Fra liten leilighet til staselig prestegård: – Møblene vi hadde med oss, fylte så vidt den ene stua
Ung familie på historisk grunn. Bor i unik prestegård fra 1840.
Det er en varm dag i Lyngdal, den hvitmalte hesteskoformede prestegården ligger badet i sol. I et digert lindetre i prestegårdshagen leker tre gutter i en trehytte.
– Vi har bygget den selv, men pappa har hjulpet oss, forteller Thomas Johan (10) mens han klatrer enda litt høyere opp.
– Vær forsiktig nå da, formaner mamma Ragnhild Synnøve Lied og myser mot de tre sønnene i treet.
Bor i kulturarv
Eldstemann, Kristoffer Elias, ble to år den januardagen i 2009 da familien flyttet inn i den ærverdige prestegården. Overgangen var stor.
– Vi kom fra en liten leilighet i Mandal og måtte bruke mye tid på å bo oss inn. De møblene vi hadde med oss, fylte så vidt den ene stua, sier Ragnhild Synnøve Lied, som er sogneprest i Lyngdal.
Til tross for travle dager stopper hun ofte opp og reflekterer over det faktum at hun bor på historisk grunn.
– Jeg bor i en kulturarv, det fyller meg med både ærbødighet og takknemlighet. Jeg tenker ofte på de menneskene som levde sine liv her lenge før meg. Mest av alt tenker jeg på Gustava Kielland, prestegårdens aller første prestekone. Hun var et foregangsmenneske på så mange vis. Gustava hadde ni barn, jeg har mer enn nok med mine tre, sier Ragnhild Synnøve mens hun holder vaktsomt øye med barna i treet.
– I denne hagen, og kanskje også i dette treet, lekte kan hende Gustavas barn en gang for veldig lenge siden. Det er fint å tenke på.
Tre generasjoner bor i et nesten hundre år gammelt hus: – Folk tror jo vi er gale
Slottets arkitekt
Det var Gustava Kiellands ektemann, Gabriel Kielland, som sto som byggherre da prestegården ble reist i 1840.
Planløsning og ide ble utarbeidet av arkitekt H.D.F. Linstow, som tegnet Det Kongelige Slott, i samarbeid med jordbruksreformator Jakob Sverdrup. Intensjonen var at alle prestegårdene i landet skulle oppføres etter samme standardtegning, men bare et fåtall ble bygd i den karakteristiske hesteskoformen.
Lyngdal Prestegård er i dag den eneste i landet som har bevart arkitekturen etter planen i sin helhet. Sverdrup var opptatt av å bygge flest mulig hus under samme tak, noe som forklarer den tredelte formen på bygget; hovedfløyen for prestefamilien, østfløyen for tjenerskap og vestfløyen for vogner og utedo.
– Vi stortrives her, guttene vår har mer enn nok boltreplass, både ute og inne, sier Ragnhild Synnøve Lied, som selv er prestedatter. Også ektemannen, Sverre Elgvin Lied, er prest og jobber som sogneprest i Feda og Fjotland Sogn.
Bevart mest mulig
Lied forteller at huset, som eies av Opplysningsvesenets fond, var vanskelig å varme opp da de flyttet inn for 11 år siden.
– En vedovn og noen gamle panelovner var ikke nok til å varme opp alle de 11 værelsene i første etasje, men etter et par år ble det lagt inn jordvarme. Det gjorde susen, sier hun og inviterer inn i hagestuen. På veggen henger to kvinneportretter.
– Er de ikke flotte? Dette er søstrene Trine Tobine og Elisabeth Sofie, de var døtre av sogneprest Aamot, som bodde her før Kielland-familien.
Selv om presteboligen er blitt restaurert, renovert og modernisert i flere omganger, har Opplysningsvesenets fond lagt stor vekt på å bevare mest mulig. Som de staselige dørene.
– Jeg er glad i disse gamle flotte dørene, sier sognepresten og åpner en vakker dobbeltdør med speilprofil som leder inn til storstuen. Hun har flere ganger har åpnet opp det historiske hjemmet sitt for omvisning. Da kler hun seg opp i tidsriktige klær, og forteller historien om Gustava og prestegården.
Skulle selge barndomshjemmet: - Da jeg gjenkjente den gode energien fra barndommen i både huset og omgivelsene, ombestemte jeg meg.
O Jul med din glede
– De fleste kjenner til julesangen «O Jul med din Glede», men ikke alle vet at det var Gustava Kielland som skrev den, og at hun mest sannsynlig gjorde det mens hun bodde her.
Gustava Kielland var veldig glad i julen. I sin selvbiografi skildrer hun hvordan barna hennes sto forventningsfulle i hagestuen og ventet at døren til storstuen skulle åpnes og åpenbare det ferdigpyntede juletreet « ... besat med hjemmestøbte lys, grener strødd med evighetsblomster fra haven og pynt med epler i silkebånd, rosiner på tråd og mandler i papiret».
– Jeg har prøvd å holde Gustavas juletradisjoner i hevd med et vakkert pyntet juletre i den samme stuen. Men tro meg, rosiner på tråd er noe riktig kliss i små barnehender, så det sluttet jeg med, sier sognepresten lattermildt.
