Slik bor vi i Norge i dag

Leilighet eller enebolig? Hage eller trafikkstøy? God plass eller trangt?

TRANGT: I hovedstaden bor 20,3 prosent etter definisjonen «trangt». Her fra Kværnerbyen i Oslo.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker nordmenn 15 timer og 21 minutter av døgnet i eller ved boligen vår. Men hvordan bor vi egentlig?

Vi har plukket ut tall som beskriver nordmenns bosituasjon.

1. Disse boligtypene bor vi i

2. Så mange eier og så mange leier

Det er hovedsakelig par med store barn (6–17 år) som er selveiere (85,8 prosent), aleneboende er oftest eiere av andels- og aksjeleiligheter (19,1 prosent), mens mor/far med små barn (0–5 år) utgjør den største gruppen som leier bolig.

Les også

Halvparten av unge boligkjøpere får foreldrehjelp: – På sikt kan det utvikle seg et klasseskille.

3. Så mye plass har vi

Det er folk i Hedmark som har mest boltreplass i boligen, viser statistikken: 91,7 prosent av befolkningen her bor romslig. Aust-Agder og Telemark kommer på andre- og tredjeplass med henholdsvis 90,9 og 90,8 prosent.

Minst plass er det i boligene til folk i Oslo: I hovedstaden bor 20,3 prosent trangt. Det samme gjør 11,0 prosent av finnmarkingene, som er gruppen som bor nest trangest.

Det er studenter, arbeidsledige og personer i alderen 16 til 24 år som bor på færrest kvadratmeter.

Les også

Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften.

4. Disse bor vi sammen med

I 2017 fantes det 2.376.971 privathusholdninger i Norge. I snitt bor det 2,19 personer pr. husholdning. Slik ser husholdningene ut:

5. Så mye betaler vi

I snitt bruker vi 79.077 kroner på utgifter til boliglån og husleie i året, ifølge SSB.

20 prosent bor i husholdning med høy boutgiftsbelastning. Det vil si at boutgiftene utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens inntekt.

Personer mellom 16 og 24 år er gruppen med høyest boutgiftsbelastning (34 prosent). Kun syv prosent av personer fra 67 år og oppover tilhører den samme gruppen.

Arbeidsledige, studenter og uføre har oftere høy boutgiftsbelastning enn de som er yrkesaktive og alderspensjonister.

HAGE: De aller fleste nordmenn har tilgang til hage utenfor boligen sin.

6. Hage og forurensning

De fleste i Norge har tilgang til hage utenfor boligen sin, mens 15 prosent mangler et slikt område. På steder med mindre enn 2000 innbyggere er det kun fire prosent som ikke har egen hage, mens 41 prosent i Oslo bor uten hage.

Ti prosent er dessuten plaget av forurensning og støy. Det er, kanskje ikke overraskende, innbyggere i hovedstaden som er mest utsatt (19 prosent).

Les også

Ny på boligmarkedet? Disse fem begrepene må du kjenne til

7. Så lenge bor vi

Unge:

  • Har i gjennomsnitt bodd i sin bolig i tre år.
  • Nesten tre av ti planlegger å flytte fra dagens bolig i løpet av ett år.
  • Det er i første rekke ønske om en større bolig som gjør at denne gruppen planlegger å flytte.

Barnefamilier:

  • Småbarnsfamiliene har i gjennomsnitt bodd i dagens bolig i fire år, mens storbarnsfamiliene har bodd i 11 år.
  • Ti prosent svarer at de planlegger å flytte i løpet av ett år.
  • Den desidert viktigste årsaken til at barnefamiliene flytter, er at de ønsker en annen boligtype og en større bolig.

Voksne:

  • Har i gjennomsnitt bodd i dagens bolig i 14 år.
  • Åtte prosent svarer at de har planer om å flytte til en annen bolig i løpet av ett år.
  • De viktigste årsakene til at de voksne parene vil flytte, er at de ønsker en enklere bosituasjon, en mer lettstelt bolig, en annen boligtype, eller en mindre bolig.
  • De voksne enslige planlegger å flytte for å få en annen boligtype, et annet boområde eller å få en større bolig.

Pensjonister:

  • Omtrent halvparten sier at de ikke vil flytte fra dagens bolig, hverken om en, tre eller fem år.
  • Av dem som likevel vurderer flytting fra dagens bolig, er det ønsket om å få en enklere bosituasjon, som er utløsende årsak.

Kilde: Prognosesenteret

8. Slik drømmer vi om å bo

Unge:

  • Mer enn seks av ti bor i leilighet i dag.
  • Nesten halvparten drømmer om å flytte til enebolig neste gang.
  • Ser for seg å bytte ut dagens 70 m² med 118 m² i neste bolig.

Barnefamilier:

  • Tre av fire eier den boligen de bor i.
  • Nesten ni av ti vil eie neste bolig.
  • Småbarnsfamiliene ser for seg å bytte ut dagens 140 m² med 164 m² i neste bolig.
  • Storbarnsfamiliene vil gå fra 159 m² i dagens til 144 m² i neste bolig.

Voksne:

  • 35 prosent av de voksne enslige bor i eneboliger og 40 prosent i leilighet, mens 62 prosent av de voksne parene bor i eneboliger og bare 24 prosent i leilighet.
  • De voksne enslige vil bo omtrent som de bor i dag, mens de voksne parene i stor grad vil flytte til leilighet neste gang.
  • De voksne enslige ønsker seg en marginalt større bolig og ser for seg å bytte ut dagens 96 m² med 98 m² i neste bolig.
  • De voksne parene ser for seg at de trenger mindre areal i neste bolig enn de har i dag, og vil gå fra 142 m² i dagens til 114 m² i neste bolig.

Pensjonister:

  • Mer enn seks av ti bor i enebolig i dag.
  • 16 prosent vil flytte til enebolig, men for 55 prosent er det ønskelig å flytte til leilighet neste gang.
  • Vil ha mindre areal, fra dagens 130 m² til 95 m² i neste bolig.

Kilde: Prognosesenteret

Ønsker du siste nytt om boligmarkedet på e-post? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.