Bolig

Flyttet hjem igjen: – Et sted folk stort sett bare kjører forbi

Beate Simonstad fikk nok av det urbane bylivet og flyttet tilbake til hjembygda.

  • Line Raaen Osmundsen

– Longerak er ei fantastisk bygd. Jeg har vokst opp her, så jeg synes det er så godt å bo her igjen, sier Beate Simonstad.

Hun ønsker oss velkommen inn i sitt forholdsvis nye hjem i Aust-Agder. Det vil si helt nytt er det ikke.

En del av huset er faktisk helt fra 1700-tallet, mens den andre delen av huset er bygd mer i nåtidens stil.

Beate Simonstad er født og oppvokst på Longerak, men har bodd i Sandefjord og Oslo det meste av sitt voksne liv. Det er bare noen få år siden hun bestemte seg for å bytte ut storbyen med hjembygda.

– For meg var det helt naturlig å flytte tilbake. Jeg har bodd mange forskjellige steder og fått min dose storby, sier hun.

GJENNOMFØRT: Det moderne, grå kjøkkenet harmonerer godt med den gamle delen av huset. Foto: Jim Rune Bjorvand

For noen er drømmen å bo tett, og å dele grillpølsene med naboene. Beate drømte om fred og ro og mye natur.

– Jeg pendler mye i jobben så det å komme hjem å få ro og gjøre avstressende ting er deilig, dessuten elsker jeg å være ute i naturen. Her er alt tilgjengelig rett utenfor døren. Det er bare å ta på seg sko og pakke sekken å komme seg til fjells. Det krever lite organisering, sier hun.

Les også

28-åringens hjem er kåret til årets vakreste

KOSELIG: Hun har en fantastisk utsikt fra stuevinduet sitt.

UTSIKT: Også på badet har hun prioritert store vinduer. - Det er ingen som ser inn her uansett, så jeg tenkte jeg måtte utnytte utsikten på badet. Foto: Jim Rune Bjorvand

Stor jobb

Da Simonstad hadde bestemt seg for å flytte tilbake til hjembygda fikk hun muligheten til ta vare på et gammelt hus som sto litt lenger oppe i Setesdalen.

Huset skulle bort, og Simonstad bestemte seg for å flytte huset til sin egen tomt.

– Det har vært en stor jobb Først måtte hele huset tas ifra hverandre og fraktes til flinke tømrere som restaurerte det for så å lafte det opp på tomten. Deretter måtte vi sette sammen huset slik det opprinnelig var, forteller hun.

FORDUMS PRAKT: - Den gamle delen av huset fyrer jeg stort sett bare opp når jeg får besøk, sier hun. Foto: Jim Rune Bjorvand

Etter at det gamle huset var satt opp, måtte huset stå på tomten i to år før de kunne gå videre med prosjektet.

– Gamle hus lever, så for at vi skulle kunne bygge på en ny del, måtte gamlehuset stå alene i to år for å «sette seg» forteller hun.

Som interiørarkitekt har Beate Simonstad jobbet med private og offentlige prosjekter i en årrekke. Men hun hadde aldri før vært med på noe lignende.

– Det har vært både spennende og utfordrende å jobbe så tett sammen med håndverkerne. Det har vært mange ting å ta hensyn til, og jeg laget mange modeller av huset før vi klarte å lande noe som fungerte, forteller hun.

Les også

En drømmehytte på 42 kvadrat: - Uten store midler fremstår nå hytta som koselig, intim og sjelfull

GAMMEL DEL: - Jeg fikk meg ikke til å putte inn noen moderne greier i det gamle. Jeg har holdt den delen gammel, og den nye delen er mer moderne. En helt perfekt miks for meg, sier hun. Foto: Jim Rune Bjorvand

Reaksjonene etter at Simonstad valgte å flytte tilbake til bygda har vært utelukkende positive.

Under byggeprosessen har det stadig vært folk innom, og dugnadsånden har vært stor.

– Det er noe av det som er så fantastisk her oppe. Alle bidrar der de kan, og det skaper et fantastisk godt miljø, sier hun.

Simonstad har vært veldig bevisst på å bygge opp igjen det gamle huset akkurat slik det var.

Hun hadde ikke lyst til hverken å putte inn nytt kjøkken eller legge opp til bad i den gamle delen.

Les også

Magnus og familien bor i Norges smarteste hus - men det synes ikke

GAMMELT OG NYTT: Den gamle delen av huset måtte stå ferdigbygget på tomta i to år før den nye delen kunne bygges på Foto: Jim Rune Bjorvand

Harmoni

– Jeg fikk meg ikke til å putte inn noen moderne greier i det gamle. Jeg har holdt den delen gammel, og den nye delen er mer moderne. En helt perfekt miks for meg, sier hun.

Simonstad hadde ikke så mange preferanser da den nye delen skulle bygges, annet enn at huset måtte være i harmoni i naturen. Store vindusflater ble derfor prioritert.

– Hvordan lyset kommer inn i de forskjellige rommene har vært hovedtanken når jeg har bygget. Det er fantastisk å leve så i takt med sesongen og årstidene. Jeg våkner til nye naturbilder hver eneste dag, sier hun.

Simonstad synes ikke overgangen fra storby til bygd har vært stor. Faktisk har det vært helt perfekt.

Og selv om man kanskje skulle tro at det ikke dukker besøk opp på døren like ofte, stemmer ikke det helt i hennes tilfelle.

Les også

Familiens hus har fått internasjonal oppmerksomhet og kommunens arkitekturpris

SOVEROM: Huset måtte være i harmoni i naturen. Store vindusflater ble derfor prioritert. Foto: Jim Rune Bjorvand

Les også

Fra tømmerhytte til moderne bolig: - Dette huset lever, puster og råtner ikke

Savner ikke TV

– Jeg får masse besøk, og føler meg ikke ensom i det hele tatt. I tillegg til at begge døtrene mine bor i Kristiansand, jobber jeg der mye selv, så jeg får en dose byliv også, ler hun.

Når Simonstads døtre kommer på besøk er det gode måltider og fine samtaler som står i sentrum. TV har de slett ikke bruk for.

– Nei, det er det ingen av oss som har savnet. Jeg har internett og laptopen min. Det holder i massevis.

STOR PEIS: Her kan Beate Simonstad sitte og nyte varmen. Foto: Jim Rune Bjorvand

Men hun skjønner at folk kanskje rynker på nesen når de hører Longerak.

– For mange er jo det et sted folk stort sett bare kjører forbi. Men Longerak er så mye mer enn det, sier Simonstad.

Hun synes noe av det beste med å bo på Longerak er at man kan være selvforsynt på det meste. Simonstad har både bær og grønnsaker rett utenfor døren.

– Jeg er veldig glad i å være ute. Jeg koser meg med å dyrke min egen økologiske mat. I tillegg jakter, fisker vi, og slakter sauer. Det er alltid noe man har lyst til å gjøre og glede seg over, avslutter hun.

Les mer om

  1. Kristiansand
  2. Aust-Agder
  3. Bolig
  4. Interiør
  5. Oppussing