Bolig

– Ofte er det deling av boligen som skaper mest hodebry ved skilsmisse

Det er ikke sikkert at halve boligen blir din etter skilsmisse.

Man må helt tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en lavere skilsmisserate enn i 2015, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Likevel valgte 9306 par å skille seg i løpet av fjoråret, mens 10 507 par tok ut separasjon.
  • Christine Gulbrandsen

Man må helt tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en lavere skilsmisserate enn i 2015, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Likevel, 9306 par valgte å skille seg i løpet av fjoråret, og 10.507 par tok ut separasjon.

– En skilsmisse kan gå knirkefritt hvis begge parter har et ønske om å avslutte samlivet på en ryddig måte, sier Andreas Poulsson, senioradvokat og spesialist på familierett og arv i Codex Advokat.

Men dessverre skal det lite til før et skilmisseoppgjør begynner å knirke, ifølge advokaten.

– Ofte er det deling av boligen som skaper mest hodebry ved en skilsmisse. Få har satt seg inn i lover og regler for deling. Mange ektefeller har heller aldri har snakket om hvordan verdier og bolig skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. Da kan man fort få seg noen overraskelser når skilsmissen er et faktum og man skal gjøre opp, sier Poulsson.

Les også Flytting er risky. Unngå at flyttelasset kommer i feil hender

Alt skal ikke nødvendigvis deles likt

Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie, dersom det ikke er inngått avtale om særeie. Felleseie betyr at formuen skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører.

Men det betyr ikke nødvendigvis at den skal deles likt.

– Det dere som ektefeller har opparbeidet sammen mens dere har vært gift, skal deles likt. Men det du gikk inn med, går du også ut med, og det kalles skjevdeling, forklarer han.

Men skjevdeling kan du kun kreve dersom du kan dokumentere hva du eide da du giftet deg, som for eksempel ved hjelp av bankutskrifter eller kjøpskontrakter. Vilkårene er videre at verdiene er i behold, og at de klart kan føres tilbake til midler du hadde fra før ekteskapet, eller at du har fått arv eller gave fra andre enn ektefellen i løpet av ekteskapet.

Felleseie eller særeie?

– Ved et skilsmisseoppgjør må man derfor først se på hvor stor andel hver av dere eier i eiendommen og deretter trekke fra den gjelden hver av dere er ansvarlige for, sier advokaten.

Gikk du for eksempel inn i ekteskapet med 50 prosent av kjøpesummen i egenkapital og etterpå har betalt halve lånekostnaden, så eier du tre fjerdedeler av boligen.

– Da kan du kjøpe ut din eks med verdien på den siste fjerdedelen, forklarer han.

– Eiendeler du ikke kan dokumentere som din eiendom ved ekteskapsinngåelse skal i utgangspunktet deles med en halvpart til hver når dere skilles, forklarer Poulsson.

Man må helt tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en lavere skilsmisserate enn i 2015, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Likevel valgte 9306 par å skille seg i løpet av fjoråret, mens 10 507 par tok ut separasjon.

Hva hadde du med inn i ekteskapet?

Ofte kan det være komplisert å vurdere skjevdelingsmidlene.

– Dersom pengene er blitt brukt til andre ting enn boligen, som for eksempel bil, innbo, forbruk eller ferier, kan det være vanskelig å si med sikkerhet hvor mye av skjevdelingsmidlene som er i behold. Det er dette som ofte fører til konflikter mellom partene, sier advokaten.

Har du for eksempel har brukt 250 000 kroner av dine skjevdelingsmidler på nytt bad for 15 år siden, kan det være vanskelig å si hvor mye av de verdiene som er i behold i dag.

Les også Dette regnestykket over flyttekostnader kan gi deg bakoversveis

– Eller dersom du har brukt skjevdelingsmidler til å bygge på boligen tilbake i tid og kvadratmeterprisen har steget mye etter det; hvor mye er skjevdelingsmidlene da verdt i dag? Slike tilfeller fører ofte til at ektefellene ikke blir enige om hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres, eksemplifiserer Poulsson.

En løsning kan bli en krone for en krone-tankegangen, altså at man tar med seg ut like mye som du har brukt.

– Dette er en enkel løsning som ofte kan fremstå som rettferdig, selv om den ikke nødvendigvis er helt juridisk korrekt. Men da slipper du å bruke mye tid og ressurser på å krangle om hvor mye av skjevdelingsmidlene som er i behold, sier han og forklarer at partene fritt kan avtale det de mener er en fornuftig løsning.

– Og er det barn involvert, kan det være vel verdt å svelge noen kameler for å sikre et lavt konfliktnivå også etter skilsmissen, råder han.

Man må helt tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en lavere skilsmisserate enn i 2015, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Likevel valgte 9306 par å skille seg i løpet av fjoråret, mens 10 507 par tok ut separasjon.

Krangler om boligpris

Poulsson forteller at en annen vanlig problemstilling, å bli enige om boligverdien man skal sette, når den ene parten skal kjøpe den andre ut.

– Da er det ofte slik at den som skal kjøpes ut, på egenhånd tar kontakt med eiendomsmegler eller takstmann med intensjon om å få satt prisen så høyt som mulig. Samtidig som den som skal kjøpe gjør det samme, men da med intensjon om å få satt prisen så lav som mulig.

Les også Disse boligene er det mest rift om blant de unge

Han sier at det er mye bedre om partene sammen kan innhente flere verdivurderinger og så regne seg frem til en gjennomsnittspris.

– Vi ser også at det er vanlig med konflikter når den ene parten flytter ut, mens den andre blir boende midlertidig i felles bolig. For den som flytter ut har krav på husleie fra den som blir boende, men det er ikke alle som blir enige hvor høy eller lav denne skal være, sier han.

Og dersom det er barn involvert, blir det fort ekstra vanskelig.

– Ofte argumenterer de som skal ha hovedomsorgen for barna, at de bør overta boligen siden det er best for barna – uten at økonomien nødvendigvis sier at det er gjennomførbart. Noen løser det ved at den ene blir boende i boligen til barna blir store, og at deler av skifteoppgjøret utsettes til barna har flyttet hjemmefra, avslutter han.

FAKTA:

Dette betyr jusen

Felleseie: Innebærer at ektefellenes samlede formuer er felleseie og skal likedeles ved skilsmisse, dersom annet ikke er avtalt eller det er grunnlag for skjevdeling.

Skjevdeling: Skjevdelingsmidler er de verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave i løpet av ekteskapet og som er i behold på skiftet. Ektefellene kan kreve at disse verdiene holdes utenfor delingen av felleseie ved skilsmisse.

Særeie: Særeie innebærer at det du eier eller senere erverver holdes utenfor delingen. Du kan på forhånd avtale særeie for hele eller deler av din formue.

Ektepakt: Dersom ektefellene skal gi hverandre større gaver, eller endre formuesordningen seg i mellom fra hovedregelen om likedeling, vil slike disposisjoner kun være gyldige når de er avtalt i ektepakt. Vilkårene for å opprette en gyldig ektepakt er nærmere angitt i ekteskapsloven § 54.

Kilde: jusinfo.no, DNB Eiendomsmarkedet, Codex Advokat Oslo

Les mer om

  1. Bolig
  2. Skilsmisse
  3. Abito