Vil du droppe salami og skinke på brødskiven? Her er noen gode alternativer til kjøttpålegget.

Slik gjør du brødmaten mindre kjøttbasert.

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Ingrid Kleiva Møller, fagansvarlig for bærekraftig mat i Framtiden i våre hender

Kjøtt utgjør omtrent 12 prosent av den totale årlige matmengden nordmenn spiser, men står for hele 46 prosent av utslippene, anslår CICERO. Av de grepene du selv kan ta som enkeltperson for klimaet, er derfor det å spise mindre kjøtt ett av de mest effektive du kan gjøre.

Her er tips om hva du kan tenke på før du velger kjøttpålegg til brødmaten:

1. Hvilket type kjøttpålegg er «verstingen», og hva er blant de bedre alternativene?

Rødt kjøtt, og spesielt storfe og sau, har de høyeste utslippene pr. kilo ferdig kjøtt. Dette handler først og fremst om at dyrene slipper ut svært mye av den potente klimagassen metan, men også at de krever mye fôr og vokser langsommere enn for eksempel kylling og svin, forklarer Møller.

– Så verstingene er nok dessverre pålegg som salami og fårepølse, mens pålegg av kyllingkjøtt kommer best ut klimamessig av kjøttpåleggene, sier hun.

Klima er imidlertid ikke den eneste viktige faktoren for å vurdere hva som er bærekraftig mat. Man kan også tenke på faktorer som hva slags fôr dyrene får, hvilke forhold de har levd under og hva som er god ressursbruk, påpeker Møller.

– Mens norsk sau og til dels norske kyr får mye av maten sin fra en ressurs vi mennesker ikke kan spise, nemlig gress, spiser kylling og svin kun kraftfôr, som i de fleste tilfeller inneholder den problematiske råvaren brasiliansk soya.

– I tillegg er det bra å velge de kjøttypene som vi vet ellers står i fare for å bli kastet, som for eksempel verpehøna, sau og kje. Dette er godt kjøtt som vi heller bør spise enn å bruke til å lage sement av.

Sjekk klimaavtrykk på diverse matvarer her.

2. Har det noe å si hvilken produsent man velger?

– Ja, det har det. Noen produsenter har tatt grep for å bli mer bærekraftige, har soyafritt fôr til dyrene i fokus, bedre dyrevelferd eller gjennomført klimatiltak på gården, svarer Møller.

Det er imidlertid ikke lett som forbruker å få innsyn i hvordan maten du finner i butikken, egentlig er produsert, eller se klimaavtrykket til de ulike produsentene. Her er derfor noen tips:

• Velg kjøtt litt sjeldnere: Det enkleste er å tenke at kjøttpålegg er noe man skal kose seg med i helgen, og så finne noen andre hverdagsfavoritter som er plantebaserte.
• Se etter kjøtt som er økologisk (som enten har Debio-merket eller andre øko-sertifiseringer). Da vet du at dyrene ikke har fått brasiliansk soya i fôret, har spist mer lokalt fôr, at kravene til dyrevelferd er bedre og at produsenten har en mer miljøvennlig drift.
• Kjøp direkte fra en lokal bonde, for eksempel på REKO-ring, på Bondens marked eller på en av de små, uavhengige butikkene som selger lokalmat. Da kan du lettere få informasjon om hvordan kjøttet er produsert, og ikke minst vet du at bonden får en rettferdig pris for varene.

3. Hvilke gode alternativer finnes til kjøttpålegg på brødskiven?

Det er mange gode grønnsakposteier, vegetariske smørepålegg og lignende i butikken, som du kan begynne med, tipser Møller.

– Men det er ikke så vanskelig å lage noen pålegg selv, heller. For eksempel hjemmelaget Nugatti, en hummus eller bønnepostei. I tillegg er det veldig godt med ferske grønnsaker på brødskiven, som most avokado, eller klassikeren egg med tomat.

4. Hvilke andre tiltak kan man gjøre i forbindelse med brød- og påleggsmåltidet for å være mer miljøvennlig?

Brødmåltid som frokost og lunsj er ofte de mest klimavennlige måltidene våre – mest fordi korn er enkelt og klimavennlig å produsere, understreker Møller.

– Smør er imidlertid ikke nødvendigvis så klimavennlig, siden det krever rundt 20 liter melk for å produsere 1 kilo smør. Så det går an å bytte ut smøret med en plantebasert variant.

Det fremste tipset er imidlertid å spise opp brødmaten.

– Brød er blant de råvarene vi kaster mest av. Vær flink til å planlegge hvor mye brød du trenger før du går i butikken, og bruk de tørre restene som toast eller som krutonger i salaten.