Bolig

Husmannsplass på Finnskogen: De trodde først de måtte rive hele huset. Men det så verre ut enn det var.

Den skogfinske slekten til Christine Hærra har vært bosatt på Løvhaugen i 400 år. – Jeg ville skape følelsen av at vi alltid har vært her, sier interiørstylisten.

Christine Hærra tok over den gamle husmannsplassen Herra i Finnskogen. Interiørstylisten har gjort den til sin egen.
  • Karen Gjermundrød

Man er mildt sagt et godt stykke inne i skogen når man har passert Svullrya og Åsta Holths idylliske hjemsted, Leiråker. Videre innover skogsveier på nordsiden av Røgden nærmer man seg Løvhaugen og husmannsplassen Herra.

– Finnskogen er en uoppdaget skatt for folk som ikke har vært her, sier Christine Hærra.

For fem år siden kjøpte de et gammelt familiested og gjorde det om til sitt eget.

– Som barn tilbrakte jeg mye tid på Finnskogen der faren min vokste opp og besteforeldrene mine bodde. Faren min elsker fortsatt å fortelle om skogfinnene og historiene herfra, sier hun.

På Herra lærer hun stadig om nye markblomster, fuglelyder, dyrespor og sopp, og hun får mye kunnskap fra folkene som bor her.

Huset har i dag funksjon som en hytte. Husmannsplassen hadde vært ubebodd i 20–30 år og hadde ikke vært malt på minst 60 år. Tomten er på 50 mål. – Vi har en jobb å gjøre når det kommer til å holde kulturlandskapet nede, sier Christine Hærra.
I låven er det installert en prosjektor for kino, Fotball-VM og lignende. Da inviteres gjerne gode naboer på filmkveld og popcorn. Ellers egner låven seg for selskaper og store lag. I en annen del av låven er det snekkerverksted og oppbevaring av fritidsutstyr. For ikke å glemme utedo til to og utedusj.

– Vi har steinsopp rett utenfor døren under tuntreet vårt. Det er skikkelig luksus. Ellers er det spennende å gå på staudejakt her. Jeg og naboen drar ofte innom forlatte torp og tar en liten staude her og der, innrømmer Hærra.

Farfaren vokste opp på stedet, og forfedrene fra Räisäinen-slekten har bodd på Løvhaugen siden 1600-tallet som en av de første bosetningene.

Herra er en husmannsplass familien har leid i over ett århundre, mens de var skogsarbeidere for skogeierne.

– Sengen er hjemmesnekret, inspirert av den lokale kunstneren Hanne Borchgrevink. Krakken fikk vi laget stødig så den fungerer som et trinn ned fra sengen.
– Broderte blomsterbilder designet av Gerda Bengtsson minner meg om Danmark. I den innebygde sengen er det fin utsikt.

Tok over familiested

I 2016 fikk den Oslo-baserte interiørstylisten muligheten til å kjøpe familiestedet.

– Vi hadde et ønske om et sted vi kunne tilbringe fritid og ferier, men hadde hverken tenkt eller drømt om et sånt type sted. Vi reiste opp for å kjenne litt på stemningen før vi bestemte oss. Jeg husker jeg syntes det var mye lenger inn i skogen enn jeg kunne huske. Det var flott, men veldig slitent, erindrer Hærra.

Det er brukt linoljemaling både inne og ute. Blåfargene er spedd ut med hvitt for å lysne dem.

Plassen Herra ligger på en luftig høyde, med et skue sørover mot innsjøen Røgden.

– Det var så klart veldig hyggelig at stedet heter Herra, siden vi er de eneste som heter det, sier hun.

De trodde først de måtte rive hele huset. Men det så verre ut enn det var. Det hadde nedslitte dører og 60-tallsvinduer, låven var gåen og tomten var gjengrodd av vilt buskas som har tatt mye tid å rydde.

– Jeg fikk lyst på noen gøyale fliser. Jeg hadde nok aldri funnet betongfliser på et slikt sted, selv om mønstrene er gamle. De passer perfekt inn her.

I dag er tak, takrenner, vinduer og dører satt i stand, og fasadene er malt på hus, bryggerhus og låve.

Da de tok over, prioriterte de å ta hele huset på en gang, slik at de kunne flytte rett inn og slappe av, uten å skulle pusse opp et og et rom.

– Jeg hadde hatt et halvt år på å planlegge, så alle planene var klare. Dagen etter vi tok over, sto håndverkerne klare til å gå i gang, forteller Hærra.

– Jeg elsker det ville og stormønstrede tapetet. Rommet kjennes alltid lunt og trygt. Kaftan og morgenkåpe er reiseminner fra Malaysia. Figurene på veggen er kopier fra Nidarosdomen. Finner jeg gamle provencetekstiler, kjøper jeg dem gjerne. Det passer perfekt i Norge også. Mohairpledd har vi i nesten alle rom, forteller Hærra.
– Jeg elsker å fyre i ovnen om morgenen, og ikke minst på kalde kvelder, sier Hærra. De fleste ovnene er nye for å fungere som effektive og trygge varmekilder. Duftpelargoniaene er tatt inn for sesongen.
En ekstraseng er alltid bra. Her innlosjeres mormor når hun kommer på besøk.
Utsikt mot Røgden fra ett av vinduene.

Lunt og trivelig

– Jeg er veldig opptatt av å ta vare på det gamle, samtidig som jeg ikke orker å bo i noe som ligner et halvstusselig museum. Målet mitt var at stedet skulle se ut som om vi hadde vært der i generasjoner. For det har vi jo på en måte med familietilknytningen til stedet, understreker hun.

De fleste gjenstandene i huset er gamle eller kjøpt brukt, helt bevisst fra ulike tidsepoker. Slik føles det som et lunt og koselig sted de har hatt over lang tid, der familiemedlemmer har tatt med seg ulike ting over mange år.

Gammelrosafargen er en gammel kjøkkenfarge. Bak den gamle kjøkkeninnredningen fant de spor av fargen.

Resten av paletten har Hærra bygd på med det hun hadde lyst på ut fra den, og hvilke farger som var mulig å oppdrive i linoljemaling.

– Vi har brukt masse tid og ressurser på å få det fint. Nå føler jeg det er hyggelig å komme hit. Det er vidunderlig her rett og slett. Å sitte foran huset og bare lytte til vinden rasle i naturen rundt. Den eneste «støyen» ellers er åen. Og så har vi en fantastisk stjernehimmel her, legger hun til.

Planten i gangen er kjøpt på loppemarked i Løvhaugen. Revepelsen er arvet av svigermor. Alle gjester blir tilbudt hatt, enten de vil ha traktorcaps eller blomstrete solhatt.
Det lille klaffebordet er designet av Alf Sture. Her er det obligatorisk å lytte til reiseradioen hver morgen og jazzradio om kvelden.
I denne kurven har minst tre generasjoner sovet. Nå holder dukkene av plassen enn så lenge.
Barna har samlet på figurer opp gjennom årene.

Les mer om

  1. Interiør
  2. Finnskogen
  3. Oppussing