Drømmer du om høner i hagen? Slik lykkes du med hobbyhøns.

Du trenger ikke vente til neste år for å få deg høner i hagen. For mange er sensommeren den perfekte tiden å gjøre drømmen til virkelighet.

– Perioden etter sommerferien er den beste tiden å skaffe seg høner for første gang, etter min mening. Da er det lett å få tak i ungdyr, og man har mer tid hjemme. Dette gir deg muligheten å bli godt kjent med hønene før vinteren kommer, sier Liza Franke mens hun åpner grinden til hønsegården, hvor et titall fugler plukker fornøyd rundt i gresset.

Franke, ektemannen Lennert og de tre barna deres har levd småbruksdrømmen på Jevnaker siden 2008. Gjennom kursstedet «Lizas småbruk» underviser 47-åringen i selvberging og matproduksjon: fra konservering til ysting, brødbakst, pølselaging og hønsehold.

For henne startet lidenskapen for hobbyhøns med bestemoren i Nederland, som alltid hadde sin egen flokk i hagen.

– Da hun etter hvert flyttet på gamlehjem, tok hun med seg to høner. De bodde på verandaen og ga henne ferske egg til frokost. Hun var alltid opptatt av å gi hønene et godt liv, men lærte oss samtidig at vi ikke må tenke på dem som kosedyr, forteller Franke.

Familievennlige hybrider

På linje med strikking, plantestell og surdeigsbaking er hønsehold blitt en merkbar dille siden pandemien gjorde Norge – og verden – mer hjemmeværende. Franke forteller om en økende etterspørsel etter kurs, men understreker at interessen for hønsehold fikk fart på seg allerede for et tiår siden.

– Folk ville plutselig vite hvor maten deres kommer fra. En av de enkleste måtene å oppnå dette på er gjennom hønsehold. Høner krever liten plass sammenlignet med andre gårdsdyr, og de gir deg egg året rundt. De spiser også matrester, som igjen sørger for fantastisk kompost til kjøkkenhagen, sier hun.

Hønsehold er noe de fleste kan lykkes med, men før du går i gang er det et par ting du må ta stilling til. Det første er rasen – eller rasene – du ønsker deg. Høner kommer i mange former, fra prydraser til dvergraser til spesialiserte varianter for kjøtt eller egg. I tillegg har du de tradisjonelle småbruksrasene, som kombinerer egglegging, kjøtt og gode instinkter.

Disse kalles ofte for hybridraser. I Frankes hønsegård er fuglene en nøysom og værbestandig miks mellom hybridrasene Rhode Island Red, Plymouth Rock, Lys Sussex og Maran.

– Dette er robuste høneraser vi har hatt i Norge gjennom flere hundre år, og som klarer seg godt i et kaldt og variert klima. De kan legge fire til fem egg i uken, gir rikelig med kjøtt til middagsbordet og har et rolig gemytt. Er du ute etter barnevennlige dyr vil hybridraser, eller en blanding av forskjellige raser, være et godt valg, sier Franke.

En fordel med rot

Et hønsehus må også være på plass før fuglene ankommer. Dette kan være så avansert som du ønsker, men har hønsehuset fire vegger, et vanntett tak og en forhøyet trapp som holder reven ute, holder det sannsynligvis fint, sier Franke.

– Høner kommer alltid tilbake til hjemmet sitt, så om de kan gå fritt utendørs, anbefaler jeg det. I så fall trenger ikke hønsehuset være mer enn et sted hvor de kan sove, legge egg og ruge. En gammel lekestue vil sannsynligvis fungere helt fint. Har du begrenset med uteplass, ville jeg beregnet minst én kvadratmeter pr. fugl i hønsehuset. Siden høner opprinnelig levde i busker og kratt, er det bare fordelaktig om det er litt rotete der inne, sier hun.

Mange hønsehus varmes i dag opp så snart den første frosten legger seg på bakken utenfor. Selv har Franke bygget hønsehuset sitt i låven. Det er en uisolert bygning hvor de tidligere eierne hadde kuer. Det er skjermet for trekk her inne, men forskjellen på temperaturen ute og inne er liten, forteller hun.

– Hønene våre klarer seg fint gjennom en vanlig vinter. Blir det mange minusgrader må en varmelampe settes opp, men en av fordelene med lav temperatur i hønsehuset er at lusen, midden og parasittene som samler seg opp i løpet av sommeren, dør, sier Liza.

Haner til besvær?

Et spørsmål som alltid stilles tidlig på Lizas hønsekurs er haner: bør man ha dem i flokken, eller klarer man seg uten?

– En flokk på under ti høner klarer seg fint uten hane, men hanene bidrar også med mye positivt. De reduserer konfliktnivået blant hønene, de beskytter flokken mot rovdyr og de smaker helt fantastisk. Det siste er en fordel, da du bør unngå å ha mer enn én hane i hver hønseflokk. Får de utfordre hverandre krangler de som regel til en av dem dør. Og når du har hane i flokken din, kommer det jo flere av dem etter hvert, sier hun.

– Sånn er det med høner, sier Franke.

En høne legger sjelden mange egg etter to år. Etter dette er de kjæledyr, som må passes på til de dør naturlig, eller blir middagsmat. For henne er valget åpenbart.

– Om våren lar vi hønene ruge så mye de vil. Dermed kan det fort bli 30 til 40 høner og haner i løpet av sommeren. Når høsten kommer, reduserer vi flokken til mellom 10 og 15, enten ved å slakte, selge eller å gi bort til naboer. Dette gir oss godt med egg gjennom vinteren, begrenser behovet for fôring og øker trivselen i hønsehuset når dyrene tilbringer mer tid innendørs.

De færreste som deltar på hønsekurs hos Franke, har tidligere erfaring med gårdsdyr eller slakt, og stadig flere kommer fra byene.

– Om du tviler på egne evner, husk at nesten «alle» hadde høner helt opp til 1950-tallet, sier hun.

– Mange i dag behandler hønene sine som kjæledyr. De gir dem navn og tar dem med til veterinæren når de blir syke. Noen lar dem til og med gå innendørs med bleie. Selv om intensjonene er gode, tror jeg vi har en tendens til å overtenke dette med hønsehold, og hva hønene naturlig trenger for å leve gode liv. Jeg oppfordrer alle å se for seg hvordan oldemoren deres drev med høner, og å basere seg mer på dette enn hva man leser på Facebook.

Droppet navnene

Hønsehold er en klassisk del av småbruksdrømmen, men ønsket om egg og kjøtt fra egen flokk har også spredt seg til byene. Et steinkast fra Tøyen Torg møter vi Vilde Vik i Tøyentuppene, en borettslagsgruppe med 14 fjærkre i bakgårdshagen. Da prosjektet ble foreslått i 2017, meldte 30-åringen umiddelbart interesse. Etter hvert overtok hun rollen som «Hønsegeneral», etter at prosjektets grunnlegger flyttet utenbys.

– Jeg ville ha både kaniner og esel også, men høner viste seg å passe veldig godt i borettslaget. De er trivelige dyr å stelle med. Og så er det jo fantastisk å kunne hente seg ferske egg til frokost, sier hun.

For Vik og Tøyentuppene var skillet mellom kjæledyr og nyttedyr vagere i starten enn det etter hvert er blitt.

– Vi ga hele flokken navn det første året, men det ble så kjipt når de etter hvert skulle slaktes. Nå koser vi mindre med hønene, og vi fokuserer heller på å gi dem så gode og lange liv som mulig, sier hun.

Ordningen i Tøyentuppene er enkel: hver medlemsleilighet (seks av totalt 12 i borettslaget) bytter på å passe hønene. I ukelange skift fyller de på vann og fôr, møkker i hønsehuset og leverer egg på døren til resten av gruppen. Som hønsegeneral er det Vik som tar seg av slaktet.

– Å slakte er ikke det jeg liker best med hønsehold, men så lenge man gjør det kjapt og smertefritt er det greit. Skal jeg spise kjøttet føler jeg at jeg må være i stand til å gjøre den jobben, sier hun.

Tøyentuppene er et godt eksempel på at høner kan trives de fleste steder, også i storbyen, om forholdene legges til rette. Men noen spesielle utfordringer oppstår når mennesker og høner lever tett på hverandre.

– Siden ingen vil vekkes klokken fem om morgenen, må vi åpenbart klare oss uten haner i flokken. Vi har også gitt alle ikke-medlemmer i borettslaget tydelig beskjed om å melde ifra om de irriterer seg over den minste ting.

Så langt er klagene uteblitt. Vik ser for seg en fremtid hvor hønsehus og høneflokker igjen blir vanlige syn i Oslos borettslag.

– Jeg ser bare positive sider med det. Det er en fantastisk måte for naboer å samles om et felles prosjekt, det er gøy for ungene og man bidrar til å støtte opp under god dyrevelferd. Og ikke minst smaker eggene utrolig godt!