Ni nye planter forbys i år. Dette må du vite om du har dem i hagen.
Det kan være en utfordring å skille lovlige fra ulovlige.
Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.
Eksperten: Marianne E. Utengen, gartner og fagansvarlig i Det norske hageselskap
- Alle planter som har etablert seg i Norge etter 1800, blir risikovurdert av Artsdatabanken. De er samlet i Fremmedartslista 2018.
- Plantene på listen utgjør ulik risiko for naturmangfoldet i Norge. Vurderingene spenner fra ingen kjent risiko til svært høy risiko.
- 26 av de fremmede plantene er på forbudslisten. De regnes som fremmede, skadelige arter.
- Plantene på forbudslisten er ikke i salg lenger.
Ni nye planter forbys
Fra før er 17 planter på forbudslisten. Nå forbys i utgangspunktet ytterligere ni planter. Berlinerpoppel og skjørpil skulle egentlig med på forbudslisten, men er vurdert på nytt.
– På forbudslisten er verstingene fra fremmedartslista. Svartelisten er ikke et begrep man bruker lenger. Det at de er fremmede, betyr ikke at de er forbudte. Mange av dem både spiser og planter vi, sier Utengen.
Av de 2120 navngitte plantene på Fremmedartslista 2018, er det laget en forbudsliste med 26 planter som utgjør høyest risiko.
Vanskelig å skille fra hverandre
Mange av de nye plantene på forbudslisten er hageplanter, ifølge Utengen. En del av dem er vanskelige å skille fra andre, lignende planter som ikke er forbudt.
– Mange planter i samme slekt likner så mye på hverandre at de ikke enkelt kan artsbestemmes. Likevel kan det være stor forskjell på hvordan de opptrer. Noen har kjempestor reproduksjon, andre ikke. For eksempel har to Cotoneaster-slektninger, som kalles mispel på norsk, kommet med på forbudslisten. Samtidig er mange i samme planteslekt i handel og helt i orden å plante i hagen, sier Utengen.
Det kan være forvirrende for folk, tror hun. Samtidig vil du ikke få tak i de forbudte plantene på hagesenteret.
– Det nye reglementet har ikke tilbakevirkende kraft. Derfor er det ikke så viktig hva du har i hagen din, med mindre du skal dele plante med noen. Det er ikke lov, sier Utengen.
Forbudet gjelder både salg og å sette ut nye planter. Har du gullregn, men er usikker på hvilken art, bør du la være å dele den med andre, mener gartneren.
Dette er de nye plantene:
- Alaskakornell (Swida sericea)
- Alpegullregn (Laburnum alpinum)
- Balsampoppel (Populus balsamifera)
- Blomstermispel (Cotoneaster multiflorus)
- Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
- Grønnpil (Salix x fragilis)
- Gullregn (Laburnum anagyroides)
- Høstberberis (Berberis thunbergii)
- Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
Har du disse plantene i hagen?
– Du kan la de forbudte plantene være i hagen. Men si du har en høstberberis, en plante som fortrenger andre arter, kanskje kan du fjerne den for den gode sak? Vi kan alle gjøre et lite offer, sier Utengen.
Nevnte berberis er særlig problematisk fordi den har bær som fuglene spiser. Når fuglene gjør fra seg, kan planten havne hvor som helst. I avføringen er det frø som kan gi nye planter.
Et godt utgangspunkt er å holde egne planter innenfor gjerdet, mener Utengen. Man bør aldri kaste planter på for eksempel borettslagets fellesdump. Da kan plantene vandre rett ut i naturen. Derfor skal man også dekke til hengeren sin når man skal kaste planter på gjenbruksanlegget. Da fyker de ikke av hengeren på veien.
