Bolig

– Å flytte fra en leilighet med en balkong på 10 m² til et sted som dette, var helt fantastisk

Hagen er først og fremst et sted å senke skuldrene. Gjerne med besøk av venner og familie.

Da Frode Riseggen og Espen Skarphagen kjøpte stedet for 15 år siden, besto dette området av en gul plen med et stort trampolinemerke. I dag er det en grønn oase.
  • Irene Jacobsen

En karpedam sto øverst på ønskelisten da Espen Skarphagen og Frode Riseggen ble huseiere nær Søndre Nordstrand i Oslo for 15 år siden. Og fordi det ikke gikk an å kjøre en gravemaskin opp alle trappene, forbi huset og inn i hagen, ble 14 kubikk spadd ut for hånd.

– Og etterpå bar vi to tonn singelbøtter opp alle trappene, forbi huset – og fylte i og rundt dammen, sier Skarphagen.

Massene som ble gravd vekk, har de gjenbrukt på tomten. Mesteparten havnet bak garasjen der de fikk flatet ut et område og satt opp drivhus. I fjor høstet de modne fersken fra treet rett utenfor stuevinduet.

De har druer på en lun vegg mot naboens terrasse. I drivhuset vokser tomater, agurk og chili. Men mesteparten av plassen går til Skarphagens samleobjektiver, blant annet sjeldne pelargonium og caudex.

14 tonn masse gravde de ut for hånd for å kunne lage en hagedam. Taket på hagestuen skimtes så vidt. Det tok en del år før vegetasjonen rundt dammen grodde så godt til at nabokattene ga opp å fiske etter koi og gullfisk.
Innimellom busker, trær og stauder, står det også gjemt små og store krukker med inneplanter som har sommerferie ute.
Da de kjøpte huset, var det bare en overbygd terrasse. Nå er den et ekstra rom, med skyvedører som kan lukkes. Veggene er isolert, og vinterstid brukes det til lagringsplass for planter som ikke tåler norsk vinter.

Arkitekttegnet

Historien bak huset vet de ikke så mye mer om enn at det er bygd i 1969, og at det ble tegnet av arkitekten som bodde her de første årene.

Takhøyden i stuen var en av tingene de falt for allerede da de så prospektet.

Den overbygde terrassen fant de ut at kunne bygges inn, isoleres og bli til det ekstra rommet de særlig trengte om vinteren.

Sent på høsten tar de inn alle plantene som ikke tåler frost. Det blir så fullt at de selv ikke kan bruke rommet igjen før til våren når plantene flytter ut.

Et morelltre blir snart overtatt av en kornell og en fagerbusk. Gjerdet mot naboen har grodd inne bak en miks av klematis og to sorter kaprifol.
Dette epletreet er et av få trær som vokste i hagen fra før, men eplene var ikke gode. Espen Skarphagen har derfor podet på flere greier fra andre sorter epletrær. – Poding er ikke vanskelig, alle får det til, sier han.
Den oransjeblomstrende cliviaen stammer fra Espen Skarphagens mormor. Duftskjærsminen tok han som en liten stikling i oldemors hage da de kjøpte dette huset. Nå er den 4–5 meter høy.

Yrkesskade

– Å flytte fra en leilighet med en balkong på 10 kvadratmeter til et sted som dette, var helt fantastisk, sier Skarphagen.

– Her hadde jeg jo plass til alle plantene jeg ønsket meg.

Han er utdannet blomsterdekoratør, men tror han like gjerne kunne blitt marinbiolog. Interessen skriver han tilbake til oppveksten i Kragerø med over gjennomsnittet hageglade foreldre, og ikke minst en mormor i Oslo som også elsket planter.

Da han flyttet til hovedstaden i 1991, var å kjøre fra hagesenter til hagesenter en av de ukentlige aktivitetene de to gjorde sammen.

Frode Riseggen har også mange barndomsminner som inkluder både hageliv og blomster. Da han vokste opp på Hamar, kalte de gamle damene i nabolaget ham bare for Blomster-Ole, fordi han alltid plukket buketter av markblomster til dem – og fikk kaker som takk.

Alt som skjer i hagen og mye av det som skjer inne i huset, handler om deres felles interesse for planter.

Dette er en litt mer uvanlig pelargonia som hete Pelargonium caffrum x diane.
Hagen er perfekt for avkobling etter lange jobbvakter, sier Frode Riseggen.
Planter som liker vann, vokser langs kanten av dammen. Frode Riseggen vanner en av krukkene som står bak de store parasollbladene.

Allergisk mot blomster

Da Espen Skarphagen utviklet så alvorlig pollenallergi at han ikke lenger kunne jobbe i blomsterbutikk, omskolerte han seg og endte opp i markedsavdelingen til Dagens Næringsliv.

Siden jobbet han mange år som kommersiell produktsjef for D2. Det var i disse jobbene interessen for design tok helt av.

Lamper og møbler ble den nye fascinasjonen. Louis Poulsen, Fritz Hansen, Vitra, Erik Jørgensen og Bruno Mathson er danskene som står høyest i kurs.

Kjøkkenstolenes historie startet på en møbelmesse i København for 15 år siden. Espen Skarphagen var der på jobb. Før han reiste hjem hadde han lagt inn bestilling på fire stoler som ble produsert i Slovakia. Lenge var mormors respatexbord kjøkkenbordet deres. Nå har de et dansk designikon.
Det var kjøkkenstolene som satte standarden for fargevalget. De gjør at kaffemaskin, kjøkkenmaskin og noen av skapdørene er røde
Paret lette lenge før de endelig fant et rødt armatur.

Podkast

I vår gjenoppsto et tidligere jobbsamarbeid som er blitt til Norges mest nedlastede hagepodkast. Sammen med Marianne Heen Johnsgård har Espen Skarphagen siden februar laget den ukentlige podkasten Grøntpodden. De to møttes første gang for 15 år siden da de jobbet i en design- og interiørmagasin. Hun var redaktør, han var ansvarlig for det kommersielle.

Da Heen Johnsgård flyttet med familien til Skåne og fikk stor hage, ble det ekstra mange telefoner frem og tilbake om alt fra grønnsaksdyrking til gjødsel og stiklinger. Skarphagen var den plantegale hagenerden, hun journalisten med 1000 spørsmål i møte med ny hage.

Og med det var ideen til en hagepodkast også sådd. De vant en pitchekonkurranse hos Bayer media. Siden den gang har de tatt opp alt fra skummel beskjæring til kickstarting av georginer.

– Vi spøker ofte med at britiske Monty Don og danske Claus Dalby er de to hagegudene våre. De er kunnskapsrike og utrolig dyktige formidlere og inspiratorer, sier Skarphagen.

Det er mange danske designikon i stuen.

Raust og inkluderende

Dachshunden Tristan sløver i skyggen. Moren hans, Stella, følger etter i beina på matfar når han vanner de store krukkene som nesten er gjemt i all vegetasjonen rundt hagedammen.

– Vi har en hage med mangfold, sier Frode Riseggen.

Her er et større biologisk mangfold enn i de aller fleste hager. Hagedammen er ikke bare hjem for koi og gullfisk, den tiltrekker seg også fugler og insekter. Og insektene er ønsket for mange ting, både som pollinere og mat for fisk og fugl.

– Espen går meg en høy gang når det gjelder plantekunnskap, men interessen har vi begge to. Mens han har gjort hagen mer og mer til en del av jobben sin, er den for meg som anestesisykepleier på Ullevål sykehus, et viktig sted for å koble ut. En jobbvakt kan by på så mye i mitt yrke.

De har renovert del for del inne. Badet ble tatt for noen få år siden.
En blanding av nytt og gammelt.

Nordmenn og hage

Espen Skarphagen er klar over at han med begge beina plantet langt inni blomsterbedet, kanskje er inhabil når han skal snakke om nordmenns hageinteresse.

Han startet hageblogg i 2016 og har 130.000 unike lesere i måneden. På Instagram er han en av de norske hagekontoene med flest følgere. Skarphagen mener bestemt han ser det er noe på gang – aktiviteten på sosiale medier er stor om dagen.

Folk vil dyrke egne grønnsaker, mange ønsker å ta i bruk kvadratmeterne de eier utendørs til mer enn bare parkeringsplass, plen og trampoline. Det som skjer når du begynner å behandle blomster, busker og trær som gulv, vegger og tak – det er det han synes er spennende.

– Flere norske hageprogram på TV står høyt på ønskelisten min. Men det må ikke være av sorten der det bare handler om å vise hvor mye penger det går an å bruke. Jeg vil heller se hvordan vanlige norske hageeiere kan få hjelp til å utvikle det de har. For meg handler hagen først og fremst om at det er et sted jeg kan senke skuldrene. Og at det er så hyggelig å invitere venner og familie inn hit til oss.

Les mer om

  1. Hage