Paret gjorde alle de kjedelige tingene da de oppgraderte huset. Det er de svært glad for.

Fikk råd om lur oppussing. Særlig ett råd går igjen.

– Tidligere ble det aldri helt varmt, samme hvor mye vi fyrte. Og vi bekymret oss for strømregningen, forteller Elisabeth Baker Hildershavn.

I 2015 flyttet hun og ektemannen Robert James William Baker inn i tomannsboligens annenetasje, vel vitende om at de med tiden måtte gjøre noe med de gamle, trekkfulle tolagsvinduene og den stedvis råtne ytterkledningen.

De hadde sett for seg at de kunne ta det skritt for skritt. Først ville de bare skifte ut den store murpeisen, som også inneholdt asbestplater.

Rob ringte Asker kommune for å høre om de støttet bytte til nyere vedovn. Det gjorde de ikke, men han fikk vite om et annet tilbud, som Asker kommune har hatt siden 2009: Gratis energirådgivning.

Dermed fikk ekteparet snart besøk av rådgiver Dag Arne Høystad, som laget en rapport der han kom med en rekke anbefalinger.

– Foruten balansert ventilasjon, som ble litt for dyrt og komplisert, fulgte vi vel det meste, forteller paret.

Fikk 100.000 kroner

De fikk nye trelagsvinduer, de erstattet gammel, sammensunket sagflis (isolasjon fra 50-tallet) i alle yttervegger med ny isolasjon, de foret ut utvendig med fem centimeter ekstra isolasjon, samt la ny vindsperre og ny kledning (sammen med naboen i underetasjen).

De etterisolerte fem centimeter innvendig, de monterte luft-til-luft-varmepumpe, oppgraderte elanlegget og etterisolerte etasjeskillet mot kaldt loft.

Jo, og peisen. Den skiftet de ut med en rentbrennende, nett og moderne peisovn.

Paret ville også utvide det drøyt 60 kvadratmeter store boarealet.

Elisabeth, som er teknisk tegner, tegnet et snaut 12 kvadratmeter stort påbygg. Det er blitt til en ekstra stue med 3,5 meter under taket og store, energieffektive vinduer.

Tilsammen brukte de 460.000 kroner på oppgraderingen.

Energirådgiveren beregnet hva som skulle til for å utløse maksimal støtte fra Enova, 100.000 kroner, og de rådførte seg med ham underveis i prosessen.

– Vi hadde nok ikke turt å gjøre alt på en gang, hvis vi ikke hadde fått den rådgivningen. Og det hjalp oss til å lage en plan, sier Elisabeth.

Få tenker på å spare energi når de pusser opp

Når folk oppgraderer privatboliger, er det færre enn halvparten som gjør tiltak for energieffektivisering, ifølge forskning.

Men om vi skal spare energi, nå togradersmålet og oppfylle Parisavtalen Norge har forpliktet seg på, er også privatboliger viktige, fremhever Åshild Lappegard Hauge, seniorforsker ved SINTEF.

– I tillegg gir energieffektivisering bedre komfort i boligene, påpeker hun.

I en fersk rapport evaluerte SINTEF energirådgivningstjenesten i Asker kommune. De gjennomførte ti intervjuer og tre korte samtaler med boligeiere, i tillegg til at de intervjuet dem som står bak energirådgivningstjenesten.

SINTEF deltok også på to hjemmebesøk for energirådgivning.

Tjenesten er for øvrig vurdert som positiv av et bredere utvalg i 2011.

– Gratis energirådgivning for beboere i kommunen er et godt tilbud som blir benyttet av befolkningen. Boligeierne ønsker nøytrale råd fra en part som ikke tjener penger på valgene de tar, konkluderer Hauge, som har vært prosjektleder for rapporten.

Tre hovedråd

Driften av energirådgivningen i Asker har vært satt ut på anbud annethvert år, med en kostnadsramme på 450.000 kroner eks. moms pr. år.

Dag Arne Høystad, som har jobbet i miljøbevegelsen siden 1970-tallet, er mannen som har fått oppdraget med å gi boligeiere i Asker energiråd. Og det er tre anbefalinger han gjentar i tre fjerdedeler av tilfellene:

– For det første å skifte eldre vinduer. Det største varmetapet skjer gjerne gjennom vinduene, forteller han.

For det andre å etterisolere loft.

– Det har overrasket meg hvor mange som fortsatt har bare 10–15 centimeter isolasjon i loftet. Hvis man får 30–35 centimeter, er det et effektivt tiltak. Alle som ikke har gjort det, må gjøre det, mener han.

Luft-til-luft-varmepumpe er det tredje tiltaket han ofte anbefaler.

– Det er best egnet der man har åpne løsninger. Det må være et visst areal, sier han.

Elisabeth og Robs enhet gikk fra å være energimerket G – aller dårligst – til nå å være energimerket C. De tror at oppgraderingen øker verdien på boligen, selv om de er usikre på om de får igjen alle pengene de har brukt, ved et eventuelt salg.

– Men vi har det uansett mye mer behagelig, sier Rob, og Elisabeth er enig.

– Og så slipper vi å tenke på den høye strømregningen, tilføyer hun.

Oppussing som hinder

Det er når folk ser et generelt behov for oppgradering og bytte av oppvarmingsløsning at de også eventuelt gjør energieffektiviserende tiltak, viser rapporten. En utfordring er imidlertid at det fortsatt pusses opp på måter som hindrer energieffektivisering. Særlig gjelder det bytte av vinduer, og at det er lagt inn for lite eller ingen isolasjon når veggen først er åpnet.

– Derfor bør energirådgivere komme inn så tidlig som mulig når folk kjøper ny bruktbolig, mener Hauge.

SINTEF anbefaler at kommunen aktivt og systematisk kontakter alle som nettopp har kjøpt ny bruktbolig.

En annen utfordring for mange beboere er at den jevne håndverker og leverandør vet for lite om energieffektivisering.

– Flere sier at de strever med å finne håndverkere som er miljøbevisste og opptatt av energieffektivisering. Noen har snakket med mange håndverkere og er tydelige på at de trenger hjelp til å velge både håndverker og tiltak, forteller Hauge.