Bolig

Etter syv år forelsket hun seg i Norge og kjente behovet for et hjem

Hos arkitekt Joana Sá Lima er selv taket svart. Se den unike norske boligen!

ARKITEKT: Joana Sa Lima er portugisisk og utdannet arkitekt. Hun startet opp Conditions, et skandinavisk magasin om arkitektur og urbanisme, og underviste på Arkitekthøyskolen, før hun fant sin plass: som partner i Comte Bureau. Foto: Elisabeth Aarhus

  • Annicken Vargel

FLYR HØYT: Høyt på veggen henger keramikkfugler fra Portugal. En gammel kommode og lampe, har fått selskap av stolen Acapulco. Foto: Elisabeth Aarhus

ØYET: Badet ble ikke pusset opp i denne omgang, men fikk en omgang blåmaling. Plakaten er av tysk opprinnelse, fra 30-tallet, og beskriver øyet. Foto: Elisabeth Aarhus

SPEIL: Det store konvekse speilet, Corinth, setter sitt preg på soverommet. I speilbildet ser man hvordan Joana har malt en del av rommet sort, for å skille av garderoben. Foto: Elisabeth Aarhus

SPANSK: På det lave teakmøbelet, står lampen Cesta, designet av spanske Miguel Milá i 1962, og produsert av Santa & Cole. Foto: Elisabeth Aarhus

SITTEPLASS: Benken ved vinduene har myke puter og tepper blitt et fint sted å sitte med en bok, eventuelt bare for å kikke ut vinduene. Foto: Elisabeth Aarhus

SVART/HVITT: Skapet langs veggen i stuen er i norsk teak, fra Eidsfjord Møbelfabrikk, kjøpt i en bruktbutikk i Oslo. Her ser man de tre største rommene på rad, og hvor effektfullt det er å variere fargen mellom de ulike rommene. Foto: Elisabeth Aarhus

BENK: Under vinduene har Joana montert en rekke med skap, og fått sydd en lang sittepute – slik at det også fungerer som en lang sittebenk. Foto: Elisabeth Aarhus

LYS: Stuen ligger på hjørnet av bygården, og har masse lys. Det blir understreket av lyse vegger og gulv, samt lett innredning. Foto: Elisabeth Aarhus

FLISER: I entreen har Joana Sa Lima lagt svarte og hvite fliser for å binde de ulike fargene og rommene sammen. Foto: Elisabeth Aarhus

DIXON: Spisestuen sett mot soverommet. Fra taket henger Silver Shade av Tom Dixon. Siden familien bor lagt unna, er bordet ofte dekket for middag med venner. Foto: Elisabeth Aarhus

LYSSATT: Gangen inn til kjøkkenet er malt halvt hvit og halvt svart, for å leke med fargebruken ellers i leiligheten og lage en overgang til det lyse kjøkkenet. Foto: Elisabeth Aarhus

MØRK: I den mørkmalte stuen er det ofte dekket til gjester. Bordet tilhørte bestefaren og er fraktet fra Portugal, og møblene er en blanding av norsk og portugisisk. Spisestuen er som en mørk liten hule, mellom den lyse stuen og soverommet. Foto: Elisabeth Aarhus

SORT MOT SORT: Den gamle rundovnen passer godt inn i det svarte landskapet. På veggen henger to teakhyller, med portugisisk keramikk og service. Foto: Elisabeth Aarhus

MIX: Den svarte kjøkkeninnredningen er fra Ikea. Speilflisene er Mirror Tiles fra Platinum, skuffeknottene er kjøpt i en gammel butikk i Portugal. Foto: Elisabeth Aarhus

SPEILFLISER: Over kjøkkenbenken har Joana Sa Lima montert speilfliser som åpner opp rommet og blir som et ekstra vindu med lys. Foto: Elisabeth Aarhus

Joana Sá Lima forlot Portugal da hun var 21 år, for å studere arkitektur. Hun har vært på reise siden.

— Jeg begynte med studier i Italia og Tyskland, og så fortsatt jeg bare å bevege meg nordover, sier Joana og ler.

Men først et lite stopp i Amsterdam, hvor hun jobbet hos OMA – som fikk oppgaven med å tegne det nye danske arkitektursenteret, som skal ligge rett ved Den Sorte Diamant i København.

SVART/HVITT: Skapet langs veggen i stuen er i norsk teak, fra Eidsfjord Møbelfabrikk, kjøpt i en bruktbutikk i Oslo. Her ser man de tre største rommene på rad, og hvor effektfullt det er å variere fargen mellom de ulike rommene. Foto: Elisabeth Aarhus

— Men etter en stund kom den økonomiske krisen, og mange store selskap fikk problemer.Det var da hun kikket mot Norge.

BENK: Under vinduene har Joana montert en rekke med skap, og fått sydd en lang sittepute – slik at det også fungerer som en lang sittebenk. Foto: Elisabeth Aarhus

— Jeg hadde en stund tenkt på å lage et magasin, og kikket meg først rundt i København – men de hadde allerede mange lignende ting der. Så da ble det Norge, for her var det mye å jobbe med.

LYS: Stuen ligger på hjørnet av bygården, og har masse lys. Det blir understreket av lyse vegger og gulv, samt lett innredning. Foto: Elisabeth Aarhus

Urbanisme

FLYR HØYT: Høyt på veggen henger keramikkfugler fra Portugal. En gammel kommode og lampe, har fått selskap av stolen Acapulco. Foto: Elisabeth Aarhus

Hun startet opp magasinet Conditions, et skandinavisk magasin om arkitektur og urbanisme, og underviste på Arkitekthøyskolen, før hun fant sin plass: som partner i Comte Bureau.

SPANSK: På det lave teakmøbelet, står lampen Cesta, designet av spanske Miguel Milá i 1962, og produsert av Santa & Cole. Foto: Elisabeth Aarhus

Ikke et typisk arkitektbyrå, men et kontor som leverer erfaringsbasert design.

SPEILFLISER: Over kjøkkenbenken har Joana Sa Lima montert speilfliser som åpner opp rommet og blir som et ekstra vindu med lys. Foto: Elisabeth Aarhus

— De to andre partnerne, Øystein Evensen og Erlend Nyhammer, er sosiologer. Kort fortalt er det vi gjør først og fremst å kartlegge hva kunden har behov for, så legger vi en strategi – og iverksetter den. Vi jobber med alt fra totalkonsept for nye merkevarer, til løsninger for UDI.Comte Bureau ble etablert i 2008, og jobbet da med forskning innen forbrukeradferd for å identifisere og designe løsninger som kan gi best mulig uttelling for kunder, brukere og publikum.

Da Joana Sá Lima ble med i 2013 utvidet de til konseptutvikling, og kontoret er nå et tverrfaglig nettverk av sosiologer, servicedesignere, grafiske designere, it-utviklere og arkitekter.

- Er det veldig annerledes fra hvordan du jobbet i et rent arkitektkontor?

— Som arkitekt har man en del kunnskap om de man skal tilrettelegge for, men det er ofte små biter som blir litt tilfeldig satt sammen – i motsetning til arbeidet nå, som er basert på forskning og fakta, sier Joana Sá Lima.

- Jeg tror at arbeidet med magasinet fikk meg til å innse at det finnes nok av gode intensjoner i arkitekturbransjen, men ikke så mye fakta å forholde seg til. Det er veldig vanskelig, spesielt om man jobber internasjonalt, å virkelig vite noe om de sosiale forholdene til menneskene man planlegger for.

Har du tips om boligsaker? Send oss en mail!

Hvitt og svart

Det var jobben i Comte Bureau som gjorde at hun for alvor slo røtter her, forelsket seg i Norge og kjente behovet for et hjem.

Så syv år etter at hun kom til Oslo, fikk hun alle tingene sine lastet inn i en container i Portugal – og sendt nordover. Hun flyttet to etasjer ned i en bygård på Bislett, og totalrenoverte sitt nye hjem.

— Studenter hadde bodd i leiligheten i mange år, og det så ganske forferdelig ut, sier Joana.

Men i motsetning til mange, som ville ha brukt lang tid på å bo seg inn og planlegge oppussingen av en hel leilighet – var valgene ganske enkle for Joana.

— Jeg er en monokrom person. Bare se bort på garderoben min, alt jeg har er svart.

Og dermed sa mye seg selv. – Det ble hvitt og svart.

— Da jeg kom inn leiligheten første gang, og så at den hadde tre rom som ligger etter hverandre, så tenkte jeg med en gang at det midterste rommet kunne være veldig mørkt, mens de to andre kunne være lyse.

Og for å understreke volumet i rommene, så malte hun alt – inkludert lister, vinduer og tak.

— Det gir en helt annen følelse enn om bare veggene er malt, sier Joana.

På soverommet har hun brukt svart og hvitt for å dele rommet inn i ulike soner – klærne har fått en svart ramme, som gjør at plassen for garderoben blir stramt definert. I entreen finnes samme spill med svart og hvitt, med sjakkmønsteret gulv, mens korridoren inn til kjøkkenet er blitt malt halvt om halvt; en svart og en hvit vegg.

— En stor fordel med å bruke hvitt og svart som base, er at alle andre farger passer inn. Jeg har egentlig ganske mange ulike farger i stuen, men det virker ikke slik – på grunn av den gjennomgående basen.

Mange minner

Mange av gjenstandene i leiligheten var om bord i containeren fra Portugal, og spesielt står bestefarens møbler hennes hjerte nær.

— Jeg liker å omgi meg med mange minner, jeg liker å samle.

Siden hennes egen familie er langt unna, har hennes venner i Norge måttet ta over noe av deres oppgave. Og hver uke inviterer Joana folk hjem på middag, i den mørke spisestuen.

— Jeg savner familien min, så jeg må holde vennene mine nær meg.

Men selv om familien er langt unna, ser hun dem ofte.

— Jeg drar hjem til Portugal omtrent hver måned. Jeg må se familien min og ta med meg de tingene jeg savner.

- Som hva da for eksempel?

- Nå kommer du til å le. Jeg tar med meg Bacalao.

Les også:

  1. Les også

    At hun leier stopper henne ikke fra å pusse opp i blant

  2. Les også

    Alt du trenger er neglelakk, vann og en tannpirker

  3. Les også

    - Det kan jo virke litt ekstremt. Egentlig er jeg ganske rotete av meg

  4. Les også

    Dette er årets mest moderne lamper

Les mer om

  1. Design
  2. Interiør
  3. Bolig
  4. Hjemme hos

Flere artikler

  1. BOLIG
    Publisert:

    Mørke vegger, tak og lister: – Jeg var litt skeptisk. Lister og vinduskarmer skal jo liksom være hvite.

  2. BOLIG
    Publisert:

    I dette hjemmet er det ingen hvite vegger. - Jeg ønsker ikke å ha det samme som alle andre

  3. BOLIG
    Publisert:

    Interiørdommerens favoritter: – Mange innreder veldig likt

  4. BOLIG
    Publisert:

    Enkelt, fargerikt og praktisk: – Vi falt pladask første gangen vi besøkte tomten

  5. BOLIG
    Publisert:

    Utenpå er huset enkelt og minimalistisk. Inne er det fargerikt og spennende.

  6. BOLIG
    Publisert:

    May Sissel Galstad (49) stortrives med å leie: – Jeg ser ingen grunn til å kjøpe noe eget