Ekspertene: Dette gjør plast med helsen vår, og slik minsker du bruken

Særlig én type plast er problematisk.

Ekspertene:

Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU.

Nadine Schubert, blogger og forfatter av boken Livet uten plast.

Anneliese Bunk, forfatter av boken Livet uten plast, står bak inivitativet «Mindre plast» i Tyskland.

1. Hvor mye plast kaster en husholdning i Norge i løpet av et år?

– Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), produserte nordmenn 2,3 millioner tonn husholdningsavfall i 2016. Det tilsvarer 433 kilo pr. innbygger. Mesteparten av avfallet er blandet avfall, treavfall, papir og papp, sier Wagner og presiserer:

– I form av vekt, utgjør plast ca. to prosent av husholdningsavfall eller 40.000 tonn). Det er ca. åtte kilo pr. innbygger i året. I Norges høyt utviklede avfallshåndteringssystem, forbrennes, gjenvinnes eller behandles avfallet på en eller annen måte.

2. Hva er «plastverstingene» i huset?

– All plast som ender i søppelet er uheldig. Mye av plasten vi kjøper er til engangsbruk. Mikropartiklene i sjampo og håndsåper, rengjøringsmidler og vaskemidler er ikke bra. Vi ser dem ikke, men millioner av mennesker bruker disse produktene hver dag, så disse små plastdelene forurenser vannet og til slutt havet, sier Schubert.

Også Wagner mener plastprodukter til engangsbruk er problematisk, som for eksempel tallerkener, bestikk og emballasje.

– Problemet er den svært korte levetiden til disse produktene: Vi bruker dem en gang og så blir de avfall. Det er ikke en smart måte å bruke plast på, som er et verdifult materiale som bør brukes så lenge som mulig, sier han.

3. Kan plast skade helsen vår? I så fall: På hvilken måte?

– Først av alt må vi huske at plast er et fantastisk materiale som i utgangspunktet bidro til å bygge moderne liv. Med alle sine fordeler, som allsidighet, holdbarhet, lave kostnader og lett vekt, har de også negative effekter, spesielt når de havner i miljøet, påpeker Wagner.

Likevel: Plast er ikke uproblematisk for helsen vår, sier han:

– Vi vet at visse plaststoffer inneholder og lekker giftige kjemikalier. Eksempler på det er Bisphenol A (BPA) eller ftalater, som brukes til å gjøre plast mykt. Vi vet at over 90 prosent av den vestlige befolkningen har påviselige nivåer av disse forbindelsene i kroppen. Vi vet også at disse kjemikaliene forstyrrer vårt hormonelle system. Ved å gjøre det, kan de bidra i negative helseutfall, for eksempel reproduktive lidelser, karsinogenese og fedme. Derfor må vi designe plastmaterialer som ikke inneholder skadelige kjemikalier, forklarer Wagner.

Han legger til:

– Når det gjelder miljøet, må vi minimere plastavfallet, for eksempel ved å designe produkter som gjør dem gjenbrukbare, reparerbare og mer resirkulerbare. Målet vårt må være å utvikle plast som er trygt for oss og miljøet.

4. Hvilke enkle grep kan man ta for å minimere plastbruken?

– Ikke benytt plast til engangsbruk. Unngå ta-med-kaffe, sugerør og plastposer. Kjøp upakket grønnsaker og frukt. Bruk såpestykker i stedet for dusjsåpe for å spare plastflasker og mikropartikler. Ikke kjøp flaskevann – i alle fall ikke på plastflasker, sier Schubert.

– Det viktigste er at du starter i det små og forandrer handlevanene dine. Den enkleste måten å skape gevinst på, er å erstatte flytende produkter som er pakket i plast med produkter som ikke inneholder vann, for eksempel såpe i stedet for dusjgel. Det tar noen uker å finne gode systemer, men etter hvert kan du også begynne å lage rengjørings- og kosmetiske produkter selv, mener Bunk.

5. Er det mulig å leve helt uten plast?

– Det handler ikke om å leve helt uten plast. Plasten jeg ikke kaster, er ok for meg. Ungene mine leker med Lego, vi har telefoner, bil og TV. Men det er mulig å redusere og forby plast til engangsbruk, som står bak mye av miljøproblemene vi skaper på jorden, sier Schubert.

Heller ikke Bunk mener det er realistisk å leve uten plast:

– Nei, ikke hvis du bor i et europeisk land med kjøleskap, datamaskiner, telefoner, og så videre. Men det er mulig å leve uten plastemballasje. Vi kan alle bidra til å redusere vårt plastforbruk der det finnes alternativer.