Ukens grønne tips: Tenk funksjon neste gang du trenger et nytt plagg

Fem alternativer til å kjøpe et nytt plagg.

Trenger jeg egentlig plagget? Dette er ett av mange spørsmål du kan stille deg før du kjøper nye klær. Bildet er en illustrasjon.

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Janne Melbye Gillgren, rådgiver i Naturvernforbundet

– De mest miljøvennlige klærne er dem du allerede har og bruker. Bruker du dem dobbelt så mye som du har tenkt, har du indirekte halvert utslippet allerede, sier Gillgren.

Kan man kjøpe miljøvennlige klær? Nei, det er totalt misforstått, mener hun. For å kjøpe mer klær er ikke miljøvennlig. Men det er mye du kan gjøre for å få en mer miljøvennlig garderobe.

– I snitt har folk 359 plagg i skapet. De færreste av oss trenger dem alle. Vi bruker det nye, og alt annet kommer ned i bunken, sier Gillgren.

359 er et estimert tall basert på blant annet import, beregnet av forskerne Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala.

Janne Gillgren i Naturvernforbundet

Funksjon er viktig

Før du får deg et nytt plagg, kan du tenke litt, anbefaler Gillgren:

  • Trenger jeg det egentlig?
  • Tjener plagget funksjonen du skaffer det til?
  • Kan jeg ta vare på det over tid?
  • Holder det seg pent?
  • Kan det vaskes?

Det handler om hvor bruksvennlig plagget er. At det kan brukes i flere anledninger og i hvert fall fungerer som det skal. For eksempel bør regnjakken holde vannet ute.

– Det florerer av produkter med smalt brukssegment. Som løpejakke, slalåmjakke, turjakke og regnjakke. Det er så utrolig mange nisjeprodukter. Det samme ser vi på treningsbukser. Sykkeltights, løpetights, skitights, kompresjonstights og så videre. Det skaper et konstant behov for mer. Hva trenger du egentlig? Trenger du alle typene jakker, spør Gillgren.

«Den lille sorte» er en betegnelse på svarte lavlange kjoler, som kan brukes i flere anledninger, introdusert av Coco Chanel», ifølge Wikipedia. Den er tidløs, klassisk og skal passe i de fleste formelle og uformelle selskaper.

Hun peker på den lille, sorte kjolen man kan bruke i alle anledninger. Det er også flere typiske basisplagg i en garderobe. Et par sorte eller blå bukser, som brukes både til hverdag og fest.

– Hvis du blir flinkere til å tenke funksjon, vil du tenke mer på hva plagget er laget av og være villig til å betale mer for noe som kan brukes ved flere anledninger, sier Gillgren.

Dropp disse plaggene

Unngå klær som har en smalt bruksområde, anbefaler hun. For eksempel reklame- og markedsføringsplagg som ikke er så kule senere. Julegensere er et annet eksempel. Klær som blinker og ikke kan vaskes eller som har funksjoner man ikke trenger.

Tenk funksjon, anbefaler Gillgren. For eksempel bør regntøyet tåle regn.

Hvordan skaffe seg klær? Fem alternativer til butikken

Det finnes alternativer til å kjøpe nytt og de alternativene bør vurderes, mener Gillgren:

  1. Låne: Kan du låne klær? For eksempel hvis du er invitert til en fin middag eller en aktivitet du normalt ikke driver med? Sjekk med venner og bekjente i samme størrelse.
  2. Leie: Man kan leie både hverdagstøy, pentøy, fritidstøy og barnetøy.
  3. Arve: En klassiker. Og det er svært verdifullt. Særlig med barn som vokser hele tiden.
  4. Bytte: Klesbytting med venner eller via bytteapper. Eller Naturvernforbundets arrangement «Den store klesbyttedagen».
  5. Kjøpe brukt: Det er et hav av muligheter. For eksempel Facebook, Finn, Tise og lignende.

OBS! Prøv å unngå bruktkjøp og bytte av syntetisk tøy, anbefaler Gillgren. Jo mer du vasker og bruker et syntetisk plagg, desto mer mikroplast avgir det.

Neste uke går Gillgren gjennom materialer og plaggenes prislapp.