IMF: Boliglånsforskriften bør videreføres
Går ut 1. juli, men bør videreføres, mener Det internasjonale pengefondet.
Det internasjonale pengefondet (IMF) er i Norge for å legge frem sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk, noe som gjøres årlig.
Konklusjonen er at norsk økonomi nå har en sunn oppgang med høyere vekst og økende sysselsetting.
IMF peker likevel på at stigende boligpriser og høy gjeld i husholdningene utgjør en risiko for utviklingen i norsk økonomi. Pengefondet anbefaler derfor finansminister Siv Jensen videreføre boliglånsforskriften for å begrense risikoen i det finansielle systemet.
– Risiko for den finansielle stabiliteten
Den midlertidige boliglånsforskriften ble innført 1. januar 2017, som en reaksjon på de økte boligprisene særlig i sentrale strøk. Ingen skulle få låne mer enn fem ganger inntekten, og det ble lagt inn et krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo (se faktaboks).
Forskriften skal gjelde frem til 30. juni i år, og Finanstilsynet har foreslått ny forskrift.
– Jeg deler IMF-delegasjonens syn på at høy gjeld i husholdningene utgjør en risiko for den finansielle stabiliteten. Regjeringen har innført en rekke tiltak for å redusere denne risikoen. Vi tar også med oss IMFs betraktninger når vi senere i måneden legger frem vår vurdering av boliglånsforskriften, uttaler finansminister Jensen på regjeringens nettsider.
Boligprisstatistikken for mai viste at prisene steg nominelt med 1,0 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner gikk prisene opp med 1,1 prosent. Boligprisene steg i alle områder i Norge.
Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, mener IMFs vurdering av det norske boligmarkedet er mer balansert og innsiktsfullt enn tidligere år.
– Vi deler også IMFs råd om å videreføre boliglånsforskriften, men mener at den bør ha en utløpsdato to år frem i tid da permanente regler vil være for inngripende under mer normale omstendigheter, sier han.
Sterk boligprisvekst femte måned på rad: Hvorfor har markedet snudd?
Utfordringer frem i tid vil dempe veksten
Pengefondet trekker også frem at norsk økonomi står overfor langsiktige utfordringer, som aldring i befolkningen og lavere vekst i arbeidsproduktiviteten. Dette vil virke dempende på den økonomiske veksten fremover og legge press på offentlige finanser.
Delegasjonen argumenterer derfor for at en fremover bør konsolidere bruken av oljeinntekter og normalisere pengepolitikken.
– Jeg merker meg at IMF ønsker regjeringens innsats for å heve effektiviteten i offentlig sektor velkommen, samtidig som de i likhet med regjeringen peker på at innsatsen for å opprettholde høy yrkesdeltagelse må styrkes fremover, avslutter Jensen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at norsk økonomi vil vokse med 2,1 prosent i 2018, målt i brutto nasjonalprodukt. Det er en vesentlig nedjustering fra forrige anslag i mars, da de spådde en vekst på 2,4 prosent.
IMFs rapport kan leses i sin helhet her.
