De flyttet ikke langt. For Jon Håtun, med kunstnernavnet Jono El Grande, ble det bare å flytte en etasje opp i samme bygård da han og Birkeland bestemte seg for å flytte både hjem og atelier under samme tak for to år siden.

Veggen med kjøkkenskap er blitt til som en lek med former og farger. Basisen er en ordinær innredning av det rimeligere slaget.
Ragnar Hartvig

Atelierene først...

– Vi ønsket oss mer ro i en hverdag med ulike og uregelmessige arbeidstider, derfor valgte vi denne løsningen, forteller Birkeland.

I oppussingsprosessen måtte derfor atelierene prioriteres. Det viste seg å bli en stor jobb med mye rydding og organisering. Det tok spesielt mye tid å få alt på plass i tekstilkunstner Ingunn Birkelands rikholdige atelier.

Rommet er stort, men det måtte også inneholde mye: Et arbeidsbord med lagringsplass under, sy- og strykebord, skap til materialer og ferdige produkter og en rekke av hennes fantastiske festkjoler.

Birkelands basisfarge, mintgrønn, er hovedfargen på veggene i atelieret. Skapene både under det store arbeidsbordet og på veggene er i ulike kulører. Selv persiennene er malt, hver lamell i ulik farge.

Ingunn Birkeland, som daglig arbeider med tidkrevende håndarbeidsteknikker, har nøyaktighet og tålmodighet til slike omfattende prosjekt.

Rett over gangen har Håtun innredet sitt musikkstudio. Bak en rød dør er rommet malt i ulike lilla nyanser. Rommet ved siden av er stedet der han jobber med tegning og maling, og her har han valgt sterke, oransje farger.

– Jeg er litt røffere i fargevalg enn Ingunn når jeg velger farger til mine egne rom, forklarer Håtun.

Det store kjøkkenet inkluderer en behagelig salong. Der har de en romslig turkis sofa under et spennende bilde malt av Sverre Bjertnæs. Bildet tar mesterlig opp fargene i rommet, og står godt ut fra den mintfargede veggen. Stolen i forgrunnen har Birkeland trukket i en selvsydd patchwork laget av rester fra tidligere kreasjoner.
Ragnar Hartvig

...deretter komfort

Etter mye arbeid med å få arbeidsrommene fullført, kunne de tenke på sin egen komfort. Til nå hadde de sovet på kjøkkenet, og tiden var kommet for å innrede soverom. Siden leilighetens tre soverom nå var okkupert av atelierer, ble den opprinnelige stua valgt til soverom. Et stort, deilig rom med balkong.

– Det er fantastisk å kunne våkne til utsikten av blå himmel og tretopper mellom hustakene, sier Håtun entusiastisk.

Med soverommet ferdig kunne de endelig sette i gang med det store prosjektet; kjøkkenet. Møtepunktet deres i hverdagen. Her er det både aktivitet og avkobling, enten ved det store kjøkkenbordet eller i den behagelige salongen. Fargemosaikken på kjøkkenskapdørene er kanskje leilighetens viktigste, og kan sies å være dens signatur.

Kronen på kjøkkenet er det store oransje SMEG-kjøleskapet. Birkeland hadde først tenkt seg et mintgrønt, men det oransje vant etter sterkt ønske fra Håtun. Apelampen fra Seletti henger som et humoristisk innslag oppunder taket. Brødrister, vannkoker og andre elementer på kjøkkenbenken er heller ikke tilfeldig valgt.
Ragnar Hartvig
Kjøkkenet er det sentrale rommet i leiligheten. Den multikulørte kjøkkeninnredningen har de selvfølgelig planlagt, bygget om og malt selv. Kjøkkenviften har de fått spesialtilpasset og lakkert i ønsket farge.
Ragnar Hartvig

Pasjon for farger

Fargesamarbeidet til Birkeland og Håtun begynte før arbeidet med leiligheten. Da de ble et par, begynte de å tegne sammen og lærte å tilpasse seg hverandre. Deres første store fellesprosjekt var et veggbilde laget av et lekekloss-system.

– Vi bestilte en haug med klosser, fjernet alle grå og brune farger, og begynte å sette klossene sammen, forklarer Birkeland.

Resultatet ble et veggbilde som dekket hele den ene veggen i Håtuns tidligere leilighet. Bildet ble solgt og pryder i dag kontorene til reklamebyrået Pink Noise i Stockholm. Det ble den første prøven på samarbeid, men det ga tydelig mersmak og i dag jobber de med flere felles kunstprosjekt.

Nesten som et puslespill

Bak en rød dør finner vi Håtuns musikkstudio. Han har valgt å omgi seg med nyanser av lilla.
Ragnar Hartvig
Håtun er en multikunstner som blant annet tegner og maler i tillegg til musikken. Hans atelier er oransje og glødende.
Ragnar Hartvig

Birkeland og Håtun forklarer ivrig hvordan de jobber frem fargesammensetningene sine.

– Det er nesten som et puslespill uten bestemt fasit, forteller Håtun.

De beskriver arbeidsprosessen der de sitter og pusler sammen farger enten på papir eller på Mac’en. Det hele begynte med fargemønsteret de valgte til ovnen på soverommet.

– Det er en formel som må gå opp, men en formel som blir laget mens vi holder på. Fargene skal gå opp i alle retninger, fortsetter Håtun.

En gyllen regel de har er at duse farger kan samles i store grupper, mens de sterkeste fargene bør være i fåtall og stå alene.

– Og så må man bare prøve, det handler om nyanser, blir det feil er det bare å male over.

På spørsmål om hvor planlagt hele prosjektet med leiligheten har vært, svarer Birkeland at det er mindre planlagt enn en skulle tro.

– Vi jobber veldig intuitivt, det ene tar det andre. Det er vanskelig å stoppe når vi først begynner, noe leiligheten bærer preg av.

– De fleste blir glade når de kommer hjem til oss, men vi forstår jo også at slik som vi har det, kan bli for mye for mange. Det er individuelt hvordan mennesker påvirkes av farger, men at man påvirkes, det er sikkert, sier Birkeland.

Du kan ikke unngå å bli i godt humør når du åpner døren og møtes av denne lysende gule gangen. Ulike kommoder med mangefargede skuffer og et stort rosa speil gjør inntrykket komplett.
Ragnar Hartvig

«Fem-minutt»

Samarbeid og arbeidsmetoder er viktig. Håtun forklarer at når de jobber sammen har de noenlunde lik arbeidsmetode, men ikke når de arbeider hver for seg.

– Ingunn jobber veldig lenge om gangen, særlig mot slutten av et oppdrag. Jeg prøver å få henne til å ta oftere pauser.

På nittitallet jobbet Håtun som dekorasjonsassistent på Norsk Film og hadde også akkordarbeid som husmaler. Der lærte han viktigheten av ta regelmessige «femminutt», som det ble kalt, mellom øktene.

– Det er viktig, da holder man lengre. Nå påvirker vi hverandre og tar pauser sånn at arbeidet ikke skal ta helt pusten fra oss, forteller han.

Samtidig understreker paret at arbeidet med leiligheten har vært givende.

– Vi har aldri følt større samarbeidsglede enn vi har hatt med dette prosjektet, sier Håtun.

Fra kjøkkenet har de innsyn til det romslige soverommet, eller suiten som de selv kaller det. Rommet var stuen i den opprinnelige leiligheten. Over pianoet på kjøkkenet henger et av Håtuns malerier.
Ragnar Hartvig