Annonsørinnhold

Regnskogen har eksistert i over 60 millioner år. Den er hjemmet til opptil 80 prosent av alle dyr og planter på jorden.

Foto: Araquém Alcântara

Regnskogen fanger og lagrer minst 1000 milliarder tonn CO2. Dette tilsvarer Norges totale utslipp i 20.000 år.

Foto: Araquém Alcântara

70 prosent av kreftmedisiner med virkestoffer fra planter, kommer fra planter som kun finnes i regnskogen.

Foto: Regnskogfondet

Men nå kan det være slutt.

Foto: Araquém Alcântara

Hvert sjette sekund forsvinner regnskog tilsvarende en fotballbane – for at vi skal få kjøtt, soya, palmeolje og tømmer.

Foto: Araquém Alcântara

Derfor må regnskogen reddes

Vi kan ikke la det skje:

Foto: Thomas Marent

– Til nå har menneskene rasert et regnskogsområde større enn hele EU, Storbritannia, Norge, Island og Sveits til sammen. Det meste har skjedd de siste 50 årene, forteller Anders Krogh (47), spesialrådgiver i Regnskogfondet.

Han har nettopp kommet hjem fra verdens største regnskog, Amazonas. Sammen med urbefolkningen, allierte og partnere har Krogh forsøkt å legge en livsviktig plan: Hvordan kan vi beskytte den gjenværende regnskogen og hjemmet til så mange?

Det er ikke første gang Krogh besøker regnskogen. Allerede i 1999 tok han turen for første gang - en tur som viste seg å bli svært betydningsfull.

I ett år bodde han sammen med urfolk i Peru, et samfunn som i tusenvis av år har levd i, og av, regnskogen uten å ødelegge den. Men han innså etter hvert at det var fra Norge han best kunne hjelpe.

Siden har han jobbet i Regnskogfondet som har samme visjon som han satte seg for mange år siden: Å beskytte regnskogen og menneskene som har levd der i generasjoner.

Anders Krogh.

VIKTIG ARBEID: Anders Krogh kom nylig hjem fra en stor samling i Peruansk Amazonas i regi av Regnskogfondet. Her avbildet med den lokale befolkningen Foto: Regnskogfondet.

– To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er nå fullstendig utslettet eller delvis ødelagt. Hvis vi virkelig vil bremse den globale oppvarmingen som påvirker oss alle, er det ingen vei utenom å stanse raseringen.

– Hele 6–8 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra rasering av tropisk regnskog. Det er mer enn fra alle biler og fly til sammen, forteller Krogh.

Trærne i regnskogen gjør en viktig jobb med å fange opp CO2 fra atmosfæren og lagre karbon. Når trærne hogges frigjøres klimagassen og slippes ut i luften vi puster. Utslippene er i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig.

– Videre er det like viktig å unngå at vi når et vippepunkt der de siste store regnskogsområdene kollapser på grunn av redusert nedbør som følge av avskogingen. Forskning viser at vi kan nærme oss et slikt vippepunkt i Amazonas og på øya Borneo, sier han og fortsetter:

– Regnskogen vil da konverteres til savanne på skremmende kort tid uten at vi kan stoppe det. Da vil de fleste planter og dyr på jorden forsvinne og verdens mest unike økosystem vil være borte for alltid, sier Krogh.

Vil du redde regnskogen? Bli regnskogvokter her

REGNSKOGEN SOM HJEM: 260 millioner mennesker lever i dag i verdens regnskoger. Om lag 60 millioner av disse er urfolk. Foto: Araquém Alcântara

Regnskogen ligger som et grønt belte rundt ekvator. Opprinnelig dekket den tropiske regnskogen 9,7 prosent av jordens landareal. I dag er det redusert til 6,4 prosent. Hovedgrunnen til raseringen er produksjon av kjøtt, soya, palmeolje og tømmer. Dette er populære råvarer med global etterspørsel, også i nord.

De som står bak avskogingen er ofte store kommersielle selskaper.

Amazonas i Sør-Amerika er verdens største regnskog. På bildet nedenfor kan du se hvor mye skogen har minsket fra førindustriell tid og fram til 2018.

SAMMENLIGN BILDENE FRA AMAZONAS VED Å DRA PILENE FREM OG TILBAKE

Verdens regnskoger er livsgrunnlaget for 260 millioner mennesker. 60 millioner av disse er urfolk, blant annet Wajapi-indianerne i Brasil som vist på bildet over. Urfolk er gjerne de opprinnelige innbyggerne i et område, ofte med egne kulturer, skikker, tradisjoner og helt unike språk. I Amazonas er det spor etter nomadiske samfunn så langt som 13.000 år tilbake.

Når regnskogen forsvinner, forsvinner også livsgrunnlaget til disse menneskene.

Den unike regnskogen

Foto: Araquém Alcântara

Foto: Geir Erichsrud/Regnskogfondet

Den tropiske regnskogen er jordens skattkammer av liv. Selv om den kun dekker 6,4 prosent av landjorden, finnes over halvparten av jordens kjente dyrearter i regnskogen. Forskere anslår at opptill 80 prosent av alle jordens dyre- og plantearter lever her.

Her bor det alt fra små trespissmus og villsvin til sumatratigere og fjellgorillaer.

Men mange er utryddingstruet. Verdens dyrebestander har blitt redusert med alarmerende 69% siden 1970! En av de viktigste årsakene er ødeleggelse av regnskogen og arealendringer i dyrenes leveområder. Blant de utryddingstruende artene finner vi orangutangen, sumatratigeren, borneoelefanten og fjellgorillaen.

Rikt dyreliv

Foto: Araquém Alcântara

Foto: Thomas Marent

Regnskogen bryter også med de vanlige reglene for nedbør. Trærne produserer nemlig sitt eget regn! Det sendes mer vann opp i atmosfæren i form av fordamping fra blader, enn det som renner ut i havet fra verdens største elvesystem, Amazonas.

Dette vannet kommer ned igjen i form av regn. Nedbøren føres langt utover eget område, i form av flygende elver. Denne nedbøren er avgjørende viktig både for klima og matsikkerhet. Om vi ikke stanser avskogingen risikerer vi at deler av verdens matsystem kollapser. Vi ser allerede tegn til denne kollapsen. Dette vil også ramme nordmenn.

Flygende elver

Regnskogfondets viktige arbeid

Regnskogfondet ble opprettet i 1989 og har siden den gang kjempet for regnskogen.

– Regnskogfondet i Norge beskytter i dag et totalt areal med regnskog som er nesten like stort som Norge og Sverige til sammen. Dette betyr at vi hvert år avverger CO2-utslipp tilsvarende 1,5 ganger Norges totale årlige utslipp, i tillegg til å bevare hjemmene til dyr og mennesker, forteller Krogh.

I fjor bidro Regnskogfondet til seier og eierskap av land for isolerte urfolk i Peru. I 2020 resulterte arbeidet deres i at palmeolje forsvant i biodrivstoff på norske veier. Det er også Regnskogfondet som førte til at 70 prosent av palmeoljen forsvant fra norske matvarer. Dette er kun noen få av mange seiere.

–Det er bevist at bevaring av regnskogen er mest effektiv når forvaltningen skjer av lokalsamfunnet selv. Vi jobber derfor med å gi støtte og opplæring i lover og regler slik at menneskene som bor der selv kan stoppe ulovlige tømmerhuggere, forteller Krogh.

I november i år økte håpet for regnskogen. Da kom den viktige nyheten om at Lula var valgt som ny president i Brasil. I motsetning til sin forgjenger Bolsonaro er han sterkt imot avskoging.

Likevel er regnskogens fremtid usikker.

PALMEOLJE: Det er lett å se forskjell på regnskog til venstre og palmeoljetrær til høyre. Foto: Regnskogfondet

DAVID MOT GOLIAT?: En enslig demonstrant kjemper for å bevare regnskogen. Foto: Stefan Kistler/Regnskogfondet

– Selv om vi ser en positiv utvikling i enkelte viktige regnskogsland har den årlige avskogingen økt de siste årene på verdensbasis. Det begynner virkelig å haste dersom vi skal klare å redde denne helt unike skogen, sier Krogh.

– Men jeg har tro på at vi skal få det til sammen. Det gir meg motivasjon til å jobbe med dette hver eneste dag, avslutter Krogh.

Ønsker du å bidra?

I dag har Regnskogfondet rundt 10.000 digitale regnskogvoktere rundt om i Norge. Som regnskogvokter bidrar du i kampen med å beholde den unike skogen.

Lite betyr mye. Du kan bidra til å gjøre en forskjell.

250 kroner pr måned =
Bevarer 600 trær i ett år

600 trær tilsvarer det årlige utslippet til 105 nordmenn.

Ønsker du å vippse? Vipps valgfritt beløp til 33333 eller bli fastgiver via Vipps her.
Tusen takk!

Til toppen

Produsert av Schibsted Partnerstudio for Regnskogfondet

Journalistene og redaksjonene i Schibsteds medier har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
Schibsted Partnerstudio
©2023 Schibsted | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies).