Bolig

Bildet av rosebusken er fra januar. Disse plantene kan få problemer på grunn av rekordvinteren.

Hagen endrer seg når vintrene blir mildere.

Rosebusk som fikk vårfølelsen i midten av januar. Foto: Christine Engh

  • Synne Hellum Marschhäuser
    Journalist

Hva gjør mildværet med hagene våre?

Eksperten: Marianne E. Utengen

Jobber som: Gartner ansatt i Det norske hageselskap

Januar 2020 var den våteste og varmeste registrert, ifølge Meteorologisk institutt. Temperaturen lå 6,1 prosent over normalen og månedsnedbøren var 195 prosent over. Denne vinteren har vært den varmeste noensinne, meldte Meteorologisk institutt i dag.

Varmen og regnet påvirker blant annet hagene våre, ifølge gartner Marianne Utengen. Enkelte planter og blomster får en dårlig start, mener hun.

Trær i blomst og grønne knopper hører ikke januar til, men Utengen har sett flere eksempler den siste tiden.

Grønne blader i Botanisk Hage i Oslo i slutten av januar. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Marianne Utengen Foto: Jorunn Amdal

1. Problemene med mildværet:

Planter som styres av temperatur: Man undervurderer planter litt, mener gartneren. De tenker nesten selv, men er avhengig av naturens impulser. Noen blir styrt av temperatur, noen av lys og enkelte påvirkes av begge deler. For eksempel kaster trær og busker bladene og går i hvile når temperaturen synker og dagene blir kortere om høsten.

Får ikke isolasjon av snø: Manglende snø gir barfrost. Mange av plantene våre er avhengig av snø som et isolerende snølag. Det har det ikke vært på Østlandet så langt i år, for eksempel.

Næringsfattig jord: Flere steder har hatt nedbørsrekord. Det kan også gi plantene problemer. Når jorden ikke klarer å ta unna vannet, renner vannet på overflaten og fjerner løspartikler og næring. Resultatet er erosjon og næringstap fra jorden. Når næringen vaskes ut i bekker og vassdrag, vil den gi gjengroing og algeoppblomstring.

Springer for tidlig: Mange trær og busker er styrt slik at knoppene trenger en viss periode med kulde før de springer. Det er en forsikring for at de ikke skal springe til feil tid. Når det er kaldt og varmt igjen, kan vi risikere at knoppene bryter. Ved en ny kuldeperiode kan knoppene fryse og ødelegges. De har bare én sjanse i året.

– Plantene lures igang for tidlig, og årets tilvekst og blomstring kan skades eller ødelegges. Det er et problem, sier Utengen.

Vårstemning i Botanisk hage i Oslo mot slutten av januar. Her spirer blomsterløkene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Trollhassel i gartnerens hage. Foto: Marianne Utengen

Syrintreet ble litt forvirret i januar. Foto: Christine Engh

2. Disse plantene kan ha fått problemer

Hvitløk: Hvitløken settes om høsten. De trenger en kuldeimpuls i løpet av vinteren for å danne kløfter. I våt jord og med årets svingende temperatur kan mye hvitløk ha råtnet.

Tulipanløk og andre løkblomster: Når det kommer høstregn midt på vinteren, blir jorden våt. Med ny kuldeperiode fryser jorden og plantecellene sprenges. Resultatet kan bli at blomsterløkene råtner og dør. Mange løkblomster trives i tørr jord.

Frukttrær og andre trær: Ikke bare løk styres av temperatur. Noen trær har fått knopper den siste tiden. Hvis knoppene sprekker og setter i gang veksten, kan de miste hele eller noe av årets tilvekst. Om det går så langt at blomstringen settes i gang, kan verste konsekvens være at det ikke blir frukt.

Det er ikke farlig at tulipanløkene mine dør, påpeker Utengen. Men det er bekymringsfullt om matplantene våre blir skadelidende.

Julerose som normalt spirer en måned senere. Foto: Marianne Utengen

Rododendron årets første måned. Foto: Christine Engh

Fersk kruspersille i januar? Jo, takk. Foto: Simen Storrud

3. Kan gi mange brunsnegler

I Utengens egen hage har julerosene og et busktre som heter trollhassel begynt å blomstre, én måned før i fjor. Mer irriterende var oppdagelsen av en feit snegl som ålte seg på husveggen.

Det var ikke den hatede brunskogsneglen, men en boakjølsnegl. Men manglende frost vil gi flere brunsnegler til våren og sommeren. Når det er kalde vintre, fryser en del av eggene og ødelegges.

– Jeg venter en skikkelig sneglevår og påfølgende sneglesommer, sier Utengen.

4. De «positive» sidene

Med mildvær kan man flytte grensene for hva som dyrkes hvor. For eksempel druer. Samtidig er sortene man planter i Norge mer hardføre typer enn dem man bruker i varmere land, forklarer Utengen.

– Vi kan dyrke mindre herdige planter over større områder og når sesongen blir lengre i begge ender, vil plantene også rekke å blomstre og gi avling. Det kan man si er en positiv effekt, sier hun.

Mildere vintre gir lenger hagesesong de fleste steder. I Rogaland er sesongen allerede ganske lang. Da får man mulighet til å ta seg tid med hagearbeidet, og unngå at det blir et stressprosjekt.

Er du opptatt av å leve grønnere?

Nedenfor finner du flere saker om temaet:

  1. Les også

    Ukens grønne tips: Varm opp boligen mest mulig effektivt og rimelig

  2. Les også

    Ukens grønne tips: Små grep som kutter familiens klimautslipp

  3. Les også

    Ukens grønne tips: Disse materialene er mest miljøvennlige i oppussingen

  4. Les også

    Ukens grønne tips: Kjøpe leker? Det er spesielt noen materialer du bør være obs på.

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Vår
  3. Planter
  4. Trær
  5. Brunsnegle

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Vil du ha finere vårhage enn naboene? Her er åtte triks.

  2. BOLIG

    Tjuvstarter hagesesongen allerede i januar

  3. BOLIG

    Bli med inn til surferen som tenker kreativt om interiør

  4. BOLIG

    Når hyttelivet er så bra at du bestemmer deg for å bli fastboende: – Det gikk ikke an å si nei

  5. BOLIG

    Med disse kjerringrådene fikser du møblene: – Det er en magisk liten sak ikke alle vet om

  6. BOLIG

    Da Bjørn Holte ble alene med tre små barn, gjorde han huset om til barnas paradis