-Etter hver som generasjonene forsvant ble det mørkt i vinduene, og det synes vi var trist. Drømmen er jo at det skal syde av liv igjen, sier Johan Olsen.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

Historien til Boen Gård i Tveit strekker seg tilbake til 1500-tallet. Den gang det var overflod av laks i elva nedenfor og den samme elva ble brukt til å transportere tømmer, og det ble derfor anlagt sagbruk på eiendommen. Etter hvert ble også eiendommen bebodd. Hovedhuset, som nylig ble restaurert, er nå i minst like staselig form som den gang det ble oppført på begynnelsen av 1800-tallet.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

Privatbolig i mange generasjoner

Familien Hegermann eide Boen Gård gjennom fire generasjoner, og bodde her fra 1815 til 1939. I følge historiebøkene regnes gården for å ha vært en norsk praktgård. Historiker Jan Henrik Munksgaard sier at Boen Gård etter hvert utviklet seg til å bli en lystgård, og den type eiendommer var spesielt viktig nettopp rundt Kristiansand.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl
Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

-Kristiansand hadde en sterk lyststedstradisjon fordi byen var en av fire stiftssteder i landet. Derfor var det mange forretningsfolk og embetsmenn i området, og de hadde behov for slike lyststeder, forteller Munksgaard.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

Betydningsfullt samlingssted

Han mener at lyststedene som ble bygd for et par hundre år siden fortsatt er noe av det flotteste som finnes på Sørlandet.

-Ja, men jeg må fremheve hvor viktig det er at disse bygningene blir tatt godt vare på, og det har de virkelig klart på Boen Gård, skryter Munksgaard.

Historikeren mener det er viktig både i lokal og nasjonal målestokk.

Ja, både av historiske, arkitektoniske og kulturhistoriske årsaker er det viktig å bevare disse stedene på en god måte.

- 46 kvadrat nok for Morten og Christina: Nipsfritt selvbyggerhjem

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl
Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

Og Boen var altså ikke en gård for hvem som helst. På 1500-tallet var gården kongens eiendom. På den tiden kokte det av laks i eleven, og kongen overdro bruksretten av laksefisket og gården på åremål til noen av sine høyeste embetsmenn. Betalingen til Christian 2, som var konge i Danmark og Norge, ble fastsatt til åtte lester saltet laks og 100 spekelaks i året. Åtte lest tilsvarte omkring 10.000 kilo laks.

- Hun har over 88.000 følgere på Instagram: Lite hjem er stort på insta

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl
Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

- Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon @abito.no

Skipsmeglerfamiliens eie

Rundt 1939 kjøpte skipsreder Johan G. Olsen Boen Gård. Selve gården ble brukt til representasjon, mens de gamle industribygningene ved fossen etter hvert ble benyttet til parkettproduksjon. I mange år brukte familien også gården som fritidssted, og eiendommen er fortsatt i denne familiens eie.

Men etter hvert ble gården mindre brukt, og den gjenlevende familien måtte bestemme seg for veien videre.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

-Vi i familien gikk noen runder før vi bestemte oss, for det er et stort ansvar forbundet med å ha et slikt sted, sier Johan Olsen, som er barnebarn av Johan G. Olsen.

Familien hadde et ønske om at flere skulle få glede av Boen Gård, siden den ikke lenger var i særlig privat bruk. I 2010 satte familien i gang en omfattende restaurering.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl
Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

-Vi har restaurert hovedhuset og utedoen, og intensivert vedlikeholdet av de øvrige bygningene. Vi har funnet gamle møbler på loftet og i kott som vi har pusset opp, og vi har forsøkt å sette hele stedet i stand så autentisk som mulig. Heldigvis finnes det en del bilder som viser hvordan de levde her, sier Johan Olsen.

Men tiden har likevel ikke stått stille.

-Nei, vi har laget et moderne kjøkken som er nødvendig for driften, og moderne toalettfasiliteter. En hvit brud i 2016 vil ikke sitte på utedass, smiler Olsen.

Vi i familien gikk noen runder før vi bestemte oss, for det er et stort ansvar forbundet med å ha et slikt sted

Johan Olsen

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl
Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

Selskap med historisk sus

Nå benyttes gården som både overnattingssted for laksefiskere og bryllupsgjester og ellers til kurs og konferanser, og selskaper for bedrifter og privatpersoner.

Restauranten Måltid, som nylig ble nedlagt, har i lengre tid også driftet Boen Gård som et sideprosjekt. Men nå er både kunnskapen og en del av bemanningen fra Måltid flyttet over til Boen Gård, og det er dette teamet som sammen med familien Olsen drifter gården.

Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl
Heldigvis dukket det opp mange gamle foto, som nå er forstørret opp og hengt på veggen. Det gir oss innblikk i hvordan livet på gården en gang var.
Foto: Børre Eskedahl

-Jeg er utrolig heldig som får jobbe i et slikt historisk og fint miljø, sier hovmester Dagfinn Galdal.

Han var også hovmester på restaurant Måltid i Kristiansand. Maten tilberedes på samme vis, men omgivelsene kan ikke sammenlignes.

-Jeg kan jobbe her alene hele dagen, men atmosfæren og historien er så sterkt til stede at det aldri føles ensomt, forteller Galdal.

Les også Vet du hvordan du skal oppbevare bunaden riktig?

Les også Utbygger betaler beboernes strømregning i fem år