Bolig

Har du gamle vinduer? Slik restaurerer du dem.

Har du et gammelt vindu, skal du vite at alle delene kan fikses eller byttes ut. Det meste er ganske enkelt.

NYTT GLASS: Ola Fjeldheim har byttet en av rutene i dette vinduet. Her presses glasset ned i et lag med kitt han har dyttet ned langs kantene.
  • Bjørn Hugo Pettersen

— Øksen min er hundrevis av år gammel. Den har gått i arv i mange generasjoner. Bestefaren min byttet skaftet, faren min byttet øksehodet. Det er den beste øksen jeg har hatt, sier Ola Fjeldheim.

Vitsen er av eldgammel årgang.

Det er en passende parallell til mye gammelt som kan repareres i generasjon etter generasjon – til slutt slik at kanskje ikke noen av delene stammer fra opprinnelsen.

I gamle vinduer kan alt skiftes ut – glassrutene, trerammene, trepluggene, beslagene, skruene, vindusstiftene og kittet.

GAMMEL RAMME: Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen har en forkjærlighet for gamle bygningsdeler. Vinduer, som dette fra 1700-tallet, står høyt i kurs.

— Har du noen egnede redskaper, er det meste en grei oppgave når det gjelder rehabilitering av gamle vinduer, sier Fjeldheim, som er generalsekretær i Fortidsminneforeningen.Han holder kurs i vindusreparasjon, blant annet, og har en generell innstilling til gamle, brukbare ting: De bør holdes ved like og restaureres ved behov.

Les også

Block Watne-arvingen vil bli gammel på landet: Mens andre flytter til leilighet når de blir gamle, flyttet de til hytta

Rammer og beslag

— Vinduer fra 1700- og 1800-tallet var som regel gode, flotte og solide. De ble satt sammen på en måte som gjør det ganske enkelt å ta dem fra hverandre, del for del. De ble laget for å kunne repareres, fastslår Fjeldheim.

De fleste får til å bytte en knust glassrute, mener han. Og det finnes lure triks for å pusse opp gamle, flotte beslag.

GAMMELT GLASS: Ola Fjeldheim holder opp et vindusglass fra slutten av 1700-tallet. Det er ikke kronglass, men laget med en annen gammeldags metode.

Å male på nytt er naturligvis det aller enkleste.— Det mest arbeidsomme er å reparere ødelagt treverk i rammen. Hvis man synes det blir for komplisert, kan det være lurt å la en ekspert gjøre den jobben, mener Fjeldheim.

Om du vil prøve å bytte ut en skadet del av rammen, er tipset enkelt og greit å kopiere den ødelagte delen.

Bruk i så fall svært tettvokst treverk. Gamle vinduer er som regel laget av god furu.

— Se først på tilstanden på vinduet. Skrap vekk løs maling, og bruk en kniv til å teste treverket. Dersom tuppen på kniven bare så vidt går inn i treet før den stanger, er treverket fortsatt bra. Går kniven dypere inn, er det fare for råteskader på rammen, sier vindusreparatøren.

LAGET FOR VEDLIKEHOLD: Beslag er fjernet på et gammelt vindu, og rammen kan nå deles opp.
KITT: Det er litt pirk å kitte, men det går bra med stødig hånd.

Beslag som ser litt rustne ut, behøver ikke å være ødelagte.De kan pusses med en stålbørste, varmes opp (for eksempel med gassbrenner) og legges i linolje noen timer. Andre metoder finnes også.

Konger, adelsmenn og andre betydelige borger har ferdes her siden 1600-tallet:

Les også

Ny tid for historiske Boen Gård

Kronglass og kittlampe

Kanskje er det et 200 år gammelt vindu med kronglass du har.

I så fall er det i dag ganske sjeldent og verdifullt – og var en luksusvare i sin tid.

STIFT: Ola Fjeldheim slår inn en vindusstift med stifthammer. Slike metallstifter selges i cirka 20 cm lange «tråder», som knekkes av etter hvert som en kort bit er slått inn i trerammen

Skal ett eller flere ruter tas ut, må det gjøres med nennsom hånd, selv om det ikke skulle være kronglass.Først må kittet bort på begge sider av glasset.

Det beste er å varme kittet opp med en «kittlampe», en varmelampe med infrarød stråling.

FJERNE KITT: Oppvarmet kitt kan fjernes med kniv eller hoggjern.
KITTFALS: Med kittkniv lages en jevn skråkant, også kalt kittfals.

Når kittet er passe varmt – i løpet av ett minutt eller to – blir det mykt og lettere å fjerne.— Ikke bruk varmluftspistol, på grunn av risikoen for at glasset kan sprekke. Det beste er en infrarød varmelampe, sier Fjeldheim mens han viser hvordan lampen fungerer.

Etterpå skraper han varsomt vekk kittrestene med et hoggjern.

Under kittet er glassene festet bak noen metallstifter som må trekkes ut med en tang.

Til slutt lirker reparatøren ut den tynne glassruten, og pusser over faget der ruten satt.

— Dersom hele rammen i et slik vindu skal pusses opp, må alle glassene fjernes først. Da får du pusset og grunnet, og eventuelt byttet ødelagt treverk, uten at du trenger å være forsiktig med glassene, poengterer han.

Den herskapelige følelsen ble bevart da leiligheten gjennomgikk en total oppussing:

Les også

Herskapelig på ett plan

Kitt og linoljemaling

En intakt treramme som er pusset og grunnet, er klar til å få rutene satt på plass igjen.

Først legges linoljekitt mellom glasset og karmen, det vil si under ruten, før glasset presses ned i kittet og festes med noen stifter.

Deretter tetter man med mer kitt mellom glass og karm.

BLIR MALING: Kokt, kaldpresset linolje og ulike typer fargepigmenter.

Kittingen er en aldri så liten kunst, men likevel ikke så komplisert som mange tror, ifølge Fjeldheim.Han ruller kittmassen til en lang, tynn pølseform som han legger inntil en av de fire kantene.

Etter å ha dyttet kitt ned mot ramme og glass rundt hele ruten, bruker han en kittkniv til å lage kittfals – jevne skråkanter av kittet – på den siden av vinduet som vender ut.

LINOLJE: Gamle vinduer bør males med linoljemaling, mener Ola Fjeldheim.

— Gamle vinduer har det best om de males med det nesten alle hus ble malt med i Norge før 1950-tallet, nemlig linolje med naturlige fargepigmenter. Det er et miljøvennlig naturprodukt. Sjekk at linoljemalingen er kokt og kaldpresset, og uten løsemidler. Du kan gjerne blande din egen farge – med kokt, kaldpresset linolje og mineralpigmenter, pluss en ørliten skvett med sikkativ, som er et tørkemiddel for linoljemaling, forteller generalsekretær Fjeldheim.

VARMER OPP: En infrarød lampe laget for å varme opp kitt slik at det blir lettere å få av vinduet.

Det er noen timers jobb å pusse opp et gammelt vindu.Men resultatet blir bra om man gjør det riktig og sånn noenlunde nøye.

— Gamle vinduer er ikke vedlikeholdsfrie. Det betyr at man fint kan vedlikeholde dem, understreker Ola Fjeldheim.

Les også

Arvet småbruksdrømmen: Fredelig og strevsomt småbruksliv

Ulike glasstyper

Det kan ha blitt laget noen få vindusglass i Norge før 1755, men produksjonen av norsk glass til vinduer startet for fullt etter at Hurdal Glassverk ble etablert det året.

På glassverket i Hurdal spesialiserte de seg på å lage kronglass.

NY DEL: Denne vindusrammen er i ferd med å få nytt treverk i bunnen.

Det ble laget ved at glassblåseren dreide en kuleformet glassmasse så hurtig med glassblåserstangen at massen ble til en stor, flat skive – som senere ble kuttet opp i passende småruter.— På gamle vinduer med kronglass kan man se buene fra dreiingen. Slike glass er det virkelig verdt å ta vare på, mener Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.

Hurdal Glassverk sluttet å lage kronglass på 1840-tallet. De startet da med en metode der glassmassen ble strukket istedenfor å bli snurret med stang.

BESLAG: Ulike typer hjørnejern. To av dem med hengsel og hjørnejern i ett.

Før 1755 ble vindusglass importert til Norge, det meste var taffelglass fra Tyskland eller Böhmen (i dagens Tsjekkia).Taffelglass ble laget ved at glassmassen ble blåst til en avlang sylinder. Denne ble så snittet, og deretter strukket ut og gjort flat i en utretterovn.

Også i Norge ble det laget taffelglass, blant annet ved Biri Glassverk fra 1760-tallet til 1840-årene, ifølge Wikipedia.

Hurdal Glassverk ble nedlagt i 1895, men produksjonen ble overført til Drammen Glassverk, som fra da av var eneste norske produsent av vindusglass.

TREPLUGG: Plugger av tre holder sprossene på plass.

Fra moderne taffelglassproduksjon gikk glassverket i 1928 over til å produsere maskinglass, blant annet ved å trekke glassmassen på valser.

Les også

Fergemannen på Svinesund: - Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig

Reparerer gamle vinduer

Erling Rekkedal, som driver firmaet Trebevaring på Vøienvolden gård i Oslo, er ekspert på å reparere gamle vinduer, og har gjort det til en viktig del av sin levevei.

— Vindusreparasjon er uten tvil det jeg jobber mest med. Ellers handler arbeidet mitt i stor grad om brannsikring av gamle dører, samt etterisolering med innervinduer, forteller Rekkedal.

VINDU INNENFOR: Innervinduer gir bedre isolasjon i hus med gamle ettlagsvinduer.

Isolasjonsgraden i gamle vinduer, med ettlags glass, er ikke god.I fredede bygninger – og andre hus der man ønsker å ta vare på de gamle vinduene – er det nå derfor vanlig å bedre isolasjonsegenskapene med ett— eller tolags innervinduer.

Da kan isolasjonsverdien komme ned på samme nivå som nye vinduer.

Les mer om

  1. Tips og triks
  2. Oppussing