Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården

De har aldri angret. Linda Fossen og Øyvind Horvei omskapte gården til en landlig oase – for dyr og mennesker.

Alpakkaene strekker på halsen før de bøyer hodet og tar en jafs med saftig, grønt gress.

I inngjerdingen bortenfor løper en spretten gjeng med kasjmirgeiter.

Førstemann bort til gjerdet får den største geitramsen.Før var det ufremkommelig her. Nå er det blitt åpne beitemarker og god plass til urter, grønnsaker og frukttrær.

Sjekk hva du bør kaste:

— Noen mente vi var for gamle

Sammen med dyrene har Linda Fossen og Øyvind Horvei gjort en skikkelig ryddejobb etter at de kjøpe Storegården på Ask på Askøy utenfor Bergen for seks år siden.

Da bodde de i byen, men drømte om noe annet.

— Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården. Noen mente at vi var for gamle til å begi oss ut på noe sånt. Men vi har aldri angret. Vi liker oss veldig godt her, sier Linda Fossen.

Selv har hun byttet ut kontorjobb med å drive gård og alpakkabutikk. Øyvind Horvei er ingeniør og ukependler til Molde.

Ingen av dem hadde erfaring med gårdsdrift, så de har lært masse underveis. Pusset opp og flyttet inn i menighetshus:

Nansen bodde i nabohuset

Fra 1800-tallet og frem til 1980-tallet var det hagebruk på gården. Da ble det dyrket planter og blomster for salg på torget i byen. Nansen har også bodd i nabohuset en sommer. Her prikket han inn polfarerformen ved å svømme over Byfjorden til Bergen, sies det.

For at blomster og planter skulle få god jord, var det viktig med gjødsel.Kloakk fra utedoene i Bergen ble fraktet over fjorden og kjørt opp på gården i traller trukket av hester.

Herfra ble den slengt utover jordene. Akkurat denne gjødselen har ført til noen litt spesielle funn i jorden.

— Når vi graver i jorden, finner vi ofte små medisinflasker og potteskår. Når medisinglassene var tomme, var det trolig vanlig å kaste dem i utedoen, sier Linda.

Flytter du ofte?

Lilla asparges

På den sletten mellom huset og beiteområdene er det laget en stor urte— og grønnsakshage.

Rad på rad med små stilker stikker opp av jorden i den ene enden av hagen.

De er grønne, og noen er lilla. Linda har nettopp plukket dagens avling.

— Hvis det er sol, kan aspargesen vokste ti centimeter på en dag. Vi har også noen lilla asparges. De smaker det samme, men de lilla skal være enda sunnere fordi det er flere antioksidanter i dem grunnet fargen, sier Linda. Sjekk hvordan det kan gjøres:

Balsam i salmeboken

Aspargesen leverer de til Bakstehuset på Ask og til restauranten Bare i Bergen.

Grønnsaken klarer seg fint i det kalde klimaet.— Asparges fungerer som en staude og man kan høste fra den i 10 til 15 år, forteller Linda.

I rekkene bortenfor er det mange ulike urter. Urteplanter og andre vekster er også plassert ellers i den store hagen. Hver av urtene har sine historier.Planten balsam har en sterk lukt, noe som gjorde at den før i tiden hadde en spesiell funksjon.

— Balsambladene ble lagt inne i salmebøkene. Det gjorde at de luktet godt. I kirkene kom det gjerne masse folk, og det var ikke vanlig å vaske seg så ofte. Så derfor viktig med noe som luktet godt, sier Linda og ler. Trebarnsfamilie med hjem fritt for rot:

Ekte grindbygging

Øyvind Horvei har satt opp en rekke småhus på gården. Her er hus til dyr og til oppbevaring.

Alt er laget i sveitserstil som husene på gården.

Noen av de små husene er også laget med grindbygging.Det er en tradisjonell byggemåte på Vestlandet der solid tømmer er skjelettet, mens tynne bord legges utenpå.

En slik konstruksjon tåler mye friskt og vått vær.

Det solide tømmeret tåler alt, mens det er lett å skifte ut bordene om de blir slitt.Hovedhuset på gården er bygd i 1910. De to utstikkene på baksiden av huset har Øyvind og Linda bygget på.

— Inne i hovedhuset har vi ikke tenkt spesielt på interiør. Det er ute vi lever livene våre, og så liker vi å ta vare på det gamle, sier Linda Fossen. Ikke la deg lure:

Reddet falleferdig hus

Det lille huset på gården var helt råttent og de forrige eierne hadde tenkt til å rive det.Øyvind og Linda ville det annerledes. De skiftet ut alt det ødelagt og klarte å bevare huset.

Nå kommer slektninger av dem som drev hagebruket her frem til 80-tallet, på besøk for å mimre tilbake til somre på 50 -, 60— og 70-tallet.

Huset har også vært feriested for mange bergensere.

Her leide gårdeierne ut rom til dem som ønsket en ferie på landet.Nå skal Øyvind og Linda bruke det som gjesterom for sine barn og barnebarn.

Du store alpakkaI den ene delen av det gamle huset har Linda åpnet butikk og selger alpakkaprodukter.

Hun har også designet en kjole laget av alpakkaull.Butikken holder åpent fra september og ut februar, men åpner på forespørsel også om sommeren.

Når det er julemarked, kommer det ekstra mange hit, både til butikken, og for å hilse på dyrene. Forrige jul var det hele 3000 personer innom. Derfor fungerte det ikke:

Nye planer

De to har gjort dystre spådommer til skamme.

Nå er første kapittel i omgjøringen av gården ferdig, og det ble en suksess.

Men Linda og Øyvind gir seg ikke der. De har mange nye prosjekter på blokken.

— Nede i den gamle fyrkjelleren lurer vi på om vi skal lage ølbryggeri, eller keramikkverksted. Og ungene vil ha kino, sier Linda og ler. Liker du hjemmehos-reportasjer? Sjekk ut disse utvalgte hjemmene: