Bolig

45.000 kroner i gebyrforskjell for boligbyggere

271171484_doc6oho73anydj1fngz7rb.jpg

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid kan variere fra 3 dager til 150 dager.

  • Geir Amundsen
    Journalist

Bygge hus? Forbrukerrådet har sett på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og undersøkt hva det koster å få byggetillatelse til en enebolig i alle landets kommuner.

Resultatet av undersøkelsen som vi kan presentere i dag, viser at kommunenes gebyr spenner fra 0 til 45.500 kroner.

Gjennomsnittet for landet er rett i underkant av 11.000 kroner.

Anne Kristin Vie, Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester og helse.

— Det spesielle med slike gebyrer er ikke bare at de er høye, men at de varierer voldsomt fra kommune til kommune, selv om reglene tilsier at kommunene ikke kan kreve mer enn det koster å behandle søknaden. Tar noen kommuner seg alt for godt betalt? undrer Anne Kristin Vie som er Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester og helse.Og prisforskjellene bare øker. Da Forbrukerrådet undersøkte byggesaksbehandling i kommunene i 2010, var differansen mellom billigste og dyreste kommune «bare» 26.000 kroner.

Oppfyller du de nye regelverket?

Les også

Nå gjelder de nye reglene for røykvarslere

Dyrest rundt Oslo og Trondheim

Ni av de ti dyreste kommunene for byggesaksbehandling ligger rundt Oslo, men også i og rundt Trondheim ligger byggesaksgebyrene i den øvre delen av prisskalaen.

Klæbu, Skaun, Trondheim og Orkdal har alle byggesaksgebyr på over 20.000 kroner.

Dyrest av alle er Nittedal med et gebyr på 45.500 kroner. Nittedal er 7200 kroner dyrene enn neste kommune, som er Lørenskog.

I fire kommuner er det derimot helt gratis å søke om byggetillatelse.

— Resultatene viser ekstremt store forskjeller, både nasjonalt og internt i fylkene. Det er åpenbart at en del kommuner velger å subsidiere byggesaksbehandlingen for å stimulere til økt bosetting. For forbrukerne kan det imidlertid virke urimelig at det skal være mange ganger dyrere å bygge i én kommune fremfor i nabokommunen, sier fagdirektør Vie.

Paret tok en stor sjanse da de kjøpte det primitive huset i vannkanten:

Les også

Kjersti fikk bygge midt i strandsonen

Langs saksbehandlingstid og dårlig informasjon

Ifølge regelverket skal alle byggesøknader være ferdig behandlet innen 12 uker, men mange kommuner bruker lengre tid. I 16 kommuner er gjennomsnittlig saksbehandlingstid lengre enn 12 uker.

Tregest i klassen er Smøla kommune hvor det gjennomsnittlig tar over 21 uker å få behandlet en byggesøknad, mens man i Eide og Leirfjord kommune får jobben gjort på normalt kun tre dager.

117337837_doc6oho7mowl2xzc7d39qj.jpg

— Vi har forståelse for at saksbehandlingstiden kan variere noe fra kommune til kommune, men når gjennomsnittlig saksbehandlingstid varierer fra tre til 150 dager, er det grunn til å stille spørsmål ved arbeidsrutiner i de tregeste kommunene. Når noen av de tregeste også er de dyreste, slik som Nittedal, er det lite forbrukervennlig, sier Vie.Tidligere kommunetester som Forbrukerrådet har gjennomført viser også at kommunene ikke gir brukerne informasjon om den faktiske saksbehandlingstiden på byggesak.

— Å planlegge et byggeprosjekt kan være komplisert. Det blir ikke enklere når kommunene ikke en gang kan informere om forventet saksbehandlingstid. Kommunene henviser som regel kun til fristene i regelverket, selv om disse ofte ikke overholdes. Kommunene kjenner til den faktiske saksbehandlingstiden, men brukerne får ikke vite det, sier Vie.

De har Norges første hus som er oppgradert til passivhusstandard:

Les også

Slik oppgraderte de 80-tallshuset til moderne passivhus

— Skjønner godt at 45.000 kroner virker drøyt

— Det er en kjensgjerning at størrelsen på kommunale byggesaksgebyrer varierer fra kommune til kommune, og jeg skjønner godt at 45.500 kroner i saksbehandlingsgebyr umiddelbart virker drøyt, sier statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Per Willy Amundsen (Frp).

DRØYT: Statssekretær Per Willy Amundsen mener kommunene må bli flinkere til å dokumentere grunnlaget for sine gebyrsatser. FOTO: Torbjørn Tandberg/KRD

Samtidig viser han til at gebyret skal dekke et bredt spekter av kostnader og en lang rekke oppgaver kommunen har i forbindelse med behandlingen av en byggesak.Amundsen mener det er et viktig prinsipp at kommunen kan ta gebyr for å dekke inn utgiftene de har for å levere en tjeneste.

Les også

Seks ting du må vite om før du bygger uten å søke

— Grensen i byggesaker er satt til «selvkost», altså det det koster å produsere tjenesten. Erfaringsmessig kan saker som i utgangspunktet ser like ut, for eksempel oppføring av en enebolig, få ulik behandling blant annet på grunn av naboprotester, avkjørselsproblematikk med mer. Dette er forhold som kan virke inn på gebyret.

Amundsen tror ikke et nasjonalt gebyrregulativ eller et øvre nasjonalt tak for gebyr slik enkelte har ment at departementet bør lage, er løsningen.

— Jeg mener heller at kommunene må bli flinkere til å dokumentere grunnlaget for sine beregninger, prioriteringer og gebyrsatser, og dermed også forbedre grunnlaget for kommunestyrets behandling av gebyrregulativet.

- Det vi har nå er ganske nært idealet:

Les også

De drømte om å tegne sin egen bolig, men falt for et nøkkelferdig hus

Kommunene kan miste gebyrinntekter

Når det gjelder saksbehandlingstid viser statssekretæren til at plan— og bygningsloven har regler for hvor lang tid kommunene kan bruke på byggesaker.

- Maksimumfristen i byggesaker er tolv uker, også for dispensasjoner. Dersom kommunen bruker mer enn tolv uker så mister de gebyrinntekter, i verste fall hele gebyret.

Andre relevante saker:

Regjeringen vil gjøre det enklere for folk å bygge på egen eiendom:

Les også

  1. Nå kan du bygge garasje uten å søke

  2. Kledningen deres kan vare i 120-400 år uten vedlikehold

  3. Forbrukerrådet: - Bolighandelen er utrygg

  4. Eiendomsmegler dømt til å betale kjøper 1,7 millioner i erstatning 

Lyst på litt inspirasjon? Følg oss på instagram: @boligoghjem

Les mer om

  1. Forbrukerrettigheter
  2. Boligmarkedet