Bolig

Slik kan du redusere plastforbruket i hverdagen

Det ble forbudt med en rekke engangsartikler i plast fra 2021. Her er de miljøvennlige alternativene.

Det finnes flere alternativer til plastfolien.
  • Kathrine Humberset
    Journalist

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Ekspertene: Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet og Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

1. Hvorfor er det et viktig miljøtiltak å redusere plastforbruket i hverdagen?

– Plast lages av fossil olje. Det er veldig ressurskrevende å lage. Det kan inneholde skadelige miljøgifter, tar svært lang tid å nedbryte og bidrar til spredning av mikroplast. Plasten vi omgir oss med, finner vi dessverre igjen i naturen, i magen på dyr og i blodet til mennesker, sier Riise.

– Plast er et petroleumsprodukt som har ulike konsekvenser for natur og miljø. Det er klimagassutslipp ved utvinning av råstoff, høyt energiforbruk ved produksjon og avfallshåndtering og risiko for forurensning og forsøpling. Det eneste miljøtiltaket som hjelper med å redusere samtlige av disse konsekvensene, er å redusere forbruk og produksjon av plast, sier Gulowsen.

2. Det ble forbudt med en rekke engangsartikler i plast fra 3. juli 2021. Hvilken effekt har det hatt?

– Det er litt tidlig å måle effekten. De utredningene som ble gjort på forhånd, viste imidlertid at forbudet ville kutte plastbruken i Norge med rundt 3600 tonn årlig og var ventet å redusere forsøpling med om lag seks millioner enheter. Og så kan man tenke seg at forbudet kan «tvinge» produsenter til å tenke nytt og gi plass til flere ombruksprodukter som kan brukes mange ganger, sier Gulowsen.

– I dag gjelder forbudet engangstallerkener i plast, engangsbestikk i plast, sugerør i plast, matbeholdere og begre i isopor, bomullspinner og OXO-plast. Forbudet mot engangsplast bør utvides til å gjelde flere produkter, som plastposer, glitter og konfetti. Slike grep trengs om vi skal få ned den vanvittige bruken av unødvendig plast, mener Riise.

3. Hva bruker nordmenn mest av engangsplast i hverdagen?

– Det er nok emballasje som er størst i volum og som også har en relativt lav materialgjenvinningsgrad. Der tror vi at det er et stort potensial for reduksjon. Videre har man ulike former for beholdere til take away-mat – og drikke som enten er laget av isopor eller papp med plastbelegg. Der bør det være aktuelt med gode gjenbruksmodeller og også panteløsninger for å få emballasjen inn i lukkede kretsløp, mener Gulowsen.

4. Hva er de miljøvennlige alternativene til engangsplast?

– Det beste alternativet er alltid det du allerede har, eller produkter som kan brukes mange ganger. Kjøp emballasjefritt i frukt- og grønt-hyllen på butikken, ta med handlenett, sekk eller den plastposen som ligger i skapet hjemme. Da slipper du å kjøpe nye plastposer hver gang, sier Gulowsen.

Han legger til:

– Planlegg slik at du slipper å kjøpe «på farten»-produkter som ofte er pakket inn i emballasje som kun brukes én gang.

Biovoksark er et alternativ til folie. De er dyrere, men holder lenger om du bruker dem riktig.

Flere tips

1. Olivenolje i stedet for q-tips

Drypp et par dråper olivenolje i øret. Dette mykner opp ørevoksen og gjør det lettere å få ut.

2. Dropp ballongene

Et alternativ kan være hjemmelagede pongponger av garn og papir. For barn kan det være vel så morsomt med såpebobler i stedet for ballonger.

3. Velg sugerør av stål eller glass

Sugerør laget av stål eller glass kan gjenbrukes og er enkle å rengjøre.

4. Reduser bruk av plastfolie

  • Sett en tallerken over for eksempel en skål/bolle med mat.
  • Man kan også bruke bokser med lokk, gjerne i glass, men også av plast. Selv om man bruker plastboks, har man redusert bruken av engangsplast. Gamle syltetøyglass og andre type glass kan brukes til oppbevaring av både mat og drikke.
  • Hvis man skal fryse ned matvarer, kan gamle melkekartonger være et godt alternativ.
  • Det finnes bivoksark på markedet som fungerer fint til å dekke over boller med mat eller for å pakke rundt grønnsaker og frukt med mye vann.

Kilde: Framtiden i våre hender

  • Randi Aune-Steinacher har kvittet seg med all engangsplast. Les hvordan hun har erstattet produktene man bruker i hverdagen, i denne saken.

Les mer om

  1. Plastavfall
  2. Miljø
  3. Natur