Ønsker du blomstereng eller velfrisert gressmatte? Her er tipsene.

Trendene er i ferd med å endre seg.

I Øklandtunet i Valevåg, i hagen til Einar og Liv Marit Økland, er deler av plenen blitt gjort om til eng. En ekte slåtteeng med markblomster og alle slags sorter gress.

En av de nye plenvindene som blåser over landet, har fokus på biologisk mangfold, mer til biene og mindre til plenklipperen. Null gjødsel og kalk og alt det du kanskje har drevet med før. Med færre og færre slåtteenger i kulturlandskapet, har de altså dukket opp som en nykomling i hagen.

Stort mangfold av blomster

Slåtteengene i Øklandtunet begynner å blomstre allerede i mars-april. Først ute er engkarse og forglemmegei, vårkål, kusymre og kvitveis. I løpet av sommeren blir de fulle av markblomster som naturlig hører hjemme på Vestlandet.

Her er tiriltunge, ildsveve, rødkløver, ryllik, perikum, engsoleie, Maria nøkleblom, tepperot, engknoppurt, blåklokke, sveve, jordnøtt, hvitkløver. Andre sorter som gjerne kan dukke opp her, er rødknapp og blåknapp, bakketimian, gullris, karve, engnellik, engtjæreblom og prestekraver.

Fra skråning til eng

– Blomsterengene er jo så mye finere enn en plen, sier Liv Marit Økland.

– For ti år siden var det enda flere arter i engen. Du skulle sett den da den hvite hesten min beitet i blomsterfloret. Det var litt av et syn. Nå prøver jeg å finne ut hvordan jeg kan øke artsmangfoldet igjen.

Hun venter så lenge som mulig, helst til langt ut i juli før hun slår, og da gjør hun det med ljå. Gresset må ikke ryddes vekk med en gang, men ligge på bakken tre–fire dager slik at frøene har en sjanse til å ramle av. Først da raker hun det sammen og legger det i komposten. Til neste vår er det blitt ny jord.

I Øklandtunet har de latt de bratteste skråningene bli til enger, pluss noen av ytterkantene av hagen, de som går over til å bli sauebeite. Det har gjort vedlikeholdet lettere og hagen enda finere, synes Liv Marit.

En pen plen krever mye jobb

– Vi kunne nok skrevet en hel bok om plen, sier hagedesigner Leif Bjarte Krogstad i Tysvær.

Selv klipper han plenene hver tredje dag og gjødsler hver tredje eller fjerde uke.

– Vil du ha en sånn plen du kikker ut på om morgenen og tenker «wow», da krever det at du klipper ofte og gjødsler ofte. Først da blir den helt tett – og helt mosefri. Også etter en lang vinter med mye regn, sier han og fortsetter:

– Alt endret seg med robotklipperen. Gressplenen er ikke lenger et stressmoment. Nå driver i stedet folk med plen-nerding. Særlig mange som liker fotball, legger gjerne ned litt ekstra arbeid i å få en perfekt gressmatte i hagen – gjerne en med striper.

Selv har Krogstad ingen robotklipper i hagen, men tar jobben med en såkalt sylinderklipper. Den kan minne om den gammeldagse manuelle trommelklipperen, men den nye varianten er elektrisk. For den som går inn i plenvedlikeholdet på detaljnivå, er også opptatt av om kniven klipper i motsetning til tradisjonelle klippere som slår av gresset.

– Vil du ha en skikkelig fin plen og har robotklipper, må du skifte kniv på klipperen cirka hver sjette uke. Da både klipper den finere og bruker mindre batteri, tipser Krogstad.

Den robuste nykommeren

En sandplen er siste skrik på plenfronten. Hagedesigneren kaller den neste generasjons plen. De drenerer umiddelbart bort regnvannet, er tette og slitesterke, nesten som en golfgreen.

Sandlaget oppfører seg som en liggende svamp, vannet ligger i det nedre sjiktet. Gressrøttene søker helt ned til bunnen hvor vannet ligger, og det er disse lange røttene som gjør plenen slitesterk. Til sammenligning har en tradisjonell plen røttene kun i toppsjiktet.

Gressortene som benyttes i sandplenen er rødsvingel og engkvein, på fagspråket omtales de som edelgress. Disse tåler å klippes svært lavt. Slike plener må sås, de kan altså ikke kjøpes på rull som en annen ferdigplen. Det er golfbanene som er inspirasjonskilden til sandplenen. Begge har et underlag som raskt drenerer vekk regnvannet.

Mange funksjoner

Men sandplenen i familien Krogstads hage har også fuktighetsmålere og et automatisk vanningsanlegg montert. Når den begynner å bli tørr, spretter pop-up-vanningsstasjonene opp fra bakken – 10 centimeter lange rør som sprayvanner gresset. Før vinteren blåses rørene tomme for vann og skrues av til neste vår.

Krogstad tenker at en plen kan ha mange funksjoner i hagen.

– Ofte trengs den for å skape ro og balanse. Er den hovedelementet i hagen din, er det ekstra viktig at den er råflott. Og er den det eneste boltrearealet i hagen, er det viktig at den ikke holder på vannet og er våt lenge etter at det har sluttet å regne. Du har jo lyst å bruke den uansett værforhold.

Historien

De første gressplenene så dagens lys blant overklassen i Storbritannia og Frankrike på 1600-tallet. Det startet med at de anla store gressletter mellom herskapshusene og skogen, faktisk for å gjøre det vanskelig for uvedkommende å snike seg inn på eiendommen. Det handlet altså om å lette vaktholdet. Og det var kyr eller sauer som beitet og holdt gresset nede.

Etter hvert begynte godseierne å lage seg enda kortere gressplener helt inntil husene sine. De hadde en helt annen funksjon. Siden det ikke fantes gressklippere, var den eneste måten å holde plenene i sjakk på, å ha nok penger til å ansette folk som kunne gå rundt og klippe med saks. Plenen ble et symbol på penger og makt.

Europeiske immigranter tok plenideene med seg til Amerika, og det var der de første plenklipperne dukket opp. Middelklassen lagde seg store plener. Og siden spredte ideen om plen i hagen seg tilbake til Europa. Og resten er historie.

Dropper plenen helt

Men må en hage ha en plen? Både The slow flower-movement og dyrk-din-egen-mat er én av flere hagetrender som har blåst over land etter land de siste årene. Plener brytes opp, eller rettere sagt, legges under tjukke lag med organisk avfall, husdyrgjødsel, tang og gressklipp for å bli til bugnende grønnsakåkrer og blomsterrabatter.

Og plenen får ord på seg for å være en klorofyllørken, kjedelig og sørgelig artsfattig. I stedet for å dyrke gress, handler det om mat og blomster og gjerne med en miks av overdådige stauderabatter og vill flora.

Alltid en overraskelse

I Øklandtunet er hagen så stor at selv om de gjorde deler av plenen om til eng, har de fortsatt områder igjen som klippes hele sesongen. Liv Marit Økland liker at engene aldri er helt like to år på rad.

– Noen sorter kommer, noen går. Jeg skjøtter den likt, gjør det etter boken, men likevel lever den litt sitt eget liv. I år har endelig ildsveve dukket opp. Den har jeg ventet på.