Regjeringen strammer inn boliglånkravene - dette betyr det
Regjeringen innfører strengere krav til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo. Men også resten av landet får innstramminger.
Finanstilsynet ba tidligere i år finansminister Siv Jensen stramme inn boliglånsforskriften. Nå fastsettes en ny boliglånsforskrift fra 1. januar 2017.
Bankene skal fortsatt kunne være fleksible, men kravet til egenkapital endrer seg for dem som skal kjøpe sekundærbolig.
Fra 1. januar kreves det at man må ha 40 prosent egenkapital ved lån til kjøp av sekundærbolig i Oslo, varsler regjeringen i en pressemelding.
Endringer for gjeldsvekst og avdragsfrihet gjelder for hele landet.
Forskriften gjelder nye lån med pant i bolig. Eksisterende boliglån reguleres ikke og kan flyttes mellom banker som før.
- Vi er bekymret for boligprisutviklingen
– Boligprisveksten er høy i store deler av landet, men særlig i Oslo. Jeg har derfor valgt å rette enkelte av tiltakene inn mot boliglån i Oslo, men samtidig opprettholde god fleksibilitet også der, sier finansminister Siv Jensen (Frp) ifølge pressemeldingen.
Oppussingsobjekt gikk tre mill over takst
Strammer inn på avdragsfrihet
Regjeringen skriver videre at:
- Lån skal ikke innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt.
- Nedbetalingslån med pant i sekundærbolig i Oslo kommune ikke skal overstige 60 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen.
- Lån uten avdragsplikt (rammekreditter) skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 60 prosent av boligens verdi beregnet etter første ledd. Ved lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, skal finansforetaket kreve årlig nedbetaling som minst skal være 2,5 prosent av innvilget lån eller det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid hvis dette er lavere. Første ledd er ikke til hinder for at finansforetaket gir avdragsutsettelse på grunn av senere inntrådte omstendigheter som forventes å være forbigående.
Les mer om endringene på regjeringen.no
Stor gjeld gjør husholdningene mer sårbare for fall i boligprisene eller renteøkninger, og øker risikoen for at de senere må stramme inn på forbruket, mener finansministeren.
– Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi, og det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye forskriften setter klare krav til bankenes utlånspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt å utøve godt bankhåndverk. Vi ønsker at unge i etableringsfasen skal ha mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, sier Jensen.
Tror på sterk vekst i boligmarkedet også neste år
Begeistret, men tror prisene dempes og budrundene blir tregere
- Førsteinntrykket av forskriftene er bra. Kreative og målrettede forskriftsendringer. Det er hyggelig å kunne rose folk. Finanstilsynet var tidligere imot å ha regionale forskrifter, så dette skal vi være begeistret for, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom Eika Gruppen.
Han mener prisene i hovedstadsområdet har steget problematisk mye på leiligheter.
- Uansett hva boligbyggerne sier tror jeg det er spekulative kjøp i småleilighetsmarkedet. Dette er spekulasjon som påfører hele samfunnet risiko. Man bygger leiligheter og skulle det uventede skje, en ny 9/11 eller en ukjent fare dukke opp, så kan plutselig boligspillet stoppe litt opp. Akkurat lenge nok til at prosjektene feiler og så folk ikke klarer å betale for leilighetene sine, sier Andreassen.
- Jeg tror innstrammingene vil ha effekt, at prisene dempes og færre blir med i budrunder. Folk vil bli mer forsiktige.
Andreassen tror ikke innstrammingene vil ha noe å si før jul – boligmarkedet er i praksis stengt. Han oppfordrer folk som har kjøpt mange leiligheter den siste tiden til å kontakte banken og tenke litt på det.
- Det er nok mange som har kjøpt mellom fem-ti leiligheter nå. De har kjøpt for å selge videre i nær fremtid. Ta en fot i bakken og snakk om hvordan man skal komme seg ut av dette. Det går sikkert bra, men de kan nok selges treigere med nye forskriftene.
Seks grunner til å eie bolig: Derfor er det mye billigere å eie enn å leie
Bransjen: For tidlig å si om det vil påvirke boligprisene
Forslaget om innstramminger for Oslo-kjøpere overrasker Christian Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.
– Vi synes det er synd det er nødvendig å gjøre tiltak i Oslo, men det er nok nødvendig når man ser på markedet i dag. Det er viktig at myndighetene følger dette tett, så effekten ikke blir for stor og oppgangen blir til nedgang, sier Dreyer.
Derfor vil Gina Halvorsen (32) heller leie enn eie bolig: Fem grunner til å leie i stedet for å eie
Han synes det er vanskelig å si hvor mye innstrammingene for lån til sekundærbolig har å si for boligprisene, men tror innstramming for avdrag og gjeldsvekst for hele landet kan påvirke.
– Veldig mange vi har sett på visning den siste tiden vil ikke ha muligheten til å kjøpe sekundærbolig. Det kan være positivt, men ikke hvis det gir en nedgang i markedet, sier Dreyer.
– Det viktigste er at Siv Jensen beholdt bankenes mulighet til å være fleksible. Det er viktig der boligmarkedet går dårlig og for enkeltpersoner som trenger fleksibilitet i krevende situasjoner.
– Noen av sekundærboligene er kjøpt av foreldre for ungene. Blir det nå bare rikinger med arvede midler som kan kjøpe bolig til ungene?
– Ja, det er litt tidlig å si. Også er dette midlertidig forskrift. Egenlkapitalkravet vil ikke gjelde i hele landet. Men vi vil kunne få et slikt utslag, sier Dreyer.
Nordmenn er ekstremt kortreiste: Derfor flyttet Merete én meter
– Strengt krav om maks fem ganger inntekt
Kravet om maksimalt fem ganger bruttoinntekt er strengt, mener forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.
– Bankene har i stor grad gått bort fra slike tommelfingerregler, men bruker i stedet Sifo-modellen for å beregne husholdningens samlede betjeningsevne. Dette er det gode grunner til, sier Picard.
Det er så mange andre faktorer som spiller inn på betjeningsevne enn lønn, påpeker hun.
– En husholdning med to høye inntekter, som hverken har barn eller for eksempel bil, kan fint betjene et lån som er mer enn fem ganger sin egen inntekt.
– Heldigvis ser det ut til at bankene kan fortsette med noen avvik fra regelen om fem ganger inntekt hvis låntaker har god betjeningsevne og sikkerhet. Det er bra at det fortsatt er noe slingringsmonn slik at bankene kan utføre et godt bankhåndverk.
Glad for at Oslomarkedet tas tak i
Det er fornuftig å rette innstramming mot Oslo, mener Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
– Vi vil gi finansministeren kred for de tre grepene som er gjort. Vi har ment at man må tenke regionalt. At man skiller skarpt mellom primær- og sekundærbolig er bra. Regjeringen stiller strengere egenkapitalkrav til bolig nummer to. Det betyr at forskriften ikke kommer til å påvirke primærmarkedet. Det vil ikke få noen effekt av betydning på etterspørselssiden. Man skal kunne låne til å kjøpe seg et hjem, sier Geving.
– Vi er glade for at man begrenser noe av investorbiten i Oslo-markedet. Det virker som en klok beslutning.
Geving tror noen nok vil få problemer med å få lån når gjeldsgraden settes til maks fem ganger inntekten, men mener grepet er bra for den langsiktige stabiliteten i boligmarkedet. Å låne seks-syv ganger inntekten er risikabelt, mener han, men vil også sørge for at enkelte vil slite med å komme inn på boligmarkedet i Oslo.
– Hvordan tror dere innstrammingen vil påvirke boligmarkedet før det innføres 1. januar?
– Det er ikke så mye tid igjen. Det er så tett oppunder jul og få boliger ute for salg at jeg ikke tror vi vil se en stor effekt. Å løpe til banken nå for å få lån før det strammes inn – da er man sent ute. Det kan også være en grunn til at beslutningen kommer tett mot jul, sier Geving.
