Leker kjøpt i norske butikker skal i utgangspunktet være trygge og uten farlige stoffer. Likevel hender det at de inneholder ting de ikke skal.

– Kjemikalier i produkter er et økende problem, det skyldes særlig at forbruket vårt stadig øker. Det er på tide at norske myndigheter setter hverdagskjemikaler høyrere på dagsorden. Barn og unge er ekstra sårbare for skadelige kjemikaler og trenger et særlig vern, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

– Vi trenger mer tilsyn

Miljødirektoratet er på jevnlige kontroller både hos produsenter, importører og forhandlere for å se om lekene overholder kravene. Men kontrollene er bare stikkprøver, og sikrer dermed ikke et systematisk tilsyn.

Instefjord mener at myndighetene bør sette av flere ressurser til at man kan ha mer tilsyn av produktene. For tidligere tester og stikkprøver har vist at det er behov for å holde øye med leketøysmarkedet.

For tre år siden, til eksempel, gjennomførte Forbrukerrådet en stikkprøvetest fra norske lekebutikkhyller. Da fant de ulovlige giftstoffer i leker fra store, anerkjente lekebutikker, blant annet det ulovlige giftstoffet DEHP i et pennal fra Brio og i en leke-pil fra Ringo. Stoffet er forbudt i leker, fordi det skader forplantingsevnene og kan gi fosterskader.

Les også: Barna bør ikke lade lekene sine selv

Også en rapport fra svenske myndigheter fra 2013 vitner om et stort tilsynsbehov. Rapporten viste nemlig at 15 prosent av de 550 lekene de testet, inneholdt ulovlige stoffer.

– Så dette er et problem norske myndigheter må ta alvorlig, understreker fagdirektøren.

Unngå myke plastleker fra før 2007

Heldigvis er det visse ting norske forbrukere kan gjøre, for å redusere sjansen for at helseskadelige leker havner på barnas rom.

– En ting er å si nei takk til brukte, myke plastleker som er kjøpt før 2007, sier Instefjord og forklarer at det i 2007 ble innført forbud mot de farligste ftalatene i leker i både Norge og EU.

Les også: Seks fine barnerom som vil inspirere deg

Et annet tips er å kjøpe miljømerkede leker, for her er det tatt hensyn til både helse og miljø.

– Men dessverre finnes det ganske få miljømerkede leker på markedet, påpeker han.

Si nei takk til plastleker kjøpt før 2007.
Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

For dem som kjøper leker av gateselgere eller på marked i utlandet, har Forbrukerrådet et klart råd: Unngå å gjøre det.

– Her har myndighetene liten oversikt. Så det er større mulighet for at disse lekene inneholder farlige stoffer og at de er av dårlig kvalitet, understreker fagdirektøren.

Treleker ikke alltid bedre enn plast

Myke plastleker kan inneholde helseskadelige ftalater, klorparafiner, løsemidler eller andre helseskadelige leker, informerer Miljødirektoratet. Dessuten kan leker av myk plast, svart og myk gummi og svart lakk inneholde PAH, som er helse- og miljøskadelig. Klar hardplast kan inneholde rester av verstingstoffet bisfenol A, og hudkontakt med dette, kan føre til at stoffene tas opp i kroppen.

Les også: Disse lampene bør du aldri sette på barnerom

Men Instefjord påpeker at naturlige materialer ikke nødvendigvis er sunnere enn plast.

– Naturmaterialer kan inneholde skadelige stoffer som finnes i selve materialet, eller produktene kan være behandlet med maling eller lakk, sier han.

For eksempel kan verstingstoffene krom og bly forekomme i maling eller lakk.

Og nye leker laget av limte treprodukter kan inneholde formaldehyd, et allergifremmende stoff som kan være irriterende for hud, øyne og luftveier. Det er dessuten klassifisert som kreftfremkallende, ifølge Miljødirektoratet.

Vær obs på lim, tusjer og sminke

ErDet Farlig.no, som Miljødirektoratet står bak, skriver om typiske gjengangere norske forbrukere bør være spesielt obs på. Modellbyggesett, tusjer og kroppsmaling eller sminke er noen av disse.

I modelbyggesett er det ikke uvanlig at limet som følger med, inneholder løsemidler. Når dette fordamper, er sjansen stor for at barna puster det inn. Det kan føre til trøtthet og hodepine. Derfor er rådet at man alltid velger produkter uten løsemidler, eller eventuelt sørger for god utluftning under bruk.

Tusjer kan også inneholde skadelige løsemidler, tungmetaller og andre helsefarlige stoffer. De minste barna sutter ofte på tusjer og kan da få i seg uheldige stoffer. Miljødirektoratet anbefaler at man kjøper svanemerkedet tusjer, og helst vannbaserte produkter. Man bør også se til at barna ikke tegner og maler seg på huden, råder de.

Sminke, kroppsmaling og karnevalssminke til barn skal i følge forskriftene ikke føre til helsefare for barnet. Men likevel hender det at det inneholder verstingstoffene D4 og D5, samt ulike typer parabener, som er mistenkt for å kunne påvirke hormonbalansen. ErDetFarlig.no skriver derfor at man alltid bruker sminke, karnevalssminke og kroppsmaling som er beregnet til barn, som er CE-merket og som har innholdsfortegnelse.

Tips når du skal kjøpe leker

Finner du alternativer med miljømerkene Svanen og Blomsten, bør du velge dem.

Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav.

Ikke kjøp leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme.

Sjekk om leketøyet kan vaskes. Vask eller tørk av nye leker før de tas i bruk, spesielt dersom det er små barn som skal ha lekene. De putter dem gjerne i munnen.

Kjøp heller leker av god kvalitet enn billigprodukter på for eksempel på gatemarkeder. Billigproduktene går ofte fortere i stykker og skaper store avfallsmengder. Det er også større sannsynlighet for at disse produktene inneholder ulovlige stoffer.

Kilde: Miljødirektoratet, ErDetFarlig.no,