Bolig

Boligspleising ble løsningen: – Ikke akkurat den vanlige historien om å gå i banken

I steinhuggerens leilighet handler det mest om stein, men også om ull og en litt annerledes vei inn på boligmarkedet.

I april 2021 kjøpte Kaja Dahl sin første leilighet. Den ligger i toppetasjen på de røde mursteinsgårdene fra 1934.
  • Irene Jacobsen

I fjerde etasje, med panoramautsikt over Kampen, Vålerenga, Ekeberg og Jordal, har produktdesigner og steinskulptør Kaja Dahl (37) flyttet inn i sin første selveide leilighet.

– Det er første gangen jeg har kunnet tilpasse en bolig til meg, og ikke motsatt. Det har vært en ny og fin opplevelse etter mange år med reising og som leietager, sier hun.

I mange år prioriterte hun utdanning og jobbprosjekter i utlandet. Pengene hun tjente, ble investert i å skape sin egen arbeidsplass som kunstner og designer.

– Og det tar en del år i et yrke som dette, og i den perioden har en ikke mulighet til å spare penger til bolig.

Sjeselongen fant hun brukt for en hundrelapp. Enn så lenge er den gjemt under et tekstil som er malt i marmormønster. Teppet er hennes eget design for norske Volver.
Sofaen er en Fredrik Kayser for Vatne møbler fra tidlig 70-tallet, arvet av farmor. Tidligere sto den i hennes finstue og ble nesten bare brukt når det var gjester på besøk. Trekket er originalt.

Slo seg sammen

Da Kaja Dahl og lillesøsteren arvet penger, bestemte de seg for å bruke det de hadde spart på BSU, pluss arven for å spleise på bolig. Siden søsteren tar master i Bergen, bor der og ikke er helt klar for å etablere seg ennå, bestemte de seg for å bruke pengene på en leilighet til Kaja i Oslo. I neste runde ønsker de å investere i enda en bolig til lillesøster.

– Ikke akkurat den vanlige historien om å gå i banken og kjøpe leilighet, sier hun og ler.

De var enige om at leiligheten måtte ligge sentralt i Oslo. Det skulle være en ordentlig leilighet, ikke et krypinn på loftet eller en ettroms. Den måtte ha flere rom, stue, soverom og kjøkken separat. Gamlebyen sto høyt på listen. Viktig var det også at huset skulle være av eldre dato, men med god standard og ha lave fellesutgifter.

– Man skal ikke undervurdere et velfungerende borettslag, sier Dahl.

Kravet var også at eventuelle oppgraderinger måtte være ting de kunne gjøre selv. Ingen av dem er spesielt fan av nybygg.

– I den prisklassen vi så etter, fant vi ut at vi får bedre finish og materialkvalitet i eldre bygg. Nybyggene syntes vi oftere hadde billige og enkle løsninger.

De brukte alle pengene på boligkjøpet, derfor er oppussingen og innredningen basert på arvemøbler, bruktfunn og eget design. Prototyper Dahl tester ut tar turen innom leiligheten. Det gjør også nye og gamle prosjekter. Steinvasene er i leiligheten midlertidig før de blir solgt eller skal på utstilling.

Taklampen er brukt og kostet et par hundrelapper. Gulvspeilet er et gammelt frisørspeil. Den eneste store nye investeringen i leiligheten er sengen og garderobeskapene. Oldeforeldrenes globelin har fått plass over sengen.
Dette er en av grunnene til at Kaja Dahl likte så godt leiligheten. Kjøkkenet fra 1996 hadde få slitasjeskader. Kun benkeplaten trengte litt førstehjelp.
Flisene på kjøkkenet er også fra 1996 og fortsatt like fine.

Ser nyere ut

Leiligheten ligger i funkisgårdene som ble bygd i 1934. For ca. 20 år siden fikk alle nye balkonger. Utvendig kan man tro disse byggene er av mye nyere dato enn de er.

Leiligheten som Dahl kjøpte, hadde fortsatt den originale romløsningen og mange av de opprinnelige detaljene intakte. Ingen tidligere eiere hadde blitt fristet til å senket taket, ingen hadde revet peisen, eller fjernet foldedøren til kjøkkenet.

Tregulvene var også de samme. Det eneste av nyere dato er kjøkkenet fra 1996, og badet fra 2006. Det var det året alle leilighetene i gården fikk nye bad.

– Jeg liker denne litt sparsommelige funkisstilen. Og særlig det at de som tegnet og bygget, la listen litt høyre enn minstekravet. Peisen i marmor er for meg en liten luksusting. Det er også den ekstra takhøyden, sollyset inn i stuen hele dagen, det store soverommet og alle grøntområdene ute, sier hun.

Sofaen er en Fredrik Kayser for Vatne møbler fra tidlig 70-tallet, arvet av farmor. Tidligere sto den i hennes finstue og ble nesten bare brukt når det var gjester på besøk. Trekket er originalt.
Fotoplakaten er fra et prosjekt Kaja Dahl jobbet med i Sør-Afrika. Bambusstolen er fra mormor, kisten stammer fra farmors hjem og bordet har hun fått av en tante i Sverige.
Baderomsdøren og vegglisten har fått en hard runde med malingsskrape. Messingknaggene fant hun i boden. Nå er de pusset rene for gammel maling.

Stein-nerden

Larvikitt, Masi fra Finnmark, Norwegian rose fra Fauske. Det er mye stein her, både som vaser, fat og skulpturer. Kaja Dahl studerte produktdesign i Stockholm. Masteren i design for håndverk tok hun i Sveits.

Siden har jobben som designer og skulptør brakt henne innom alt fra parfymebransjen til teppe- og møbeldesign og jobbsamarbeid i New York. Etter studietiden har Oslo vært basen hennes, med hopp og arbeidsopphold i både Sør-Afrika og Paris.

– Paris fungerer nesten bare om du har mye penger og snakker flytende fransk, sier hun og ler.

Kjøkkenbenken ble ny med et malingsstrøk. På skjærefjølen ligger steinfatet Kaja Dahl har laget i Larvikitt.
Indisk rainbow-sandstein. Kaja Dahl har designet dette fatet til amerikanske Areaware.
Ideen var å lage en bordvase til alt som har en kort stilk. Det kunne være barnebuketten, hestehov og blåveis, ting fra hagen og grøftekanten. Men det er også vasen der snittblomstene får en siste runde med kort stilk.

Nordisk-japansk

Kjøkkeninnredningen med hvite dører og bøkedetaljer synes hun er noe av det beste 90-tallet brakte med seg.

– Jeg ble så glad da jeg så det kjøkkenet. Det er en del av møtet mellom det japanske og nordiske. Det er så riktig – og så fint. Og det skulle så lite til for å gjøre kjøkkenet til mitt.

Det eneste hun har gjort, er å flytte et veggskap fra den ene veggen til den andre. Høyskapet ved siden av kjøleskapet tok hun vekk for å få mer luft, og så malte hun den gamle kjøkkenbenken svart.

– Benkeplaten er i solid tre. Det er ingen grunn til å bytte den ut. Men fordi den var så slitt, valgte jeg å male den. Det skulle altså bare litt rydding og overflatebehandling til, så var kjøkkenet nytt og mitt for en tusenlapp i maling og sparkel.

Veggen er et resultat av at lag på lag med gamle tapeter er skrellet av og til slutt danner dette mønsteret.
Hyllene er stammer fra farmors og foreldrenes hus.
Marmorpeisen i hjørnet var en av tingene hun falt for i leiligheten. Lenestolen ble designet av Jens og Adolf Relling i 1965.

Kvaliteter

Gulvene ble slipt for å få vekk gammel gul lakk. Veggene er sparklet og malt. Baderomsdøren har vært gjennom en hardhendt nedskraping. Nå forteller den hele historien om alt den har vært gjennom siden 1934.

Innerst i boden fant hun fine messingkroker som er pusset rene, og nå er en del av den nye garderobeveggen.

– Det er altfor mye som rives og fjernes når en pusser opp, ofte mye uten tanke for hvilke kvaliteter som går tapt. Jeg har jobbet nøye med å finne ut av hva jeg skulle beholde og hvordan, sier Dahl.

– Det er fortsatt ting som vil bli forandret og skal forbedres, men jeg skal leve her en stund og la min erfaring med leiligheten og livet få styre videre oppussing og forandringer. Men når badet snart får et skap under vasken, har jeg tenkt å male om og tilpasse et av de gamle kjøkkenskapene jeg tok ned.

Fem minutter fra hjemmet har Kaja Dahl arbeidsverkstedet sitt. Det er et av få gamle industribygg som fortsatt fungerer som studio og verksted for kunstnere og håndverkere.

Steingal

Fem minutter fra leiligheten ligger studioet hennes. Når hun trenger svære industrimaskiner, drar hun til Sandefjord, ellers er det studioet på Ensjø som er tingen.

– Alt i området rundt Ensjø rives om dagen. Igjen sitter vi, en gjeng unge formgivere og håndverkere, og jobber på ubestemt lånt tid. Det ene etter det andre av gamle industribygg blir revet. Vi mister arbeidslokalene våre. Det er et problem at det snart ikke er plass til kunstnere og håndverkere i sentrum av Oslo, sier hun.

– For yngre formgivere og kunstnere har flere jobber, arbeider hardt for å skape sin egen arbeidsplass og for å lage innholdet som i fremtiden skal fylle de store kulturbyggene som bygges. Fordi jeg har reist masse har jeg sett hvor viktig kreativt arbeid er for å skape varige bedrifter. Vi som jobber med å skape egne arbeidsplasser, trenger steder å gjøre det på.

Les mer om

  1. Interiør
  2. Bolig
  3. Oslo
  4. Utstilling
  5. Møbler