Bolig

Disse kjemikaliene har du ikke lov til å ha hjemme

Jegere har typisk brukt sterk hydrogenperoksid til bleking av skalletrofeer. – Bruk en svakere hydrogenperoksid og la trofeet ligge lengre, råder DSB.

Har du noen av disse stoffene hjemme, må du levere dem til din lokale stasjon for farlig avfall.

  • Christine Gulbrandsen

Visste du at det finnes en rekke kjemikalier privatpersoner ikke har lov til å ha hjemme?

– Noen stoffer og vanlige produkter kan brukes til å lage hjemmelagde bomber. EU har derfor bestemt at tilgangen på slike stoffer skal begrenses, sier Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB).

Et av disse stoffene er sterk hydrogenperoksid, som jegere ofte bruker til bleking av skalletrofeer. Det er også ofte benyttet til å bleke trepanel.

På forbudslisten står også nitrometan, et stoff som typisk brukes i drivstoff til modellfly.

LES OGSÅ: Disse reingjøringsmidlene må du aldri finne på å blande

Stoffene som er forbudt er hydrogenperoksid over 12 vektprosent, nitrometan over 30 vektprosent, salpetersyre over 3 vektprosent, kaliumklorat over 40 vektprosent, kaliumperklorat over 40 vektprosent, natriumklorat over 40 vektprosent, natriumperklorat over 40 vektprosent, ammoniumnitrat med 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat.

Jegere har typisk brukt sterk hydrogenperoksid til bleking av skalletrofeer. – Bruk en svakere hydrogenperoksid og la trofeet ligge lengre, råder DSB.

– Meld fra

– Et godt alternativ når du skal bleke jakttrofeet, er å bruke en svakere hydrogenperoksid – og heller la trofeet ligge lengre, sier Daae.

Hun påpeker at dersom man allerede oppbevarer et eller flere av de nevnte stoffene på listen, så skal man så raskt som mulig levere dette til den lokale avfallsstasjon med mottak av farlig stoff.

– Og det skal ikke koste noe, sier hun.

Forbudet, som EU utarbeidet som en handlingsplan mot terrorisme etter terrorangrep i både London og Madrid, er altså et felles europeisk regelverk som begrenser privatpersoners tilgang til flere kjemiske stoffer. Og gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge disse reglene. Forbudet trådte i kraft i september 2014.

Ikke lov å kjøpe på nett

I noen EU-land er det muligheter for å få lisens fra myndighetene til å kjøpe noen av disse stoffene. Men slike muligheter finnes ikke i Norge.

– Dersom du som privatperson har en lisens fra et annet land til å kjøpe de forbudte stoffene eller produktene, så er ikke denne gyldig i Norge. Forbudet mot å kjøpe, oppbevare og bruke gjelder her, sier DSB-direktøren.

LES OGSÅ: Derfor er disse plantene svartelistet

Hun opplyser om at det følgelig heller ikke er lov til å bestille disse stoffene eller produktene på nettet.

Mistenkelig

Dersom du skulle oppdage noe du synes er mistenkelig bruk eller oppbevaring av en eller flere av disse stoffene, oppfordrer DSB til å melde fra til Kripos.

– Vi har fått noen enkeltsaker som handler om at brukere har oppbevart ulovlige stoffer hjemme. Vi har likevel ikke grunnlag for å si at dette er et vanlig problem. Det var også amnesti på oppbevaring av de forbudte stoffene fram til mars i fjor, sier Ida Dahl Nilssen, presseansvarlig i Kripos.

FAKTA

Disse stoffene er det forbud mot å ha hjemme:

Hydrogenperoksid over 12 vektprosent

Nitrometan over 30 vektprosent

Salpetersyre over 3 vektprosent

Kaliumklorat over 40 vektprosent

Natriumklorat over 40 vektprosent

Natriumklorat over 40 vektprosent

Natriumperklorat over 40 vektprosent

Ammoniumnitrat med 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat

Forbudet gjelder også produkter som inneholder de nevnte stoffene over den gitte konsentrasjonsgrensen.

Det felles regelverket trådt i kraft 2. september 2014.

Kilde: DSB, Sikkerhverdag.no

Les mer om

  1. Abito