Hun er ikke arkitekt, men tegnet sitt eget kjøkken: – Det ble akkurat slik jeg så for meg
Da generasjonsboligen i Helgeroa ble totalrenovert, var kjøkkenet en topp-prioritet. For Camilla Anvik er matlaging såpass viktig at hun like godt tegnet kjøkkenet sitt selv.
Det blå kjøkkenet er i heltre. Og det er ingen enkel sak å få tak i heltre lenger – de fleste kjøkkenprodusenter leverer ikke det. Men det var det Camilla Anvik (47) ønsket seg.
Hun fikk tak i en lokal møbelsnekker som sa ja til oppdraget. Han laget hele kjøkkenet til henne. Med messinghåndtak, en stor ovn fra Falcon og industrilamper har kjøkkenet både noe britisk og fransk over seg. Designet var viktig, men likevel – det viktigste er at det er funksjonelt.
– Jeg ønsket meg en stor og god kjøkkenøy med arbeidsbenk. Slik at jeg kan lage mat til familie og venner, og samle dem rundt meg mens jeg gjør det, forteller Anvik.
I den ene kroken av kjøkkenet er det laget en dagseng med store puter og komfortable skin. Der sitter barna på 19, 18 og 13 år og gjør lekser, mens de følger med på at Anvik tryller frem de lekreste retter på kjøkkenet.
Blomsterdilla ble bijobb
Til daglig jobber Anvik som trafikkplanlegger på Oslo lufthavn, men de siste fem årene har hun også vært hagegründer. Hun kjøpte nabogården og gjorde den om til Skjærgårdshagen. Der dyrker hun også økologiske blomster.
Og blomsterinteressen har hun i blodet. Både bestemoren og moren har alltid elsket blomster og jobbet med blomster og hage.
Dette er interiørtrendene vi kommer til å se mer av i år
Men 47-åringen har ikke vært like tradisjonell som dem. Det er lenge siden hun fikk dilla på å pynte kaker og desserter med spiselige blomster. En dille som rett og slett er blitt en bijobb.
– Jeg dyrker økologiske grønnsaker, urter, snittblomster og har spesialisert meg på spiselige blomster, forteller Anvik.
Hun leverer de økologiske blomstene sine, som hun i vinter dyrket under Vebjørn Sand-stjernen på Gardermoen, til det norske kokkelandslaget, flere norske stjernerestauranter og Filip August Bendi som ble årets kokk i fjor og tok sølv i Bocuse d’Or i år. Da var det med Anviks blomster som pynt i rettene.
– Det er veldig inspirerende å jobbe med så dyktige kokker fra hele landet. Og det er utrolig moro å jobbe med blomster. Alt kan pyntes, sier hun og tar ut en focaccia av den hvite ovnen. Focacciaen er pyntet med blomster og egendyrket rosmarin.
– Desserter, brød eller annen mat blir helt unik med litt pynt, synes jeg.
Bygde om barndomshjemmet
Det er barndomshjemmet i Helgeroa i Vestfold som er totalrenovert. Her vokste Anvik opp sammen med foreldre og to søsken, pluss besteforeldre og en oldemor i huset.
Generasjonsboligen har vært viktig for henne å videreføre. Da hun tok over huset, bygde hun først huset til foreldre og deretter stallen, før de gikk løs på selve hovedhuset.
– Jeg ville ha foreldrene mine her. Slik har vi gjort det i årevis.
Taket opp mot annen etasje ble løftet, slik at huset fra 1920 i dag har en lysere gang med over tre meter til taket. Nede ble det bygget et stort bad og eget vaskerom. Stue, spisestue og kjøkken ble bygget i kombinasjon.
Ut av de franske vinduene ser en mot Nevlunghavn og havet rett ut. Det kan være værhardt og mye vind på de flate områdene og åkrene som strekker seg mot kysten. Det er en fordel med det gode klimaet for blomsterproduksjon, kjøkkenhage og annet som dyrkes her.
– Tulipanene er på gang i vinterhalvåret sammen med andre vårblomster, og asparges er det første av grønnsaker jeg tar opp, forteller hun.
Gjorde gammel rønne til drømmehjem på et halvt år: – Det er en god følelse at vi har gitt huset nytt liv
Og ja, de økologiske tulipanene hun dyrker, kan faktisk spises.
– Men er ikke tulipaner giftige?
– Jo, de er det når de ikke er økologiske. Det vil si ingen bruk av sprøytemidler eller fullgjødsel. For at en skal være sikker på at blomstene er spiselige, må de være merket som spiselige i butikken, sier hun.
Stall på stell
Ute i hagen, eller hagene, er det vinter og grått. Også disse er tegnet etter eget hode og design, og de er delt inn i nivåer. Buskbom, runde og firkantede, rammer inn området.
– En rosehage, en kjøkkenhage, en hvit hage, en barnehage med frukttrær og dukkestue, og en blå og grønn hage, sier Anvik og peker mot hageavdelingene som går opp i ulike høyder.
Den store stallen ligger like ved siden av. Det er et herskapelig hvitt hus med en stor værhane (eller egentlig er det en hest) i toppen. Hestene er ute og lufter seg. Inne i stallen kommer skogskatten Frost og vil hilse på. Han er en av to store pelsrike katter som bor der.
– Jeg drev aktivt med hest i mange år. Det samme har datteren min gjort. Nå er hestene mer en naturlig del av livet, hvor jeg henter energi og får et pusterom i en travel hverdag, forteller hun.
Tilbake i det lune kjøkkenet ligger de to mellom-schnauzerne Happy og Cleo foran peisen. De strekker seg fornøyde i den store hundesengen.
De forvandlet den store gården fra 1800-tallet til et varmt familiehjem
På kjøkkenbenken står et fat med en tulipan med en kule med hjemmelaget vaniljeis og karamellsaus oppi, og et lite stykke suksessterte ved siden av. Nam!
– Tulipaner smaker crispy av ertespirer, sier Anvik.
