpå og alle reserver er brukt så kan det være tøft å komme ovenpå igjen.

Økonomi er som med trening og helse, tenker man litt på det, og samtidig tar seg litt i nakken og gjør noe med det det hver dag, så er man godt rustet for framtida.